Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo.

Transkript

1

2 Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Innledning Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag fra Selvaagbygg v/ Liv Eva Wiedswang kartlagt naturverdier på og i tilknytning til eiendom 187/235 sørvest for Bjørndal gård i Søndre Nordstrand bydel, Oslo kommune. Eiendommen som skal bebygges er på 39 dekar. Det har blitt utført feltarbeid 4. oktober 2006 og rapporten er skrevet i løpet av oktober måned Det er totalt brukt 8 timer på arbeidet. Naturgrunnlag Eiendommen som skal utbygges er i sin helhet tidligere kulturmark i form av åkermark og beitemark. Eiendommen heller svakt mot nord og ligger i sin helhet under marin grense ( m.o.h.). Den østre ryggen som er skogdekt i dag har ganske tynt jordsmonn og varierer i rikhet fra fattige skrinne koller til noe rik lågurtvegetasjon. De øvrige arealene har tykkere dekke med løsmasser og har i sin helhet vært fulldyrket tidligere. Beskrivelser av delområder Eiendommen kan deles inn i tre ulike deler. En vestre del langs bekk med løvtrevegetasjon, en midtre del som er åpen, gjengrodd åkermark og en østre del som er helt skogkledd med blandingsskog. Bildet viser dyrkamarka som er gjengrodd med kanadagullris i de midtre delene, bekken i vest (venstre innsmettbilde) og skogteigen i øst (høyre innsmettbilde). Vestre del Den vestlige delen grenser til mindre bekk som i de senere årene har grodd til med vierkratt, osp, bjørk, gråor, selje og hegg. I feltsjiktet dominerer arter som stornesle, vassrørkvein, slyngsøtevier, hvitbladtistel, mjødurt, skogsnelle, krypsoleie, engsnelle, og lyssiv. Bekken er grunn i sør og blir noe flommarkspreget i fuktige perioder. Lenger sør har bekken gravd seg

3 dypere i løsmassene. Skogen som står her i dag er ung og området har trolig vært mer eller mindre helt åpent tidligere med beitedyr som har holdt vegetasjonen nede. Det er ikke funnet noen spesielle kvaliteter knyttet til dette området under feltarbeid i 2006 og det er heller ikke kjent noen spesielle kvaliteter fra tidligere. Rik og frodig løvskog i tilknytning til bekker er generelt rike på insekter og dermed også viktige for spurvefugler. Da bekkestrengen er svært smal, tidvis tørrlagt og skogen er ung og uten spesielle elementer som er særlig viktige for biologisk mangfold har vi ikke funnet at lokaliteten oppfyller kriteriene for å være en viktig naturtype etter DN håndbok Når dette er sakt må det understrekes at lukking av bekker i byggesonen i Oslo vil medføre et tap av biologisk mangfold. Alle bekker på marin leire er viktige oaser for biologisk mangfold i hardt utbygde områder som dette. Det er derfor gunstig om så mye areal med bekkemiljø som mulig blir ivaretatt. Det kan også vurderes i dette området om det kan lages kunstige dammer for å bevare noe av miljøet og artene som finnes langs bekken. Midtre del Den midtre delen av eiendommen er preget av enorme mengder med kanadagullris som er kommet til etter at jorda lenger blir dyrket. I tillegg til denne arten er ryllig, hestehov, åkertistel og reinfann vanlige arter. Området oppfyller ikke noen kriterier for å være en naturtype etter DN håndbok Tvert i mot fremstår området som en trussel mot de omkringliggende arealer med naturlig vegetasjon. Kanadagullris er en introdusert art som er uønsket i Oslo og som stedvis bekjempes og som er i rask spredning. De enorme mengdene av arten som finnes her må regnes som en stor og negativ spredningskilde for denne arten. Anleggsvirksomhet er en av de viktigste kildene til spredning av fremmede arter i Osloområdet. Det bør derfor tas spesielle hensyn når området graves opp og masser flyttes til andre steder. Østre del Hele den østre ryggen er skogdekt, men det meste av løvskogen og grana er ung og er kommet opp etter at beite er opphørt for noen tiår siden. Enkelte furuer er noe eldre. Vegetasjonen er delvis skrinn knausskog med spredte einer, blåbærskog i området med litt tykkere jordsmonn og på litt mer grunnlendt og tørr mark er det lågurtvegetasjon. Gran, bjørk, osp og rogn, samt stedvis mye einer er dominerende treslag. Området oppfyller ikke DN sine kriterier for å være en viktig naturtype. Til det er skogen for ung og det finnes lite liggende og stående død ved som er viktige elementer for en rekke sjeldne og trua arter. Dersom området ikke skal bebygges vil det være positivt om tette løvkratt og noe eiener ryddes vekk for å få en mer åpen skog med bedre utviklet vegetasjonsdekke. Mer lys vil gi en mer velutviklet og også mer slitesterk vegetasjonsmatte, noe som trengs dersom dette blir en form for lekeskog. Bildet viser yngre osp og gran som kommer opp under et eldre tresjikt med furu.

