Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper
|
|
- Gro Langeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009
2 Forord Vi (Michaelsen Biometrika) fikk tildelt 9500 kr (tilsvarende søknadsummen) fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til å gjennomgå edelløvskog med tanke på beiteskader og spredning av platanlønn. Dette er en kortfattet rapport som oppsummerer innsats og resultater og gir anbefaling om hvilke områder som bør følges opp videre. Vi takker for støtten. Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Forsidebildet: Gammel ringbarket alm ved Lotestranda (Lotsstranda), Eid kommune. Foto: Oddvar Olsen. 2
3 Innhold 1. Innledning Metode Resultater Beiteskader i reservater / nøkkelbiotoper og trussel fra platanlønn Platanlønn, transekt Diskusjon Beiteskader Platanlønn Annet Litteratur... 9 Vedlegg I: Sporlogg fra Flostranda NR, Stryn kommune. 3
4 1. Innledning En rekke naturreservater i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har blitt besøkt med tanke på kartlegging av beiteskader. Flere av disse har blitt grundig undersøkt, blant annet for å se om det finnes en preferanse hos hjorten for gitte treslag eller bestemte størrelser av trær (målt i omkrets, se oppsummering i MICHAELSEN 2008). Resultatene fra disse undersøkelsene peker entydig i den retning at hjort foretrekker å beite på alm og ask, og dessuten at de to treslagene beites ulikt. Hos alm er det en klar preferanse for mindre trær, men hjorten fortsetter ringbarking av treslaget selv når det bare er meget store almer som står igjen. Det er derfor rimelig å forvente, at hjorten lokalt (og kanskje regionalt) kan vesentlig redusere forekomsten av alm. Alvorlige beiteskader er allerede påvist flere steder (undersøkte områder er presentert i MICHAELSEN 2008). Hos ask er situasjonen en noe annen; trær ringbarkes i mindre grad (barken brekker i motsetning til alm) og det er ingen klar preferanse for størrelse som beites. Det er usikkert om ask trues av hjortebeite i like stor grad som alm, selv om antall trær som utsettes for beite kan være høyt. Til tross for at viltloven sier klart at man ikke skal favorisere noen arter slik at dette vesentlig går ut over andre arter, har det tidligere ikke blitt satt i verk tiltak for å redusere problemet med hjortebeite. Dette synes nå å endre seg, ved at man blant annet tenker større hjortevald og avskytning som faktisk dekker opp den kvoten som er satt, samt uttak av skrapdyr i tillegg til regulære kvoter. Dette vil være gunstig, ikke bare for naturen, men også for hjorten. Nå finnes det vesentlig færre prefererte næringsemner (ung alm) i mange områder. Dette kan påvirke hjorten negativt i form av dårligere kondisjon og trolig overlevelse dersom vi får en streng snøvinter. Alm er nå oppført på den nasjonale rødlisten (KÅLÅS m.fl. 2006) og i mange områder som vi har undersøkt tidligere år, er nedgangen i antall trær langt større enn det som er kravet for å rødliste en art. Antall ringbarkede trær kan være opp mot 80 prosent (se MICHAELSEN 2008). I noen områder er alle trær berørt av hjortebeite, også i naturreservater (MICHAELSEN og GRIMSTAD 2007). Det synes også som beite av alm foregår i et geografisk stort område. I tillegg til at alm (og kanskje dels ask) selekteres mot på grunn av omfattende hjortebeite, invaderer platanlønn (Acer pseudoplatanus) også flere steder i edelløvskog. Denne introduserte pest arten er svært konkurransedyktig og konkurrerer ut naturlig skog flere steder. Det finnes studier som