Biologisk kartlegging i forbindelse med hytteutbygging ved Lajordet, Porsgrunn

Transkript

1 Biologisk kartlegging i forbindelse med hytteutbygging ved Lajordet, Porsgrunn Sigve Reiso BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Lajordet Sameie v/ sivilarkitekt Kikkan Landstad, kartlagt naturmangfold på et mindre planområde ved Lajordet nær Bjønnes i Porsgrunn kommune. Arbeidet er gjort i forbindelse med planer om fire nye hyttetomter. Det er i forbindelse med feltarbeidet avgrenset to nye naturtypelokaliteter som blir berørt av planene i området. Rapporten beskriver disse, trusler og forslag på avbøtende tiltak ved utbygging. Nøkkelord Porsgrunn Naturtyper Trusler Avbøtende tiltak BioFokus-notat Tittel Biologisk kartlegging i forbindelse med hytteutbygging ved Lajordet, Porsgrunn. Forfattere Sigve Reiso Dato 12. november 2012 Antall sider 8 sider Refereres som Reiso, S Biologisk kartlegging i forbindelse med hytteutbygging ved Lajordet, Porsgrunn. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Lajordet Sameie v/ sivilarkitekt Kikkan Landstad Omslag Død ved av gran fra Lajordet SØ. Foto: Sigve Reiso. ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn BioFokus har på oppdrag fra Lajordet Sameie v/ sivilarkitekt Kikkan Landstad, kartlagt naturmangfold på et mindre planområde ved Lajordet nær Bjønnes i Porsgrunn kommune. Arbeidet er gjort i forbindelse med planer om fire nye hyttetomter. Planområdet ligger ca meter fra sjøen, i bakkant av et eksisterende hytteområde som ble bygget ut i perioden (fig 1). Figur 1: Kart fra planforslaget som viser planlagte hyttetomter (røde felter) og fellesareal (grønne areal). Metode Arbeidet har omfattet kartlegging av områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (viktige naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området. Planområdet for hyttetomtene med omkringliggende areal ble undersøkt, totalt et areal på ca. 80 daa (fig 2). Feltarbeid ble gjennomført 12. oktober 2012, og det ble brukt ca. ett dagsverk til felt og reise. Tidspunktet for registrering var noe sent for å fange opp en stor bredde av karplanter, men tilstrekkelig for å dokumentere forskjellige vegetasjonstyper. Tidspunktet var gunstig for å fange opp ettårige sopp. Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007).

4 Konsekvensvurdering inngår ikke i oppdraget, men det blir likevel sagt noe om konsekvenser som grunnlag for å vurdere avbøtende tiltak. Disse vurderingene bygger på erfaringer fra bruk av Vegvesenets håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Områdebeskrivelse Undersøkelsesområdet rundt Lajordet omfatter et småkupert kollelandskap med tilhørende mellomliggende trange dalfører. En liten del av den sørvestvendte lisiden mot fjorden og strandområdet nedenfor inngår også. Berggrunnen består av larvikitt (augitt-biotitt-monzonitt), kollene er grunne med mye berg i dagen, dalførene har stedvis innslag av tynne lag med løsmasser, både i form av marine sedimenter og grov blokkmark. Det går noen opparbeidede stier langs dalførene i området, ellers er arealene stort sett eldre skog. Langs strandsonen inngår flere brygger, båtopplagringsplasser og opparbeidet sti. Figur 2: Rik sumpskog på marine sedimenter med svartor og slakkstarr, fra Lajordet Ø. Naturtyper og naturverdier Det er ikke registrert MIS eller naturtypelokaliteter i området tidligere, trolig som følge av at det ikke er undersøkt. Det er i forbindelse med feltarbeidet avgrenset to nye naturtypelokaliteter, se figur 2, samt fullstendig naturtypebeskrivelse nedenfor.