4 Lokalitet som ligger vest for eiendom 187/235 Lokali Navn Naturtype Areal Verdi -tetsnr. (daa) 1950 Bjørndal V Gråorheggeskog 21,6 B Biotopen ble undersøkt av Terje Blindheim (TBL) 4. oktober De aller nordligste delene er ikke undersøkt høsten 2006, men er avgrenset på bakgrunn av ortofoto. Lokaliteten er et større område med gråor-heggeskog, rik gammel granskog og eldre løvsuksesjoner med osp og bjørk. Gråor-heggeskogen er delvis av flommarkstype og delvis av liskogstype. Skogen er flersjiktet med god spredning. Det finnes spredt med død ved av gran vest for bekken og til dels mye død ved av løvtrær langs bekkeløpet. Dominerende treslag er gran vest for bekken i sør og osp og bjørk vest for bekken i nord. Langs bekkeløpet dominerer gråor, hegg og selje. Det finnes noen halvgrove lønnetrær spredt øst for bekken. På vestsiden av bekken er det en rekke fuktige bergvegger med god mosedekning, det finnes spredt med høystubber og noe stående død ved. Det er en liten foss der bekken kommer ned fra vest. I området der bekken kommer ned i dalen er det rik og frodig flommarksskog med strutseving, storklokke, mjødurt, tysbast, firblad, krossved og enghumleblom. Løvskogen på øst for bekken mot turvei og vest for bekken i nord har få gamle trær og lite død ved. Granskogen vest for bekken er ganske rik med innslag av trollbær, duftslørsopp, rødflekket vokssopp og eseløre som alle er representanter for ganske rike skogtyper. En rødlistet markboende sopp ble funne helt sør i området under gråor. Skarp orekremle (Russula alnetorum) er rødlistet som sjelden (R) og er kun funnet i enkelte rike gråor- og svartorskoger i Oslo. Lokaliteten har trolig stor verdi lokalt for spurvefugler som er knyttet til rike og frodige løvskoger. Totalt sett har lokaliteten en utforming, størrelse, vegetasjonsrikhet og elementrikdom som gjør at den tilfredsstiller DN håndbok sine krav til å være en naturtype med verdi som viktig (B verdi). Lokalitetens verdisetting har ikke fulgt rødlistingskritieriene til håndboka slavisk, men justert totalverdien ned fra A verdi til B verdi. Dette er gjort fordi den registrerte rødlistearten har vist seg vanligere enn tidligere antatt (conf. Egil Bendiksen). Lokaliteten faller i sin helhet utenfor eiendommen som skal bebygges, men det er viktig at det tas hensyn til denne nærliggende lokaliteten. Lokaliteten blir ved ferdigstillelse klemt mellom en rekke boliger og vil være utsatt for ønske om hogst for å få frem lys til nærliggende boliger, lekeområder og turveier m.m. Det er ikke ønskelig med tilrettelagt ferdsel gjennom dalen ut over det som i dag foregår på turveien i øst og som tilfeldige turer gjennom lokaliteten. Det anbefales at eksisterende krysningspunkt og tilkobling til turvei i øst benyttes også i fremtiden.

5 Bilder som viser utsnitt fra miljøet i bekkedalen. Fossmiljø, flommarksskog med mye død ved av løv. Bergveggsmiljøer. Øverst til høyre eseløre og nedre artsbilde er grankorallsopp. Begge artene fantes i store mengder på barmatten under gran.

6 297 Gjersrudbekken Bjørndalen /235 # Skarp orekremle (R) Tegnforklaring Naturtypelokalitet # Rødlisteart Målestokk 1:3.000 N

7 Siste Sjanse arbeider for bevaring av biologisk mangfold. Fra starten i 1992 har vi tilegnet oss kunnskap og erfaring som vi mener ansvarlige forvaltere har nytte av. Vi har utviklet en metode for å finne frem til områder som er spesielt viktige for å kunne bevare artsmangfoldet i skog (nøkkelbiotoper). Den 1. juli 2000 ble gruppa omorganisert til en selvstendig stiftelse. Siste Sjanse arbeider både profesjonelt og ideelt. I tillegg til å tilby konsulenttjenester, arbeider vi med opplysning, forbedringer av registreringsmetodikk og vi arrangerer fagseminarer og turer. En av grunnpilarene i stiftelsen er fagrådet som består av fagpersoner innen ulike felt av biologien. Fagrådet er en kunnskapsplattform for de ansatte i stiftelsen. Siste Sjanse tilbyr naturkartlegging, både i skog og kulturlandskap. Vi har spisskompetanse innen botanikk, zoologi og økologi og tar på oss kartleggingsarbeid så vel som utredningsrettede prosjekter. Fylkesmenn, kommuner og skognæringen er våre viktigste oppdragsgivere. Siste Sjanse utgir en rapportserie og en notatserie: Siste Sjanse-rapport er sammenstillinger fra større prosjekter. De inneholder helhetlige vurderinger eller resultater fra detaljerte utredninger. Siste Sjanse-notat er enklere publikasjoner. Siste Sjanse Maridalsveien OSLO Tlf: Internettadresse: