Naturundersøkelser ved reguleringsområdet NY5 Gran i Enebakk

Transkript

1 Naturundersøkelser ved reguleringsområdet NY5 Gran i Enebakk Ulrika Jansson BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Enebakk kommune kartlagt naturverdier på vestsiden av FV 155 i reguleringsområdet NY5 Gran i Enebakk kommune. Det er generelt små naturverdier i området men en naturtypelokalitet ble registrert. Det bør tas hensyn til dette bekkedraget og inntilliggende flomareal. Ett flertall fremmede arter ble påvist i undersøkelsesområdet, særlig kanadagullris forekommer rikelig. Spredning må unngås og de fremmede artene bør bekjempes. BioFokus-notat Tittel Naturundersøkelser ved reguleringsområdet NY5 Gran i Enebakk Forfatter Ulrika Jansson Dato 19. september 2012 Nøkkelord Enebakk Bekkedrag Flomskog Fremmede arter Kanadagullris Antall sider 6 sider Refereres som Jansson, U Naturundersøkelser ved reguleringsområdet NY5 Gran i Enebakk. BioFokusnotat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Enebakk kommune Omslag Bekkedrag med strutseving Foto: Ulrika Jansson Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn Langs FV 155 nord for Ytre Enebakk er planområdet NY5 Gran regulert til blant annet industriutbygging. Grunnet trafikksikkerhetstiltak langs FV 155 er nå planområdet for reguleringsplan NY5 Gran utvidet til også å innbefatte en stripe på vestsiden av veien. Her skal det legges til rette for sanering av en del avkjørsler langs fylkesveien og etablering av nye atkomstveier for de som blir berørt. Det skal også legges til rette for en sykkelvei langs FV 155 gjennom området. I forbindelse med dette er naturverdier i den delen av området som ligger på vestre side av FV 155 registrert. Metode Området ble befart i felt 29. august Naturverdier ble evaluert i henhold til naturtypekriteriene i DN Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Spesielle eller fremmede arter ble registrert og vil legges inn på Artskart. Resultatet av undersøkelsen sammenfattes i dette notatet.

4 Resultater Beskrivelse av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet er langstrakt og utgjør en smal sone på vestre siden av FV155 mellom krysset Osloveien (FV 155) - Tangenveien og krysset Olsoveien Myraveien. Området er gjennomkrysset av smale grusveier og er mer eller mindre tett bebygd med eneboliger. Det finnes både skogsmark, gjenvoksende kulturmark og noe ferskvann (dam og bekk) innimellom veier og hus. Nordre del Området mellom Myraveien og Bakken har per i dag ikke store naturverdier. Skogen i området er av blåbærtype med gran, furu, bjørk og noe osp. Den er relativ ung og påvirket av hogst. Død ved mangler stort sett og granene er ca cm i diameter i brysthøyde. Det går en bred kraftgate gjennom området. Under kraftgaten har vegetasjonen ugraspreg med ungskog, store bringebærkratt og forekomst av fremmede arter som kanadagullris, fagerfredløs og sypress. Kulturmarken i nordvest er ordinær og dominert av sølvbunke, men det finnes noe firkantperikum, markjordbær, blåklokke og prestekrage i kantene. I nordøstre del av kulturmarken ligger en liten og svært gjengrodd dam. Dammen har per i dag ikke noe åpent vannspeil og er dominert av fuktkrevende arter som lyssiv og mannasøtgras. Dammen er delvis fylt opp med grus og byggemateriale. Nord for dammen preges området av store plener og eneboliger. En bekk krysser under Myraveien i nordligste del av området. Langs bekken er det store forekomster av den fremmede arten kanadagullris (svartlistet med svært høy risiko), men bekken har også naturkvaliteter med typisk vegetasjon nærmest bekkeløpet. Nord for Bakken ligger både bilvrak og søppel i skogskanten. Ung, påvirket skog. Ordinær kulturmark med fuktige partier. Helt gjengrodd dam.

5 Midtre del Sør for Bakken er det et stort område med gamle kulturmarker. Her vokser nå svært store mengder kanadagullris, særlig i nordre del og nærme hager. Engarealet er kupert med både tørrere og fuktigere partier. Det er i ferd med å gro igjen. Det forekommer fortsatt arter som prestekrage og blåklokke sammen med firkantperikum. Skogen på kollen sør for kulturmarken er relativ ung blåbærskog med gran, bjørk og osp samt furu på tørrere høyereliggende partier. Søndre del Der Råkendalsveien krysser bekken er vegetasjonen rikere og har noe kildepreg. Bekken går seden i en smal kløft mellom to eneboliger før den brer seg ut i et lite flomog kildepreget parti mellom eneboligene på østre siden av Råkedalsveien og FV 155. Bekken og det bekkenærme partiet utgjør det fineste naturarealet som ble påtruffet i undersøkelsesområdet. Bekken er rettet ut og lagt i veigrøften, men området vest for denne har fortsatt fine kvaliteter. Tresjiktet er ungt og dominert av gråor og vierkratt, men det finnes innslag av grov (liggende men levende) selje og innslag av død ved av både gran og løvtrær. I feltsjiktet finnes strutseving, springfrø, bekkekarse og mjødurt. I den langsomrennende delen av bekken vokser piggknopp. Sør for dette partiet renner bekken med høyere fart i grøften mellom veien og berget. Lengst sør i undersøkelsesområdet fortsetter bekken inn i et rør under FV 155. Kanadagullris på de gjengroende engene. Ung furu på tørrere koller. Kildepreget vegetasjon der bekken går under Råkendalsveien. Flom- og kildepreget område ved bekk.

