Biologisk vurdering av kyststitrasé innerst i Frognerkilen

Transkript

1 Biologisk vurdering av kyststitrasé innerst i Frognerkilen Torbjørn Høitomt BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Oslo kommune deltatt i en befaring innerst i Frognerkilen. Statsbygg og Bymiljøetaten planlegger her å anlegge en strekning med ny kyststi. Tiltaket ble vurdert å kunne berøre viktige naturverdier, blant annet en åpen kalkknaus med forekomst av flere rødlistede karplanter og moser. Oppdraget var å vurdere naturkvalitetene i tilknytning til planlagt sti, vurdere justeringer av trasé, hensyn og tiltak for å begrense inngrepene og vurdere behov for ytterliggere kartlegging av utvalgte naturverdier. Nøkkelord Frognerkilen Kyststi Rødlistearter Åpen kalkmark Bordgang BioFokus-notat Tittel Biologisk vurdering av kyststi-trasé innerst i Frognerkilen Forfattere Torbjørn Høitomt Dato Antall sider 9 sider Refereres som Høitomt, T Biologisk vurdering av kyststi-trasé innerst i Frognerkilen BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Oslo kommune, Bymiljøetaten v/bård Bredesen og Statsbygg Omslag Det berørte området sett fra brygge i nord. Foto: Torbjørn Høitomt. ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn Statsbygg og Bymiljøetaten planlegger en kyststi på Bygdøy fra innerst i Frognerkilen til Oscarshall. Oppstart av byggingen er planlagt sommeren Traseen skal stort sett følge eksisterende sti, men på en strekning innerst i kilen vurderes nyanleggelse av en 1,5-2 meter bred bordgang, delvis på påler ute i sjøen rundt en knaus med åpen kalkmark. Det er i den sammenheng behov for en vurdering av tiltakets påvirkning på biologiske verdier på og rundt kalkknausen og videre sørover til der traséen møter eksisterende sti. Vurdering av naturverdier Naturtyper I naturbase inngår store deler av det berørte området i en stor avgrensning med strandeng og strandsump og tilhørende gruntvannsområder med lokal verdi (Cverdi). Et velutviklet Salixkratt inngår også i denne avgrensningen. Slike velutviklede kratt helt nede ved sjøen er svært sjeldent i Oslofjorden. Den aktuelle avgrensningen er unøyaktig, har i virkeligheten en noe mindre utstrekning, og vil bare i mindre grad berøres av tiltaket. Kalkknausen som ligger på innsiden av planlagt bordgang på påler er også inkludert i overnevnte avgrensning, men burde åpenbart vært kartlagt som egen naturtype åpen kalkmark. En foreløpig vurdering av denne naturtypen tilsier A-verdi på bakgrunn av påvist artsmangfold. Areal med funksjonell åpen kalkmark er vist i figur 1 om rødt polygon. Rødlistede arter Det er påvist flere rødlistede arter i området som vil kunne påvirkes av tiltaket. På kalkknausen er det påvist både knollmjødurt (NT), aksveronika (EN), smaltimotei (EN) og småklokkemose (VU). I tillegg finnes store bestander av buttvrimose og stripevrimose, begge varieteter av samme art som er foreslått rødlistet som NT på den nye rødlista for arter som skal utgis senere i år. Det vurderes at det er et potensial for flere sjeldne og trua moser på kalkknausen. Rett sør for kalkknausen finnes en større bestand av blåbringebær (NT). Her vokser også ask (NT). Inne i skogen finnes skrukkeøre (NT) på dødved av det som trolig er ask. Vurdering av trasévalg og avbøtende tiltak Foreslått trase er gitt i figur 1 Dette inkluderer en del små justeringer diskutert på befaring torsdag 26. februar. Den delen av traséen med potensielle konflikter med biologisk mangfold starter lengst nord ved ei lita brygge rett på nedsiden av klubbhuset til Bygdøy allé båtforening (Figur 2). Her planlegges stien langs ytterkanten av opparbeidet plenareal ut mot en liten skråning ut mot sjøen. Videre skjærer traséen sydover ut i sjøkanten, der det planlegges en bordgang rundt kalkknausen (Figur 3). Traséen bør skjære ut så tidlig at den nordlige

