Med blikk for levende liv

Transkript

1 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på oppdrag fra Arendal kommune gjort en befaring (fase 1) i planområdet for å plukke ut områder som bør undersøkes mer grundig (fase 2) i forhold til potensielle leveområder for garveren. Alle nåværende og fremtidige byggeområder innenfor kommunedelplan Myra-Bråstad ble befart. Område I1 ble ikke befart da området ikke ble tolket til å være fremtidig byggesone. Under befaringen ble områder med soleksponert død ved (også stubber) på lette jordtyper prioritert. Andre naturverdier ble ikke kartlagt. De konkrete kravene garveren stiller til et habitat i Norge er ikke kjent (for eksempel grad av soleksponering, forekomst av død ved og jordtype). Det er derfor heftet usikkerhet ved de avgrensningene som er gjort. De inventerte områdene ble vurdert til å tilhøre en av fire kategorier: Lite sannsynlig leveområde, mulig leveområde, sannsynlig leveområde og påvist leveområde. Definisjon av områdekategorier Lite sannsynlig leveområde: Mulig leveområde: Sannsynlig leveområde: Påvist leveområde: Områder med en kombinasjon av manglende døde trær, skyggefull beliggenhet og tung/fuktig jord. Områdene er ikke avtegnet på kartet og trenger ikke avklares nærmere i forbindelse med garveren. Områder med lett jordtype og noe soleksponert død ved av grovere dimensjoner. Lett jordtype, godt med soleksponert død ved av grovere dimensjoner og godt med stående døende eller døde trær. Egg, larver, kokonger eller gnagespor påvist. Det ble ikke søkt systematisk etter garveren, men det ble utført stikkprøver i form av søk på røtter og graving i jorden i tilknytning til død ved i de mest interessante områdene og i potensielle leveområder. Garveren ble ikke påvist innenfor de undersøkte områdene. Ingen områder ble vurdert som sannsynlig leveområde, selv om flere punkter (enkelttrær/stubber) kunne falt innenfor denne kategorien. Vi

2 vurderte disse enkeltfunnene i en større sammenheng og mener at vi har sett flere andre områder i og rundt Arendal som tilfredsstiller garverens krav på en bedre måte. Flere mindre områder innenfor de allerede utbygde og de planlagt utbygde områdene ble vurdert som mulige leveområder for garveren. Nedenfor er de avgrensede områdene listet opp med en kort beskrivelse av området og potensialet for en mulig forekomst av garveren. Alle avgrensningene er kategorisert til mulig leveområde. Nummereringen følger avgrensede områder i digitalt kart. B1 (avgrensning 1) Sørøstvendt skråning langs vei. Furu, eik og noe osp og bjørk dominerer med røsslyng og blåbær som dominerende i feltsjiktet. Også noe lågurtvegetasjon innimellom. Lett jordtype og berg i dagen gjør området interessant. Gamle, middels grove stubber forekommer. Mer gran i kant mot område b1. Foruten stubbene er det ikke mye død ved på lokaliteten, men noen læger ble registrert. Den rødlistede billearten Scaphidium quadrimaculatum (NT) ble funnet ved basis av en soppinfisert stubbe. b1 (avgrensning 2) Middels gammel furu dominerer, med noe yngre eik innimellom. Noen gamle stubber i området kan muligens være utviklingssted for garveren. LNF3 (avgrensning 3 ved Kringlemyr) Hogstfelt med grove stubber av gran og furu som kan være et mulig substrat for garveren. Hogstfelt vil imidlertid skygges raskt ut av krattvegetasjon og er uansett ikke å regne som et varig leveområde, da man ikke får kontinuerlig tilgang på død ved over tid. Det kan likevel være interessant å se om arten kan midlertidig benytte et slikt område. B/F/K/01 (avgrensning 4) Kolle delvis utenfor byggeområdet. Lågurt eik-furuskog med furu opp mot 50 cm diameter brysthøyde (dbh), bjørk, osp og eik (opp mot 40 cm dbh) og grov gadd av selje. En del død ved på lokaliteten. Rikindikatorer som blåveis og hengeaks forekommer. Kollens sørside er spesielt interessant i forhold til garveren, men det er mulig at deler av området blir litt for skyggefullt. Dvergspett ble hørt varslende i området. b3 (avgrensning 5, Flodda) Området har en del soleksponert grov furu, eik og andre løvtrær. Enkelte gamle grove stubber av furu forekommer og noen av disse er et mulig leveområde for garveren.