6 Naturtyper Råken NØ. Viktig bekkedrag. C-verdi. Innledning: Lokaliteten er kartlagt i august 2012 av BioFokus ved Ulrika Jansson. Befaringen er gjort i forbindelse med naturundersøkelser til en reguleringsplan (NY5 Gran) på oppdrag fra Enebakk kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Råken NØ ligger mellom Råken og Bakken på vestsiden av FV 155 i Enebakk kommune. Stutseving i flomsonen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Råken NØ er kartlagt som viktig bekkedrag og lokaliteten inkluderer smale kantsoner med flom- og kildepåvirket skog. Bekken er vekselvis langsomflytende med sumppreget vegetasjon i kantene, vekselvis renner den fortere og har då stort sett ingen kantsone. Strutseving danner stedvis tette bestand langs bekken. I et flatere parti vokser mjødurt, springfrø, stornesle, hvitbladtistel, bekkekarse. Tresjiktet består av ung selje og gråor. Det finnes en del død ved av gran og løv i området og grov liggende selje. Naturtypen har elementer av svak kilde og kildeskogsmark som er rødlistet som nær truet i 2011 (NT). Piggknopp i bekken. Artsmangfold: Kilde- og flompreget vegetasjon, men ingen sjeldne arter påvist. Bruk, tilstand og påvirkning: Bekken ligger til stor del i en veigrøft og påvirkes sannsynlig av forurensing og veisaltning. Kantsonene er hogstpåvirket og unge. Det er en kum i lokaliteten. Bekken går i veigrøften. Fremmede arter: Lengst sør står kanadagullris i veigrøften. Verdivurdering: Bekken går gjennom et påvirket område med små naturverdier per i dag. Til tross for dette har bekkemiljøet Bekken møter veigrøften.

7 tilnærmet naturlig vegetasjon. Bekker er generelt rødlistet som nær truet og denne har i tillegg en smal kantsone med svak kilde og kildeskogsmark som er rødlistet som nær truet i 2011 (NT). Lokaliteten er liten og både bekken og kantsonen er påvirket. Den vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Bekken bør ikke lukkes og inntilliggende areal bør ikke påvirkes av drenering eller fyllmasser. Hvis mulig bør bekken tillates å renne i sitt naturlige løp gjennom kilde- og flommarken. Kart. Bekken er kartlagt som prioritert naturtype med lokal verdi (C).

8 Fremmede arter På flertallet plasser i undersøkelsesområdet vokser den svartlistede planten kanadagullris. Den er vurdert å være er art med svært stor risiko for å påvirke det naturlige økosystemet negativt. Den sprer seg meget effektivt på grunn av stor frødannelse og kan fort komme å dominere store arealer. Denne arten vokser gjerne på forstyrret mark, på fyllmasser og gammel kulturmark. Arten bør bekjempes i området ved fjerning og destruering. Fylkesmannen i Oslo/Akershus har laget en rapport på hvordan dette best kan gjøres (Narmo 2010). Ved anleggelsesarbeidet i området bør man være særlig forsiktig med forflyttelse av fyllmasser for å unngå videre spredning av fremmede arter. Oppsummering/konklusjon Området som helhet er påvirket og har stort sett små naturverdier. Det som må trekkes frem er bekkedragen med tilhørende kantsoner med rikere kilde- og flompåvirket vegetasjon. Det ville være uheldig å legge hele eller deler av bekken i rør for å muliggjøre bygging av sykkelbane rett ved veien. De høyereliggende delene av området har ingen verdier som vil gå tapt ved anleggelse av sykkelvei. Alternativt kan sykkelveien legges på østre siden av FV 155 gjennom de deler av området der bekken ligger på den vestre siden og omvendt. Sanering/lukking av avkjørsler bør gjøres varsomt for å unngå forurensning av bekken. Fyllmasser bør brukes i minst mulig grad og eventuell spredning av fremmede arter (først og fremst kanadagullris) bør følges opp og arten bør bekjempes aktivt i hele kommunen. Referanser Direktoratet for naturforvaltning. (2007) Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok utgave 2006 (oppdatert 2007). Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning. Narmo, A. K. (2010) Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus. Rapport nr. 2/2010. Oslo: Miljøvernavdelningen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

9 ISSN ISBN BioFokus-notat