5 Figur 3: Kart som viser avgrensede naturtyper (rødt) og undersøkt areal (blått). Nr 1, Lajordet Ø, rik sumpskog, viktig B Mosaikk: Rik sumpskog (50 %), alm-lindeskog (30 %), boreonemoral blandingsskog (20%). Innledning Naturtypen er kartlagt av BioFokus ved Sigve Reiso 12. oktober 2012, i forbindelse med planer om hytteutbygging i området. Beliggenhet og naturgrunnlag Lokaliteten omfatter et større forsumpet dalføre/søkk inkludert tilgrensende skrenter med eldre skog mot omkringliggende koller. Lokaliteten ligger øst for Lajordet, nær Bjønnes i Porsgrunn kommune. Berggrunnen består av larvikitt (augitt-biotitt-monzonitt), dalbunnen har innslag av marine sedimenter, lisidene domineres av grov blokkmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Dalbunnen domineres av rik sumpskog rundt et fuktsig og to dammer, en med vannspeil og en inntørket. Sumpskogen kan best karakteriseres som varmekjær kildeløvskog med bl.a. svartor, ask, bjørk, selje, hegg og gran. I feltsjiktet inngår arter som slakkstarr, elvesnelle, mjødurt, lyssiv, skogsivaks og enghumleblom. Lisidene rundt preges av lindedominert alm-lindeskog på blokkmark, med

6 varierende innslag av gran, hassel, eik og borealt løv (mest osp og selje). Lisidene har innslag av rik lågurtmark med blåveis, og stedvis fattigere blåbærmark. Partier har også så stor treslagsblanding at arealene er vurdert som boreonemoral blandingsskog. Her i tilegg til nevnte treslag inngår også furu og eik på disse arealene. Artsmangfold Svart tvillingbeger Holwaya mucida (NT) ble funnet på barkkledd låg av lind. Det er også et potensial for krevende sopp på død ved av andre treslag i området. Varierte skogbestand med død ved i varme, kystnære strøk som dette, har gjerne også et rikt insektsmangfold med potensial for sjeldne arter. Bruk, tilstand og påvirkning Lokaliteten har spredt med død ved, mest av gran og borealt løv, men også en del lind i skrentene nord i området. Skogen generelt er middelaldrende og stort sett i sen optimalfase, utpregede gamle trær finnes først og fremst som eldre lindekloner i lisidene. Det går en sti gjennom dalføret nord i området, og en nylig opparbeidet sti/vei langs grensen i sør. Verdivurdering Lokaliteten omfatter et variert skogområde dominert av eldre skog med innslag av død ved. Mest spesielt er nokså stort innslag av relativt gammel lindeskog med død ved og betydelig innslag av den rødlistede naturtypen varmekjær kildeløvskog (VU etter Norsk rødliste for naturtyper 2011). Området er vurdert som viktig B. Tilgrensende areal videre nordover ser på flyfoto ut til å ha eldre skog av samme type, men er ikke undersøkt i denne sammenhengen. Viser dette seg å være skog av samme kvalitet, og av betydelig areal, kan det heve naturtypeverdien på området som helhet. Skjøtsel og hensyn Fri utvikling. Eksisterende stier i området bør ikke videre opparbeides. Død ved må ikke fjernes fra lokaliteten, der stokker krysser stien bør de legges til side. Nye stier som krever rydding eller som berører sumparealene bør unngås.

7 Nr 2, Lajordet SØ, rik blandingsskog i lavlandet, lokalt viktig C Mosaikk: Boreonemoral blandingsskog (90%), rik sumpskog (10 %). Innledning Naturtypen er kartlagt av BioFokus ved Sigve Reiso 12. oktober 2012, i forbindelse med planer om hytteutbygging i området. Beliggenhet og naturgrunnlag Lokaliteten omfatter et trangt, delvis forsumpet dalføre/søkk med omkringliggende skrenter. Lokaliteten ligger øst for Lajordet, nær Bjønnes i Porsgrunn kommune. Berggrunnen består av larvikitt (augitt-biotitt-monzonitt), dalbunnen har innslag av marine sedimenter, omkringliggende lisider er grunne med noe blokkmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Lokaliteten er vurdert til boreonemoral blandingsskog. Osp, gran, lind, bjørk og eik er mest fremtredende treslag. Langs fuktsig finnes også fragmenter av rik sumpskog av typen rikere løvsumpskog med svartor og hegg. Noe furu står øverst i lisidene. Foruten rik sumpskog inngår rik lågurtmark med bl.a. blåveis langs dalbunnen, fattigere blåbærmark overtar opp liene. Artsmangfold Signalartene begerfingersopp Artomyces pyxidatus og pupurkjuke Ceriporia purpurea ble funnet på død ved av osp. Varierte skogbestand med død ved i varme, kystnære strøk som dette, har gjerne også et rikt insektsmangfold med potensial for sjeldne arter. Bruk, tilstand og påvirkning Lokaliteten har spredt med død ved, mest av gran og osp. Skogen generelt er eldre-middelaldrende og stort sett i sen optimalfase, ospeskogen er stedvis i sammenbrudd. Treslagsvariasjonen gir et nokså godt sjiktet skogbilde. Det går en sti gjennom dalføret til en hytte på kolle mot SV. Stien er stedvis opparbeidet med gangbru over sumpareal og det er hugget noen trær. Ned fra kollen er det også dumpet en del kvist i en stor haug. Verdivurdering Trangt dalføre med eldre blandingsskog og en del død ved av osp og gran, samt fragmenter av rik sumpskog. Noe negativt påvirket av opparbeidet sti og dumping av ryddeavfall. Vurdert til lokal verdi C, på grensen til viktig B. Skjøtsel og hensyn Fri utvikling. Eksisterende sti i området bør ikke videre opparbeides. Død ved må ikke fjernes fra lokaliteten, der stokker krysser stien bør de legges til side. Nye stier som krever rydding eller som berører sumparealene bør unngås. Det bør ikke dumpes avfall i lokaliteten, allerede dumpet avfall bør aller helst fjernes eller brennes.

