Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Transkript

1 Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013

2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk & Co. A.s. Arendal om å foreta en undersøkelse av det biologiske mangfoldet i forbindelse reguleringsplan for Langesand, Gnr. 6/bnr. 50, 56,68 og 70 Tvedestrand kommune. Førstekonservator Per Arvid Åsen og førstekonservator Roar Solheim står faglig ansvarlig for hhv. botanikk og zoologi ved Agder naturmuseum. Vi takker med dette for et hyggelig samarbeid, og for oppdraget. Med vennlig hilsen Sigmund Spjelkavik Direktør Asbjørn Lie Konsulent 2

3 Sammendrag og konklusjoner Reguleringsplanen består av to adskilte områder, jf. kart 2. I området nærmest sjøen er de største biologiske verdiene/viktigste naturtypene knyttet til nærområdene til Langesandhuset. Her finnes det mange gamle lauvingstrær av ask, men også et gammelt almetre. Disse gamle trærne står i tilknytning til den gamle Langesandsveien, og anbefales skjøttet som et kulturlandskap, og som naturtypen «høstingsskog» (område A i kartet nedenfor, se bildene 3-11). Alm og aks står på lita over sjeldne og truete arter i Norge som «nær truet». Mange av disse trærne er nylig fristilt/ryddet fram, noe som er positivt med tanke på å skjøtte området som en «høstingsskog». Ved D står det ei gruppe med gamle lindetrær. Den rikeste karplantefloraen finnes knyttet til område A. Det vokser mye blåveis i og ved veien. Blåveis er en kalkindikator, og det betyr at det kan finnes andre sjeldne arter av f.eks. sopp, i området. Det finnes et lite granplantefelt i kanten av veien. Vi anbefaler at dette fjernes. Det står ei gammel stubbelauvet lind i bratthenget ned mot sjøen (område B i kartet nedenfor, se også bildene 20 og 21). Denne bør tas vare på i reguleringsplanen. Det er ikke registrert naturtyper av høy verdi i strandområdet, likevel er strandeng og sandstrender sjeldne inne i fjordsystemet. Vi mener at sandstranda i sjøkanten har lokal verdi (område C i kartet nedenfor, se bilde 19). 3

4 1 Innledning Reguleringsplanområdet ligger på vestsida av Tvedestrandsfjorden, sør for Tvedestrand by, se kart 1 nedenfor. Reguleringsplanområdet består av to teiger. Teigen som ligger ned mot sjøen omfatter et lite småbruk (husmannsplass), som grenser inn til et nyere boligområde, noen hytter og spredt bebyggelse. Teigen på vestsida av fylkesvei 410 er en ren skogteig, som grenser inn til ei boligtomt, se kart 2. Reguleringsplanen omfatter mindre sjøarealer. Planen omfatter Gårds- og bruksnummer: 6/50,56,60,70. Kart 1 Rød markering angir plasseringen av reguleringsplanen. 4

5 Kart 2 Kartet viser avgrensingen av planområdet. 2. Materiale og metode Området ble undersøkt i felt 6. november Det ble laget ei planteliste, og samlet inn noen karplanter, moser og lav til Agderherbariet. Status for biologisk mangfold i området er hentet gjennom Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase og Artsdatabankens artskart. Områdebeskrivelsen og registreringene baserer seg på notater knyttet til veipunkter markert med GPS (Garmin GPSmaps60CSx) under feltarbeidet, se kart 3. Sjøarealene er ikke undersøkt, fordi forholdet til båtplasser er avklart i en undersøkelse i forbindelse med Stakketoa naturreservat (Lie 2013). 3. Resultater 3.1 Status Naturtyper og vegetasjon Naturtyper og vegetasjon Biologisk mangfold og verdisetting av områder baserer seg på håndbok utgitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN håndbok 13), som beskriver og gir kriterier for hva som skal registreres av naturområder, og hvordan disse skal verdisettes. 5

6 Kart 3 Naturtyper knyttet til nærområdene til reguleringsplanen: A, B og D er registrert som bløtbunnsområder i strandsonen og verdisatt som «viktig». E, F: yngleområder for torsk, lyr, piggvar og rødspette. C: Spill/parringsområde for storfugl. Artsobservasjoner Det er ingen artsobservasjoner direkte knyttet til reguleringsplanen, men det forekommer litt fugleobservasjoner, trolig knyttet til en foringsplass i nærliggende bebyggelse. Det er ei karplanteregistrering, parkslirekne, trolig i tilknytning til veikant like ved planområdet. Parkslirekne er svartelistet, og er vurdert å ha «svært høy risiko». 6

7 3.2 Egne registreringer Kart 3 Veipunktene viser ruta som ble gått i felt. Innsamlinger og områdebeskrivelser er knyttet til veipunktene. Kart 4 Stiplet rød linje viser den gamle Langesandsveien. Bokstavene A-K henviser til teksten. 7

8 Bildene 1 til 22 er tatt i regulerinsplanområdet nærmest sjøen. Øvrige bilder er tatt på vestsida av rv 410. Bilde 1 og 2 (4351, 4352) Området bærer tydelig preg av å ha vært et åpnere kulturlandskap med steingjerder. I dag er området grodd til med skog. Område A i kart 4. Bilde 3 og 4 (4353, 4161) I tilknytning til den gamle Langesandsveien og kulturlandskapet i tilknytning til nærområdene bak Langesandshuset, vokser mye blåveis (bilde 3). Her vokser det det også løvskog (bilde 4, I i kart 4) Bilde 5, 6 og 7 (4354, 4355, 4356) Langs den gamle Langesandsveien står det flere gamle alm (bilde 5) og ask (bilde 6). Det er en rik moseflora knyttet til de gamle lauvingstrærne. Ved rota av den gamle aska (bilde 6) vokser det blåveis (bilde 7). Disse trærne står mellom B og C i kart 4. 8