tilsier at platanlønn kanskje ikke nødvendigvis vil utgjøre en trussel mot naturlig vegetasjon (HAXTHOW 1998), men man får her tro at valg av statistisk modell og sampling design trolig ikke har vært ideell (ingen statisktiske modeller er perfekte, men noen er bedre enn andre). Andre forfattere har gjort egne vurderinger av trusselbildet uten modellering og konkluderer med at platanlønn utgjør en trussel (FREMSTAD og ELVEN 1996). Det har ikke vært gjort gode undersøkelser som sier noe eksakt om platanlønnens utbredelse (for eksempel i 1 x 1 km ruter), men den synes å være utbredt, også i tilknytning til edelløvskog. I noen områder (også i reservater) finnes det patchy ren platanlønnskog (ren bestand av reproduserende trær), for eksempel i Ørskog og Rauma kommuner (egne observasjoner), mens andre steder utgjør platanlønn en vesentlig del av stående trær (for eksempel i reservat/nøkkelbiotoper med svartor, egne observasjoner) og i flere edelløvskogreservater langs Storfjorden (MR). Det er mulig å gjøre noe med det omfattende hjortebeitet som pågår, og dette synes det å være vilje til å ta tak i både hos forvaltning og hos jegere. Det er også mulig å gjøre noe med platanlønn ved å selektere mot arten i for eksempel nøkkelbiotoper og edelløvskogreservater. Ringbarking og bruk av glyfosat er aktuelle metoder. Ringbarking vil fungere først og fremst på eldre / større trær (egne observasjoner) og krever at man kutter forbi barken og fjerner et større område med bark helt inn til veden (egne data). Små trær (omkrets er ikke beregnet) vil lettere regenerere fra området under barkestedet. 4
5 Formålet med denne undersøkelsen var å dekke et mindre område av Sogn og Fjordane (deler av Nordfjord)innenfor et lite budsjett for å se om beiteskader forekommer over et større geografisk område, samt registrere utbredelse av platanlønn. Deler av området blir besøkt av andre aktører for å vurdere problemet, samt iverksette tiltak mot platanlønn. 2. Metode Til sammen fem reservater/viktige edelløvskoger fikk et kort besøk for å undersøke om 1) det forekommer beiteskader og 2) om platanlønn finnes i området (10. august, 3. september og 13. oktober 2009). I motsetning til tidligere undersøkelser, hvor en grundig gjennomgang av hvert område ble gjort, gikk vi her bare gjennom et mindre område på hver lokalitet og vi forsøkte ikke å få en større datamengde fra hvert område (dette ville krevd en helt annen økonomisk ramme enn det som ble stilt til disposisjon her). I tillegg ble det gjennomført biltransekt for å bedre få et innblikk i platanlønnenes utbredelse i de undersøkte områdene. Her registrerte vi reproduserende platanlønn innenfor et belte på ca 100 m til hver side av veien. I mange områder hadde vi dårlig oversikt og vi forventer derfor å ha mistet mange trær som følge av dette. Metoden er likevel god nok dersom man ønsker å få et innblikk i artens utbredelse i større skala og vurdere spredningspotensial. Naturreservater /nøkkelbiotoper ble valgt ut i samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (figur 1). Platanlønn-transekt ble lagt slik at de dekket undersøkte områder og langs hovedveiene mellom disse undersøkte områdene (med unntak av Lindvik, Eid kommune). Følgende områder ble undersøkt (UTM angir midtre del av gjennomført transekt, for Flostranda NR finnes sporlogg som vedlegg i denne rapporten): 1. Lotestranda (Lotsstranda), Eid kommune UTM: 32VLP Rik edelløvskog med lind, alm, ask og eik i det gjennomsøkte området. 2. Åsane NR (ved Almen), Eid kommune UTM: 32VLP Kun ask av edelløvskog i det undersøkte området. 3. Lindvik NR, Eid kommune UTM: 32VLP Dominert av lind og en del eik på tørrere områder av det gjennomgåtte transektet. 4. Flostranda NR, Stryn kommune UTM: 32VLP Rik edelløvskog med lind og alm i det undersøkte området. 5. Otterdal øst (Høgefloget), Hornindal kommune UTM: 32VLP Lind og alm i det gjennomgåtte transektet. 5
