Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Transkript

1 Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av biologisk mangfold Utgave/dato: 1/ Filnavn: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av biologisk mangfold. Arkiv ID Oppdrag: Kommunedelplan for Farsund - Lista Oppdragsleder: Øivind Hugsted Avdeling: Plan og urbanisme Arendal Fag Kommunal- og regional planlegging Skrevet av: Øivind Hugsted

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å bistå til utarbeidelse av kommunedelplan for Farsund - Lista. Som et deloppdrag er det foretatt en overordnet kartlegging av biologisk mangfold innenfor nye foreslåtte utbyggingsområder i planområdet. Johan Martin Mathiassen har vært kontaktperson og Øivind Hugsted har vært oppdragsleder. Arendal, Øivind Hugsted Oppdragsleder

4 3 1 BAKGRUNN I forbindelse med revidering av kommunedelplan for Lista og Farsund har det kommet inn forslag til nye byggeområder. Plan- og bygningslovens 4-2 legger til grunn at ved utarbeidelse av kommuneplaner "med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn." Det er videre nedfelt i både naturmangfoldloven at naturarven skal forvaltes på bærekraftig vis. Naturmangfoldlovens 4 uttrykker lovens forvaltningsmål; "Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig." I henhold til naturmangfoldloven 5 er målet at "artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av." 6 slår fast at "Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede." Hensikten med registrering av biologisk mangfold i foreslåtte utbyggingsområdene er å avdekke hvor vidt det foreligger et potensial for forekomst av sjelden og verdifull naturtyper. For de områdene som vurderes til å ha et potensial for vesentlige naturverdier vil det være nødvendig med en mer detaljert kartlegging. Kartleggingen er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for naturforvaltning 2007). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest maks 2-5 % av arealet i en kommune, "lista" ligger således relativt høyt for at en lokalitet identifiseres. Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging, Direktoratets for Naturforvaltning naturbase ( og artskartdatabasen fra Artsdatabanken ( Feltarbeid ble gjennomført av Øivind Hugsted. For hvert foreslåtte område er det tatt et utsnitt fra skissen til ny kommuneplan som viser utbyggingsområdet, et satellittfoto over området samt foto tatt på befaringsdagen. Det er videre gitt en kort beskrivelse og vurdering. Felles for alle områdene er at de er av begrenset omfang. Utvikling av områdene vil derfor ha liten landskapsøkologisk betydning. Planområdet er delt inn i fem delområder. De 9 nye forslagene til fremtidige utbyggingsområder er fordelt slik innenfor delområdene:

5 4 Område - Nordre del Ingen nye byggeområder. Område - Ore-Nordbygda 1. Stave Område Vestbygda tettsted 2. Vestre Vatne Område - Hasselområdet Ingen nye byggeområder. Område - Vanse tettsted 3. Nedre Skeime 4. Stussbakken 5. Brynåsen 6. Røssevika Område - Hananger området 7. Skjolnes Område - Farsund tettsted 8. Kjørrestad 9. Sunde Lokalisering av de registrerte områdene.

6 5 1.1 Ore-Nordbygda Stave Plantefelt med gran samt noe beitemark. Deler av granskogen er tatt ut. I hogstfeltet er det nå gran og løvtrær i tidlige suksesjonsstadier. Registreringer i Artsdatabanken Tornskate I følge artsdatabanken ble Tornskate observert innenfor området Tornskate (Lanius collurio) er vurdert som nær truet. Tornskaten er en nokså vanlig hekkefugl i det sørlige Skandinavia, men er sjelden i Norge. Tornskatens habitat er åpent landskap med busker, blant annet hogstflater hvor einerbusker utgjør en vesentlig del av buskskiktet, eller ved forekomst av unge grantrær i tilknytning til åpent landskap. Det er mangelfull kunnskap om bestandsutviklingen i Norge. Omtale fra Artsdatabanken: "Antall observasjoner av arten gikk sterkt tilbake på Jomfruland fuglestasjon fra 1980 til 2000, og nedgangen i antall observasjoner har her fortsatt etter 2000 (Rune Solvang pers.medd). I Sverige regnes arten å ha minsket med % i løpet av de siste 30 år, men bestanden har her vært stabil i de siste 10 år (Ottvall et al. 2008). Vi antar en bestandsnedgang i intervallet % siste 10 år og arten settes derfor til NT." I følge artsdatabanken ble Tornskate observert innenfor området Tornskatens habitat er åpent landskap med busker og unge grantrær. Dette er en naturtype som er godt representert på Lista. En kan derfor ikke se at et området er av vesentlig betydning for Tornskate på Lista. Området vurderes til å ikke ha vesentlige naturverdier.

7 6 1.2 Vestbygda Vestre Vatne Fulldyrka landbruksområder. Registreringer i Artsdatabanken Fugl. Området vurderes til å ikke ha vesentlige naturverdier.