8 Konsekvenser og avbøtende tiltak Slik forslaget vises i figur 1, vil dalførene i begge de avgrensede naturtypelokalitetene berøres av planlagte adkomststier (fellesareal). Felling av trær og kapping/fjærning av læger, samt brubygging over sumpmark er noen av de mulige negative effektene ved en slik stianleggelse. Slitasje kan også ha en negativ betydning ved å anlegge stier på forsumpet mark. Selv om enkle stier vanligvis berører relativt små areal, vil de i denne sammenheng ha en betydelig effekt, spesielt når de kommer i tillegg til de stiene som allerede finnes. De trange dalførene i planområdet er flere steder bare noen meter brede, og anleggelse av sti langs disse vil naturlig nok ha en relativt stor negativ effekt på skogarealene langs dalbunnen. Det er gjerne langs dalbunnen det er mest produktiv skog, mest tråkkfølsom sumpmark og på det arealet i naturtypene som det har samlet seg mest død ved. Figur 4: Trangt dalføre med mye død ved og gamle trær av osp fra Lajordet SØ. Dette er en av stedene det er planlagt adkomstvei og der en evt. slik anleggelse mest sannsynlig ha negativ innvirkning på ospemiljøet. Lokaliteten Lajordet Ø vil også berøres av planlagt hyttetomt langs randsonen i sørvest. Potensielle trusler her er først og fremst dumping av avfall ut i naturtypen og hogster inn i naturtypen for økt solinnstråling/utsikt, i tilegg til rydding ifb. ankomststier eller infrastruktur som strøm/vann.

9 Viktige avbøtende tiltak vil i denne sammenheng være å anlegge nye adkomststier utenfor avgrensede naturtypelokaliteter, samt legge opp til god informasjon til utbygger og hytteeiere om naturverdiene for å unngå negative inngrep som sol/utsiktshogster, infrastruktur og forsøpling inn i lokalitetene. Anlegges stier gjennom naturtypene vurderes konsekvensene av planlagte inngrep som middels negative. Hvis ingen nye stier anlegges gjennom naturtypelokalitetene og foreslåtte avbøtende tiltak følges, vurderes konsekvensen som liten. Figur 5: Venstre: Død ved av lind med sort tvillingbeger (NT) fra Lajordet Ø. Høyre: Begerfingersopp på død osp fra Lajordet SØ. Konklusjon Undersøkelsesområdet rundt Lajordet innehar en nokså stor andel skog med påviste naturverdier. Slik de fire nye hyttetomtene er planlagt å ligge, påvirker disse naturverdiene i liten grad direkte. Men anleggelse av stier, sol/utsiktshogster, inngrep ved opplegg av infrastruktur og forsøpling er mulige trusler som kan følge en utbygging. Disse truslene kan riktignok begrenses kraftig ved små tilpasninger i utbyggingsplanen. Viktige avbøtende tiltak blir i så måte å unngå anleggelse av nye stier, samt i størst mulig grad begrense direkte inngrep og forsøpling i naturtypelokalitetene, både i anleggsperioden og videre ved bruk som fritidseiendommer. Referenser Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Veiledning.

10 ISSN ISBN BioFokus-notat