6 Figur1. Oversikt over reservater og avgrensede nøkkelbiotoper (rødt kvadrat) som ble gjennomgått i denne undersøkelsen (Almen ligger i østre del av Åsane NR). 3. Resultater 3.1. Beiteskader i reservater / nøkkelbiotoper og trussel fra platanlønn Lotestranda (Lotsstranda): I det gjennomsøkte området ved Lotestranda, fant vi at fire av fem ask som ble påvist i transektet var ringbarket. Kun en gammel alm ble påvist og denne var ringbarket. I tillegg ble det påvist beiteskader på to rogn og en vindfelt osp. Det ble ikke påvist platanlønn i transektet. Det ble heller ikke registrert platanlønn i nærheten i fm biltransekt i området. Åsane NR ved Almen: Det ble kun påvist ask av edelløvskog innenfor det gjennomgåtte området. Av 34 ask ble det påvist beiteskader på tre trær. To av disse hadde kun mindre gnag. Det ble ikke påvist platanlønn i transektet. Det ble heller ikke registrert platanlønn i nærheten i fm biltransekt i området. Lindvik NR: Her ble det ikke påvist alm og ask innenfor transektet. Ingen trær hadde beteskader. Det ble ikke påvist platanlønn i transektet, men platanlønn finnes vest for reservatet (Vedvika). Flostranda NR: God tilvekst av alm og bare et par trær (flerdelte / unge) med beiteskader. Bra med ung ubeitet alm og ingen av de gamle trærne var beitet. Det ble ikke påvist platanlønn innenfor transektet, men lønn sprer seg øst og vest i reservatet (egne observasjoner, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/johannes Anonby pers. medd). Noen steder er spredningen omfattende. Otterdal øst: Bare et par mindre alm med skader og mindre gnag på en eldre alm. Det ble ikke påvist platanlønn innenfor området som er avgrenset i Naturbase.no, men spredning ble påvist på begge sider mot Otterdal og i retning Grodås (langs veien og kun ungplanter). 6
7 3.2. Platanlønn, transekt Den 10. august og 3. september kjørte vi biltransekter og registrerte reproduserende platanlønn langs vei. Transektene dekker ikke området ved Flostranda naturreservat og ved Lindvik. Utbredelsen av platanlønn er omfattende langs de kjørte veistrekningene og spredningspotensialet dekker en vesenlig del av områdene som er omtalt her med unntak av Åsane NR/Lotestranda, se figur 2. Figur 2. Transektet (svart linje) viser utbredelse av platanlønn (merket med kryss) langs vei innenfor studieområdet. 4. Diskusjon 4.1. Beiteskader Som forventet påviste vi beiteskader på alm og ask i studieområdet, men med vesentlige forskjeller mellom lokalitetene. Den enkle undersøkelsen som foreligger her, kan ikke si noe om hvor omfattende skadeomfanget er, men der man finner beiteskader, kan man trolig gå ut i fra at beiteforløpet vil ligne det man finner andre steder (se MICHAELSEN 2008). Det kan godt tenkes at skadene som hjorten påfører både alm og ask ved Lotestranda er omfattende, mens i andre nærliggende områder (Åsane NR) er skadene kanskje mindre (mrk: kun ask ble undersøkt). Ved Flostranda NR og Otterdal, ble det ikke påvist beiteskader som gir grunn til bekymring innenfor de gjennomsøkte områdene. Hjortebeite på skog er naturlig og det er rimelig at noe beite forekommer slik som ble funnet