3 LNF4 (avgrensning 6) Styvet, helt dødt løvtre som står soleksponert til sammen med en velholdt styvet grov ask i kant av hage. Ellers står det noe halvgrove eik og furu på lokaliteten og det er også et par grove stubber i selve hagen. Garveren kan ha tilhold i røttene på det døde treet, men angrep ble ikke påvist. Lokaliteten har også et potensial for fremtiden. b4 (avgrensning 7) Kolle med soleksponerte stubber i skråning på lett jordtype. (Midlertidig avgrensning, jfr. avgrensning 3). B5 (avgrensning 8) Lysåpen furuskog med innslag av eik og andre løvtrær på toppen av sørvestvendt li som i hovedsak ligger innenfor lnf2. Det kan vurderes å utvide lnf2 til å inkludere avgrensning 8 for på den måten å sikre eventuelle garverlokaliteter. B5 (avgrensning 9) Vestvendt del av kolle dominert av middels gammel furu og yngre gran. Innslag av eik på toppen. Noe død ved i form av læger og gadd, men lokaliteten er generelt litt lite soleksponert (noe tett skog). LNF1 (avgrensning 10, Østensbu) Gårdstun med tre store, delvis hule asketrær og andre eldre løvtrær. Lokaliteten inkluderer også deler av en kolle med rik lågurt eikeskog totalt dominert av eik og med noe lind. Noe dødved finnes, men kollen mangler kontinuitet av død ved. Lågurt eikeskog er en truet vegetasjonstype, og området med denne naturtypen strekker seg nordøstover fra avgrensning og bør inventeres og avgrenses nærmere. Denne lokaliteten ble vurdert som det mest interessante i forhold til et potensielt leveområde for garveren. Vi har da tatt et forbehold om at arten også i Norge lever i gamle, soleksponerte edelløvtrær, slik den ofte gjør i Sverige. b11 (avgrensning 11) En meget grov (ca 90 cm dbh) høgstubbe av bjørk i hagemark som står soleksponert. Ellers lite død ved innenfor avgrensningen. Garveren er funnet på død, stående bjørk i Sverige og kan derfor også påtreffes slik her. lnf1 (avgrensning 12) Ved Smedplassen utenfor byggesonen, men hvor en ledningstrase er planlagt, ble en død stående bjørk (40 cm dbh) inspisert. Ellers er det ung skog og lite død ved i området nær trase ned mot Smedplasstjenn. Den død bjørken bør få stå i fred. Noen større løvtrær med noe død ved finnes i og langs hagen til Smedplassen, og er tatt med i avgrensningen.

4 OPPSUMMERING Garveren ble ikke påvist i undersøkelsen. Mulige leveområder er avgrenset i kart og bør følges opp med nærmere undersøkelser (fase 2). Kategoriseringen av områdene er forholdsvis usikker med nåværende kunnskap. Det er også mulig at vi har oversett noen mindre områder hvor garveren kan finnes, men dette anser vi som lite trolig. I en fremtidig fase 2-undersøkelse kan det vurderes å inkludere andre områder i Arendal hvor garveren er kjent fra før. Dette vil øke sannsynligheten for å finne arten og dermed få et bedre erfaringsgrunnlag. Dette vil også gi en sikrere vurdering av de mulige leveområdene for garveren innenfor kommunedelplan-området Myra-Bråstad. Vedlagt er et oversiktskart over avgrensningene. Stefan Olberg og Arne Laugsand BioFokus

5