9 Bilde 8, 9 og 10 (4357, 4358, 4359) Nærmere Langesandshuset står det flere gamle lauvingstrær av ask. Som det framgår av bildene er disse i ferd med og ryddes fram. Område C i kart 4. Bilde 11 og 12 (4360, 4363) I kanten av det åpne jordet/plenen bak Langesandshuset (bilde 12) står det ei gruppe med gammel lind (bilde 11, område D i kart 4). Bilde 13 og 14 (4364, 4365) Utsikten fra heia nærmest sjøen. Skogen er nylig tynnet kraftig. Område E i kart 4. 9

10 Bilde 15 og 16 (4366, 4367) Ned mot sjøen vokser det litt løvskog (bilde 15, område G i kart 4), skogen i bakkant er nylig tynnet (bilde 16, område G og F i kart 4). Bilde 18 og 19 (4368, 4371) Det er satt igjen ei større eik i grenseområdet ved steingjerdet i nord (bilde 18). Bilde 19 viser strandområdet langs fjorden, med løvskog bakenfor. Bilde 20 og 21 (4370, 4371) I bratthenget bak løvskogen ved stranda står det ei gammel lauvingsstue av lind. (Område F i kart 4). 10

11 Bilde 22 og 23 (4373, 4375) Langesandshuset med en eplehage og plen i forkant (bilde 22). Bilde 23 viser et typisk skogsinteriør i regulerinsplanområdet på vestsida av rv 410 (område J i kart 4). Bilde 24 og 25 (4376, 4377) Bilde 24 viser skogsinteriør fra område J i kart 4 og bilde 25 er fra område K. Vegetasjon Vegetasjonen er typisk for kyststrøkene i området med furuheier med røsslyng, nakne berg og med innslag av eik - knausskog. Rundt Langesandhuset finnes det en del edelløvskogstrær som ask, alm, spisslønn, vintereik og lind. I strandkanten finnes det ei lita sandstrand med litt havstrandsvegetasjon dominert av rødsvingel, med litt krypkvein og enkeltplanter av krushøymole. Vegetasjonstypen, øvre salteng (U5), rødsvingel-utforming (U5c) beskriver vegetasjonen nærmest. Løvskogen ned mot stranda består av bjørk, eik, osp, hassel og gran, er vanskelig å plassere som spesiell vegetasjonstype. Skogen på vestsida av rv 410 er dominert av furu, med innslag av bjørk og litt eik. Vegetasjonstypen varierer mellom bærlyngskog og blåbærskog. I fuktigere partier finnes litt trollhegg med litt myrvegetasjon med blåtopp, rome og pors. Naturtyper Det viktigste området finnes i bakkant av Langesandhuset og langs nedre del av Langesandsveien. De gamle asketrærne er ryddet fra, og området framstår nærmest som naturtypen «høstingsskog». Dersom dette området får utvikle seg fritt, er naturtypen «rik edelløvskog». Selv om området er lite kan dette området verdisettes som «viktig» som naturtypen «høstingsskog» (område B-C i kart 4). Den gamle stubbelauvede linda (kan ikke registreres som «høstingsskog», men bør registreres 11

12 som naturtypen «store gamle trær» (område F i kart 4). Det er ikke gjort noen spesielle artsregistreringer knyttet til treet. Det kreves grundigere undersøkelser, dersom treet skal verdisettes. Den lille sandstranda ved fjorden er liten og uten noen spesiell vegetasjon eller spesielle arter. Sandstrand er mindre vanlig i området, så stranda kan ses på som naturtypen «sandstrand» med lokal verdi. Sjøarealene som inngår i denne reguleringsplanen er ikke undersøkt. Men forholdet i båthavn/båtplasser er avklart i en egen rapport i tilknytning til Stakketoa naturreservat litt lenger nord i fjorden (Lie 2013). Arter Karplanter Det ble registrert rundt 70 arter av karplanter i regulerinsplanområdet. Alm og ask ble registrert like ved småbruket (Langesandshuset). Disse står på lista over sjeldneog truete arter som «nær truet». Her ble det også funnet litt rikere flora med blåveis, fingerstarr, svartburkne, markjordbær, skogfiol og gjerdevikke. I veikanten i kant av reguleringsplanen, stod det et par busker med berberis. Artene som er registrert i barskogen er vanlige og karakteristiske for området. Fremmede arter av karplanter. Det er plantet inn litt gran (i kanten av Langesandveien). Det ble registrert arter som gravmyrt (ved Langesandshuset) og litt hageberberis. Fugl Fugl ble notert under befaringen. Vanlige og typiske arter for årstid og sted er gjengitt i tabellen nedenfor. Blåmeis Grønnfink Ringdue Skjære Dompap Kjøttmeis Rødstupe Svartmeis Flaggspett Kråke Sidensvans Trekryper Gjerdesmett 12

13 5 Litteratur Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok utgave 2006 (oppdatert 2007). Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Lie, A Stakketoa naturreservat. Tvedestrand kommune. Småbåthavn effekter på hekkende fugl. Feltarbeid Notat Capnova AS. 15s. Lenker til databaser Miljødirektoratets Naturbase: Artsdatabanken, artskart og rødlistebase: 13