her. Vi vurderer derfor ikke beitet som problematisk i forhold til viltloven og forvaltning av hjortestammen ved Flostranda og Otterdal (innenfor transektet) med hensyn til alm. Det kan imidlertid være lokale forskjeller i beitetrykk og en videre oppfølging bør vurderes. Det vil nok være ønskelig med mer grundige undersøkelser flere steder, men det vil være vesenlig mer økonomisk krevende. Vi anbefaler en videre gjennomgang av Lotestranda og gjerne Åsane NR i første omgang slik at man får større datamateriale på både alm og ask. Her bør man gå gjennom en større del av skogen og bruke sporlogg. Man vil da også, i tillegg til å kunne si noe mer eksakt om omfang av beiteskader, kunne påvise endringer over tid. Slike undersøkelser er gjort flere steder i Møre og Romsdal og dette vil gi grunnlag for å registrere endringer i årene som kommer. I 7
8 mange områder må man nok forvente at hjortebeite har pågått lenge og at en vesentlig del av almeskogen allerede er ødelagt (som ved Haukåvatnet i Flora kommune, se MICHAELSEN og GRIMSTAD 2007). I slike områder starter hjorten gjerne beite på eldre trær. Dette kan være tilfellet ved Lotestranda og dette er grunn til bekymring. Videre undersøkelser her bør også innbefatte registrering av platanlønn (mot Reset/Hundvika vest for Lotestranda) i områder som ikke ble befart i Platanlønn Platanlønn er et utbredt treslag i studieområdet og utbredelsen vil være vesentlig større enn det som man finner langs veibanen som ble undersøkt av oss (se figur 2). Biltransektene viser at platanlønn kan spre seg til en vesentlig del av de rike edelløvskogene i det undersøkte området. Det bør gjøres en innsats fra både landbruk / skogbruk og Statens veivesen for å redusere forekomsten. Selv om man neppe vil kunne bli kvitt arten nå, bør man selektere mot den til bedre alternative metoder foreligger. Platanlønn påvirker en rekke arter som lever i skog (ikke bare botaniske verdier), dvs alt fra insekter til smågnagere og fugl. I tillegg til transektene ble det også påvist platanlønn utenfor reservatet ved Flostranda. Også slike trær som kan spre frø til reservatene bør gis nødvendig fokus, ikke bare de som finnes innenfor reservatgrensene. Ved Lindvik registrerte vi spredning lenger vest, rundt Vedvika (UTM 32VLP486686), bare 2 km fra reservatet. Vi forventer også at det finnes platanlønn nærmere reservatet, men at disse ikke ble påvist fra vei. Platanlønn omtales som påvist i reservatet i Naturbase.no, men ble altså ikke registrert av oss. Også ved dette reservatet bør man fokusere på å skjøtte ut platanlønn som etter all sannsynlighet vil nå reservatet innen overskuelig fremtid. Fra Hopland/Randabygda og bygdene østover fant vi platanlønn som sprer seg flere steder, men ved Åsane NR og den viktige edelløvskogen langs Lotestranda (ikke vernet område) fant vi ikke platanlønn langs vei (figur 2). Vi intervjuet også grunneiere og bare én av disse har registrert en enkelt platanlønn i området (dato ukjent, nåværende status for treet er også ukjent). Fraværet av platanlønn og muligheten til å holde området fritt for denne pest arten, øker virkelig verdien av området. Det bør brukes tid til videre registrering av platanlønn i skog i dette området og vestover mot Reset/Hundvika (vest for Lotsstranda). Dette kunne godt kombineres med videre registrering av beiteskader (se pkt 4.1. i denne rapporten). Det bør også nevnes at platanlønn finnes nært og trolig i de rike edelløvskogene ved Nos/Fjellkardstad (øst for Randabygd). Det ville vært interessant