4 delen av kalkknausen, der det er flere kjente forekomster av rødlistearter, ikke berøres av tiltaket. Bordgangen bør generelt ligge så langt ut i sjøen at påvirkningen på kalkknausen blir så liten som mulig. Unngå forankring i kalkberget hvis mulig og sett opp rekkverk på innsiden av bordgangen slik at ferdsel/slitasje på kalkknausen unngås. På enden av kalkknausen bør bordgangen komme i land slik at bestanden med blåbringebær påvirkes så lite som mulig. Videre fra dette punkt bør traséen føres ganske rett inn i skogen og opp mot Dronning Blancas vei for å unngå konflikt med den spesielle Salixvegetasjonen nede ved sjøkanten (figur 1, figur 4). I den smale skogkledde kantsona mellom sjøen og veien bør traséen i hovedsak trekkes så langt opp mot veien som mulig. I tillegg bør ei stor furu, et eldre hasselkratt og så mye eldre lind som mulig spares, selv om disse trærne delvis står på fyllmasser i forbindelse med veien (figur 5). En mindre bestand med blåbringebær her bør også spares hvis mulig. Eventuell dødved som berøres av tiltaket bør ikke deles opp eller fjernes, men heller flyttes til egnet sted. Det kan bli behov for et gjerde på toppen av kalkknausen for å hindre ras ned på bordgangen. Et slikt gjerde bør settes opp på en måte som ikke innbyr til kanalisert ferdsel som kan føre til økt slitasje på den sårbare vegetasjonen på de åpne delene av kalkknausen. Det bør vurderes å fjerne sittebenken som står på toppen av knausen dersom slitasjen langs et gjerde blir så stor at verdifull vegetasjon tar skade. Benken kan eventuelt flyttes ned til den nye kyststien rett nord for kalkknausen. Kompenserende tiltak Det finnes en del rynkerose i og langs den planlagte traséen for kyststien. Det er ønskelig at så mye som mulig av denne arten fjernes permanent i forbindelse med arbeidet. Rydding av ask og annet oppslag av busker og kratt på sørsiden av kalkknausen vil være et viktig kompenserende tiltak som reduserer utskygging av verdifull flora knyttet til denne knausen. Det samme gjelder rydding av de yngste trærne på toppen og nordlige deler av knausen, særlig buskvegetasjonen nærmest den delen av kalkknausen som fortsatt er åpen. Forekomster av de rødlistede artene smaltimotei og aksveronika står i fare for å bli skygget ut her. En bestand med russekål der den nye traséen treffer eksisterende sti helt i sør bør fjernes i forbindelse med arbeidet. Massene her i fra må deponeres på forsvarlig måte for å hindre spredning. Tiltak i plan- og anleggsfase Selv om tiltaket i seg selv i dette tilfellet trolig vil gjøre liten skade på biologisk mangfold er riktige tiltak i planleggings- og anleggsfasen helt avgjørende for at viktige verdier ikke blir ødelagt. Biologisk ekspertise bør delta på byggemøter og befaringer.

5 Detaljert planlegging av hvordan inngrepet kan gjøre så liten skade som mulig inkl. planlegging av midlertidig ankomst til anlegget, valg og bruk av maskiner, lagring av materialer m.v. Dette bør skje i samråd med biolog. Den endelige oppmerkingen av traséen bør skje sammen med biolog. Sårbare arter og miljøer bør merkes og skjermes på best mulig måte. Oppsummering/konklusjon Beskrevet trasé vil ikke påvirke viktige biomangfold i nevneverdig grad, hvis hensynene i dette notatet innarbeides. Det er imidlertid små marginer som skiller traséen fra viktige biologiske verdier. Det anbefales derfor at det utarbeides en detaljert plan for hvordan arbeidene skal gjennomføres for å begrense inngrepene, inkludert at biolog har en rådgivende funksjon gjennom hele prosessen. Ut over dette vurderes kunnskapsgrunnlaget for biologisk mangfold som godt nok og det er ikke behov videre kartlegging på land. Det påpekes imidlertid at det ikke foretatt en vurdering av marint miljø i denne sammenheng. Påvirkningen vurderes dog som liten ved bruk av bordgang.

6 Åpen grunnlendt kalkmark A-verdi (Svært viktig) Vierkratt del av større naturtype med noe unøyaktig avgrensning. N Figur 1: Oversikt over viktige biologiske kvaliteter og omtrentlig plassering av trasé slik det vil være best for disse verdiene.

7 Figur 2: Kyststien er planlagt over isfeltet midt i bildet og videre ut på påler i vannkanten. Det er viktig at bordgangen og overgangen med denne og land i minst mulig grad berører den biologisk verdifulle kalkknausen i framgrunnen. Fordi vegetasjonen her er slitasjefølsom er det også viktig å ha fokus på å unngå bruk av disse grunnlendte arealene i anleggsfasen.

8 Figur 3: Den berørte kalkknausen og areal lenger sørover sett fra brygga i nord. De viktigste biologiske verdiene er knyttet til de fremre, mest åpne delene av denne knausen. Figur 4: Vegetasjonsbeltet langs sjøen sør for kalkknausen bør spares på grunn naturtypens sjeldenhet med tilhørende potensiale for sjeldne og truete arter innen flere organismegrupper. Det er gode muligheter til å legge kyststien godt på innsiden av dette beltet, opp mot veien.

9 Figur 5: Sørligste del av ny trasé. Hasselkrattet sentralt i bildet bør helt eller delvis spares hvis mulig. Figur 6: Ny trasé møter eksisterende sti ved snøfonna midt i bildet. Her er det en forekomst med den svartelistede planten russekål.

10 ISSN ISBN BioFokus-notat