8 7 1.3 Vanse tettsted Nedre Skeime Landbruksområder som benyttes til grasproduksjon, ev noe beite. Et lite skogholt med ung blandingsskog, dominert av bjørk. Eksisterende boligeiendom inngår i området. Registreringer i Artsdatabanken Ingen. Området vurderes til å ikke ha vesentlige naturverdier.

9 Stussbakken Beitemark med ung kantvegetasjon. Registreringer i Artsdatabanken Ingen. Området innehar ikke vesentlige naturverdier.

10 Brynåsen Et mindre skogsområde opp under en kolle med tynt dekke med avløsmasser. Vegetasjonen består av ung blandingsskog. Registreringer i Artsdatabanken Ingen. Området innehar ikke vesentlige naturverdier.

11 Røssevika Ung blandingsskog, hovedsakelig med bjørk, gran og furu. I deler av området er noe trevirke tatt ut. Registreringer i Artsdatabanken Ingen. Området vurderes til å ikke ha andre vesentlige naturverdier.

12 Hanagnerområdet Skjolnes Området Skjolnes består av flere mindre delområder som vurderes samlet. Området består av områder med hagemark/innmarksbeite i aktivt bruk og områder som tidligere har vært beitemark, men som nå er i ulike gjengroingsfaser. Gjennomgående for området er forekomst av eldre varmekjære løvtrær. Trærne varierer i størrelse og alder, mange til dels dekket av ulike lav- og mosearter. Gamle trær utvikler et mangfold av småskalastrukturer som kan utgjøre levesteder for mange ulike arter. Videre har lav og mose betydning for faunaen av virvelløse dyr. Også den kjemiske sammensetningen av knopper, blader, bark og ved kan endre seg med alderen, og dermed gi økt variasjon i ulike livsmiljø. Om lag 60 rødlistearter er direkte knyttet til gamle trær. Forholdet mellom gammelt kulturlandskap, edelløvskog og store gamle trær tilsier at området har et potensial for å være leveområde for sjeldne arter. Registeringer i Artsdatabanken Platanlønn, (Acer pseudoplatanus) Platanlønn er i Norsk svarteliste 2007 vurdert til svært høy (økologisk) risiko. Omtale fra Artsdatabanken: Platanlønn Acer pseudoplatanus har sin naturlige utbredelse i Sør- og Mellom-Europa og ble innført til Norge som prydtre ca Den har lav frømodningsalder (10-15 år), stor frøproduksjon, er selvbestøvende og sprer seg lett til områder som er preget av forstyrrelse (f.eks. veikanter, blottlagt mark) og ulike typer kulturmark der driften har opphørt (Fremstad og Elven 1996, Haxthow 1998). Den kan være invasiv i områder som er preget av forstyrrelser. Den kan også bli lokalt dominerende i enkelte naturtyper med et naturlig forstyrrelsesregime og spesielt på kulturmark (beite, eng) med liten eller avsluttet bruk. Mulige effekter i skog skyldes stort individantall og stor biomasse, mengden med frø- og ungplanter, endret strøfall, og fortrengning av arter (f.eks. lind) som er verter for sårbare og rødlistete sopp. Området har potensial for forekomst av sjeldne/truede arter. Det må foretas en nærmere kartlegging registrering/verdisetting av naturtypelokalitetene i vekstsesong.

13 Farsund tettsted Kjørrestad Området består av et gammelt idrettsanlegg med krattskog i skjæringene. Et mindre område med furuskog i den nordøstlige delen av området. Registeringer i Artsdatabanken Ett individ av ble registrert i grøft Det observerte individet antas å ha vært på næringssøk da observasjonsstedet ikke er egnet yngleområde for arten. Globalt sett er arten livskraftig. Det finnes livskraftige bestander av småsalamander på Østlandet, Sørlandet og i Midt-Norge. Men antall lokaliteter har gått og går stadig ned og mange gjenværende lokaliteter er blitt isolerte i randområdene. Småsalamander blir vurdert som nær truet. Registreringspunktet er vist med rød ring på satelittfotoet. Ingen verdifulle naturtyper, men området er del av leveområde for nær truet dyreart. Det er behov for en nærmere kartlegging av småsalamanderens leveområde, herunder ynglingsområde og totale leveområde for å avklare hvilken virkning en utbygging vil innebære, samt avklare eventuelle avbøtende tiltak.

14 Sunde Kulturlandskap/beiteområde som preges av en stor Hestekastanje. Registreringer i Artsdatabanken Hestekastanje (Aesculus hippocastanum) Hestekastanje har sin opprinnelse fra et lite område på indre Balkan. Siden midten på 1940-tallet er det registrert en spredning av arten fra sine opprinnelige beplantede områder. Med en vekstrate i antall kjente forekomster på over 40% pr. tiår (og økende fra 30% pr. tiår i perioden til 51% i perioden ) forventes en stadig sterkere spredning av hestekastanje. I fremedartlista for 2012 er arten vurdert til potensielt høy økologisk risiko. Området vurderes til å ikke ha andre vesentlige naturverdier.