å se om platanlønn har en omfattende utbredelse også andre steder i fylket. En kombinasjon av biltransekt og gjennomgang av ruter med kikkert/teleskop ville gi spennende data. Slike data vil også kunne analyseres hvis metoden standardiseres. Transekter bør dekke ulike vegetasjon og klimasoner (for eksempel fra kyst til indre og høyereliggende dalstrøk). Vi forventer at spredning flere steder i skog går saktere enn det som forekommer langs kulturlandskapet. Tidsmessig får man likevel tro at spredningen et stykke fra bebyggelse nå vil skje vesentlig raskere enn for bare få tiår siden ettersom forekomsten av platanlønn nå er omfattende Annet Ved Almen i Åsane NR (se UTM-angivelse for undersøkt område) ble det påvist flere planter av thuja og denne bør selvsagt skjøttes ut. Det samme gjelder gran ved Lindvika (flere steder, også et stykke unna plantefeltene). Sistnevnte er dog av mindre akutt bekymring da den er vesentlig lettere å bli kvitt enn platanlønn. I områder hvor man skal ta ut gran, bør man også følge opp med skjøtsel av tilvekst på hogstflatene. Erstatter man gran med spirer av platanlønn på flatene, er det usikkert om dette bør anses som fornuftig forvaltning av naturreservat. Man bør derfor vurdere å bruke tid på å bli kvitt platanlønn først dersom det er vurdert å være spredningspotensial av platanlønn til hogstflater (egen oppfatning av situasjonen). 8
9 Parallelt med denne undersøkelsen gjennomføres det en mer omfattende studie av beiteskader og spredning av platanlønn i Møre og Romsdal (v/ Michaelsen Biometrika). Når dette arbeidet avsluttes, vil man få et mer helhetlig bilde av et større område på Vestlandet. Slik det ser ut pr i dag, er svært mange nøkkelbiotoper og naturreservater under press fra disse to faktorene. Det vil derfor være ønskelig at disse dataene blir publisert i et mer tilgjengelig tidsskrift når studien er avsluttet i Litteratur FREMSTAD, E. og ELVEN, R Alien plants in Norway. Sycamore (Acer pseudoplatanus L.). - Blyttia 54: HAXTHOW, R Acer pseudoplatanus - invasion in Sunnmøre, Norway. Botanisk hage/museum, Universitetet i Oslo s KÅLÅS, J.A., VIKEN, Å. og BAKKEN, T (red.). Norsk Rødliste Artsdatabanken, 416 s. MICHAELSEN, T.C. og GRIMSTAD, K.J Beiteskader av hjort i planlagt vernet skog: Haukåvatnet, Flora kommune. - NNI-rapport s. MICHAELSEN, T.C Beiteskader på alm i Jimdalen/Tafjord. - Upublisert rapport til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 14 s. 9
10 Vedlegg I: Sporlogg fra Flostranda NR, Stryn kommune (tekst og figur). UTM angivelse er MGRS/WGS84 (plottet med Garmin E-trex). Estimert posisjonsfeil var i perioder oppgitt som høy (>10 m), men denne er gjerne lavere enn det som oppgis på GPS en. Transektet vil derfor enkelt kunne gjennomgås i fremtiden. Det er ikke viktig å følge ruten mer nøyaktig enn 10 meter når man skal følge opp transektet. Transektet startet ved 32VLP og stoppet ved enden av rastunnel ved 32VLP Innenfor dette området er skogen ikke negativt påvirket av hjortebeite og kan brukes som referanseområde i fremtiden. Det skal ikke være beiteskader på større trær i dette området og det skal finnes foryngelse (også småplanter med omkrets mindre enn 10 cm). Gammel alm finnes særlig i transektet rundt spor 20. Det vil være fornuftig å gjøre transektet i perioder uten for mye blad på trærne (oktober april). Spor Dato Dist UTM :13:45 91 m 1 m 0:00: km/t 14 sann 32VLP :14:35 91 m 16 m 0:00:18 3 km/t 96 sann 32VLP :14:53 90 m 14 m 0:00:18 3 km/t 75 sann 32VLP :15:11 90 m 4 m 0:00: km/t 65 sann 32VLP :15:27 93 m 4 m 0:00: km/t 72 sann 32VLP :15:45 95 m 11 m 0:00: km/t 24 sann 32VLP :16:14 98 m 4 m 0:00: km/t 32 sann 32VLP :17: m 5 m 0:00: km/t 272 sann 32VLP :17: m 6 m 0:00: km/t 313 sann 32VLP :18: m 22 m 0:00:21 4 km/t 14 sann 32VLP :18: m 13 m 0:00:16 3 km/t 303 sann 32VLP :19: m 9 m 0:00: km/t 61 sann 32VLP :19: m 15 m 0:00: km/t 184 sann 32VLP :20: m 20 m 0:00:33 2 km/t 41 sann 32VLP :21: m 32 m 0:00:28 4 km/t 16 sann 32VLP :21: m 13 m 0:00:30 2 km/t 184 sann 32VLP :22: m 17 m 0:00:40 2 km/t 137 sann 32VLP :22: m 12 m 0:00:19 2 km/t 75 sann 32VLP :23: m 16 m 0:00:29 2 km/t 213 sann 32VLP :23: m 22 m 0:00:28 3 km/t 47 sann 32VLP :23: m 17 m 0:00:33 2 km/t 176 sann 32VLP :24: m 10 m 0:00: km/t 32 sann 32VLP :25: m 7 m 0:00: km/t 128 sann 32VLP :25: m 8 m 0:00:19 2 km/t 148 sann 32VLP :25: m 5 m 0:00: km/t 135 sann 32VLP :26: m 15 m 0:00:29 2 km/t 144 sann 32VLP :26: m 6 m 0:00: km/t 82 sann 32VLP :27: m 8 m 0:00: km/t 120 sann 32VLP :27: m 11 m 0:00: km/t 88 sann 32VLP :28: m 1 m 0:00: km/t 228 sann 32VLP :28: m 10 m 0:00: km/t 162 sann 32VLP :29: m 14 m 0:00: km/t 357 sann 32VLP :30: m 11 m 0:00:21 2 km/t 342 sann 32VLP :30: m 10 m 0:00: km/t 159 sann 32VLP :31: m 13 m 0:00:29 2 km/t 358 sann 32VLP :31: m 5 m 0:01: km/t 21 sann 32VLP :32: m 24 m 0:00:43 2 km/t 119 sann 32VLP :33: m 8 m 0:00: km/t 77 sann 32VLP :33: m 5 m 0:00: km/t 73 sann 32VLP :34: m 18 m 0:00:20 3 km/t 37 sann 32VLP :34: m 14 m 0:00: km/t 168 sann 32VLP :35: m 16 m 0:00: km/t 62 sann 32VLP :35: m 9 m 0:00: km/t 65 sann 32VLP :36: m 11 m 0:00:23 2 km/t 110 sann 32VLP :36: m 9 m 0:00: km/t 91 sann 32VLP :37: m 9 m 0:00:14 2 km/t 170 sann 32VLP :37: m 2 m 0:00: km/t 155 sann 32VLP :37:43 99 m 3 m 0:00: km/t 182 sann 32VLP :37:56 95 m 5 m 0:00: km/t 128 sann 32VLP :38:19 92 m 20 m 0:00:37 2 km/t 98 sann 32VLP
11 :38:56 89 m 13 m 0:00:21 2 km/t 129 sann 32VLP :39:17 88 m 17 m 0:00:30 2 km/t 88 sann 32VLP :39:47 89 m 11 m 0:00: km/t 135 sann 32VLP :40:17 86 m 6 m 0:00: km/t 148 sann 32VLP :40:41 82 m 11 m 0:00:19 2 km/t 132 sann 32VLP :41:00 79 m 8 m 0:00: km/t 222 sann 32VLP :41:21 78 m 12 m 0:00:21 2 km/t 226 sann 32VLP :41:42 76 m 8 m 0:00: km/t 202 sann 32VLP :42:16 74 m 7 m 0:00:09 3 km/t 197 sann 32VLP :42:25 70 m 8 m 0:00:16 2 km/t 193 sann 32VLP :42:41 67 m 13 m 0:00:18 3 km/t 182 sann 32VLP :42:59 64 m 13 m 0:00: km/t 197 sann 32VLP :43:30 63 m 9 m 0:00: km/t 73 sann 32VLP :44:19 63 m 28 m 0:00:38 3 km/t 119 sann 32VLP :44:57 62 m 20 m 0:00:23 3 km/t 100 sann 32VLP :45:20 62 m 12 m 0:00: km/t 103 sann 32VLP :45:54 59 m 4 m 0:00: km/t 127 sann 32VLP :46:20 57 m 32VLP
Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat
Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat i Stordal kommune NNI-Rapport nr 173 Ålesund, august 2007 NNI- Rapport nr. 173 Ålesund, august 2007 Tittel: Beiteskader
DetaljerBeiteskader av hjort i vernet skog og vurdering av problem med introduserte arter: Mjelvabotnen naturreservat
Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog og vurdering av problem med introduserte arter: Mjelvabotnen naturreservat i Rauma kommune NNI-Rapport nr 179 Ålesund, september 2007 NNI-
DetaljerRingbarking av platanlønn i Sulesund naturreservat, Sula kommune, Møre og Romsdal
2010 Ringbarking av platanlønn i Sulesund naturreservat, Sula kommune, Møre og Romsdal Tore Chr Michaelsen, Tor Amund Røsberg & Karl Johan Grimstad Michaelsen Biometrika notat 1/2010 10.04.2010 Forord
DetaljerNotat Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011.
Notat 1-2011 Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011. Tore Chr Michaelsen& Tor Amund Røsberg Michaelsen Biometrika 2011 Michaelsen Biometrika Tore Chr Michaelsen Nedre
DetaljerTRUSSEL MOT BARLIND SOM FØLGE AV HJORTEBEITE VED DIGERNESET, SKODJE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
2016 KARTLEGGING AV HØNSEHAUK OG VURDERING AV TRUSSEL MOT BARLIND SOM FØLGE AV HJORTEBEITE VED DIGERNESET, SKODJE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL TOR-AMUND RØSBERG & TORE CHRISTIAN MICHAELSEN Det ble ikke påvist
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune
Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerNotat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
DetaljerKartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige
DetaljerUttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerSAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET
SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart
DetaljerLangsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
DetaljerBeiteskader av hjort i vernet skog: Muldalslia naturreservat
Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog: Muldalslia naturreservat NNI-Rapport nr 162 Ålesund, mai 2007 NNI- Rapport nr. 162 Ålesund, mai 2007 Tittel: Beiteskader av hjort i vernet
DetaljerRevidert kart over flyttlei ved Flostrand i Rana kommune
Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Magne Haukås e-post: fmnomas@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 47 Vår ref.: 2011/5510 Deres ref.: Vår dato: 03.06.2015 Deres dato: Arkivkode: 421.4 Revidert
DetaljerMed blikk for levende liv
27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING
ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige
DetaljerLeksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.
Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen
DetaljerBioFokus-notat 2015-3
Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerVersjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet
NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder
ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerKartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014
SABIMA kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014 Av Lishild S.J.Nesheim Foto: Gro Hetland Side 1 av 6 Kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs,
DetaljerBestandsplan Stangeskovene jaktvald
Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Bever 2014-2018 Bestandsplanens avgrensninger og størrelse Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerINDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
DetaljerRapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten
DetaljerTREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer
ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket
DetaljerTrøgstad kommune Viltnemnd
INNKALLING/SAKSLISTE TIL VILTNEMNDSMØTE Tidspunkt: 19. mars 2013 kl. 18.30 Sted: Skjønnhaug, Trøgstad kommunehus Deltakere: Ellers møter: Ta med: Torbjørn Tveter, Henning Holtet, Kjetil Risebråthe, Jon
DetaljerRAPPORT OVER OPPSYNSARBEID I SJUNKHATTEN NASJONALPARK/ DÁVGA SUODDJIMPÁRKKA 2012
RAPPORT OVER OPPSYNSARBEID I SJUNKHATTEN NASJONALPARK/ DÁVGA SUODDJIMPÁRKKA 2012 Utsikt mot Sørfjorden. Foto: Tore Veisetaune Statskog Fjelltjenesten v/tore Veisetaune 1 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...
DetaljerTilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune
Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer
DetaljerTiltak mot fremmede arter kjempespringfrø
Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS) Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring...
DetaljerUtarbeiding av datasettet «hensynssone for flomutsatt areal» Innspill til prosjekt i Norge Digitalt-/Geovekst-regi
Utarbeiding av datasettet «hensynssone for flomutsatt areal» Innspill til prosjekt i Norge Digitalt-/Geovekst-regi Bakgrunn Plan og temadatautvalget i Oslo og Akershus (PTU-OA) har dette året jobbet med
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerVil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?
. SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et
DetaljerTRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD
TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka
DetaljerKvilesteinen fra Fosseland
Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter
DetaljerNaturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster...
Naturens dronninger Som sukkertøy for øyet kan man beskrive orkideene, dronningene i planteverdenen. I Sylan er det registrert 10 ulike orkideer, så vakre at de må oppleves. Tekst og foto: Bente Haarstad
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerSvarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim
Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens
DetaljerProsjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013
MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER
DetaljerMulige effekter av tarehøsting på sjøfugl
Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerTOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012
KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen
DetaljerMiljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold
Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,
DetaljerHjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren
Hjorteforvaltning i Jølster Finn Olav Myhren Om Jølster Ca 3000 innbyggere Viktigste næringen er landbruk. 11 millioner liter melk. 8 9000 sau på beite 196 000 dekar tellendeareal. Årlig kvote på ca500
DetaljerErfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013. Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas
Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013 Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas 65 år Daglig leder/sekr. i Dalsbygda Jaktlag Tidligere styreleder i jaktlaget Lærer (9 år), journalist/redaktør/frilans
DetaljerUtvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen
DetaljerBestandsplan for bever i Stangeskovene bevervald.
Bestandsplan for bever i Stangeskovene bevervald. Bevervaldets avgrensing og størrelse Bevervaldet består av følgende eiendommer med vannlengde: Eiendom Kommune Gnr/bnr Vannlengde i meter. Takholtlia Nes
DetaljerBekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO
Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO Seminar om skjøtsel og bekjempelse av fremmede arter, 26.-27. januar 2011 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Prosjektet Tittel: Minkbekjempelse
DetaljerMøteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1
Møteinnkalling Utvalg: Ar beidsutvalget i Rondane -Dovre nasjonalparksty re Møtested: E-postbehandling Dato: 07.10.2013 Tidspunkt : Tilbakemelding så raskt som mulig. Sakliste er utsendt på e-post til
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011
Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerBESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013
BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
DetaljerSjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no
Sjøfuglreservat og ferdselsforbud Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Målsetning: Øke egen trygghet for å forstå og etterleve reglene som gjelder i sjøfuglreservater. Grunnlag
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 23.05.2014 Vår ref.: 2014/283 Arkivnr: 434.11 Adresseliste Kvote for lisensfelling av jerv i lisensfellingsperioden
DetaljerJaktprøveregler for bedømming av laikarasene på mår
Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på mår 1. Disse prøvene kan gjennomføres når som helst utenfor gjeldende båndtvangstider. De kan gjennomføres som individuelle prøver, sammen med prøver på
DetaljerModellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond
Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars
Detaljernina minirapport 077
77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes
DetaljerMiljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag
Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Fordeling og administrasjon av miljøtilskudd Erfaringer for beiteskader fra i Vesterålen Vesterålen og Nord- Trøndelag Antall søknader Nordland Alstadhaug 2006 2007
DetaljerFremtidig behov for ingeniører 2016
Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse
DetaljerVinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering
Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering 1. Bakgrunn for vurderingen 2. Har området kvaliteter for villrein og i så fall hvilke? 3. Hvordan bruker villreinen området? 4. Hva kan
DetaljerNy bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre
DetaljerFedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker
Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden
DetaljerForvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske
Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant
DetaljerFrammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.
REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerNord-Trøndelag Sau og Geit
Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi
DetaljerYngleregistreringer av jerv i Norge i 2003
Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerWWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge
auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
DetaljerHoldninger til jakt og jakttider
Innhold 9 Oppsummering av hovedfunn 3 Jaktens påvirkning på ferdsel i utmarka 2 Sammenligning av jegere og utmarksbrukere 4 2 Metode 3 Utvalg 4 Jakttider Tillit til kommunen og fylkeskommunen 39 Bruk av
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
DetaljerOvervåking av Vollom naturreservat i Lindås kommune, Hordaland R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1840
Overvåking av Vollom naturreservat i Lindås kommune, Hordaland R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1840 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av Vollom naturreservat i Lindås kommune,
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane
ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerRapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11
- Åpen Rapport Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11
DetaljerErfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.
Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets
DetaljerSentralmål og spredningsmål
Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir
DetaljerNY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN
FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del
DetaljerForvaltning av moskus på Dovrefjell
1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell
DetaljerRONDANE SØR VILLREINOMRÅDE
Minimumstelling Rondane Sør 2011 Forord Fjelloppsynet registrerer fortløpende reinens arealbruk i vinterbeiteområdene i Ringebu, Sollia, Øyer og til dels Sør Fron, og har derfor god kontroll på flokkene
DetaljerVEGÅRSHEI KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN PÅ DEL AV UFSVATN GNR. 10 BNR. 3.
VEGÅRSHEI KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN PÅ DEL AV UFSVATN GNR. 10 BNR. 3. EIER: Torgeir Selås INNHOLD: - Planbeskrivelse - Reguleringsbestemmelser - Plankart reguleringsplan M 1:1000 AT- Plan AS
Detaljer