Kartlegging av biologisk mangfold ved. Vakås i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat

Transkript

1 Kartlegging av biologisk mangfold ved Vakås i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat

2

3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Asker kommune ved prosjekt og utbyggingsavdelingen foretatt biologiske undersøkelser langs to små vannstrenger ved Vakås i Asker kommune i forbindelse med rehabilitering av vannog avløpsanlegg. Svein Stensrud har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver. Kim Abel har vært prosjektansvarlig hos BioFokus En naturtyper vil potensielt bli berørt av de planlagte tiltakene og det er en eik i naturtypen store gamle trær, hul eik. Det ble registrert en rødlisteart i undersøkelsesområdet som står i kategorien nær truet (BT). BioFokus-notat Tittel Kartlegging av biologisk mangfold ved Vakås i Asker kommune Forfatter Kim Abel Dato 13. jan Antall sider 18 sider Refereres som Kim Abel Kartlegging av biologisk mangfold ved Vakås i Asker kommune. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo I tillegg forekommer det en rekke fremmede arter som må hensyntas under gravearbeidene. Nøkkelord Biologisk mangfold Naturtyper Rødlistearter Svartelistearter Omslag Fra østre del av Olavsstien. Foto: Kim Abel ISSN: ISBN: Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Asker kommune ved Svein Stensrud Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

4 Bakgrunn Asker kommune skal rehabilitere vann- og avløpsanlegget i to delområder ved Vakås i Asker kommune. Det har i den forbindelse vært nødvendig med en forhåndskartlegging av biologisk mangfold. Innledning/oppdrag Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Asker kommune ved prosjekt og utbyggingsavdelingen foretatt biologiske undersøkelser i to delområder ved Vakås i Asker kommune i forbindelse med rehabilitering av vann- og avløpsanlegg. Svein Stensrud har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver. Kim Abel har vært prosjektansvarlig hos BioFokus, og har gjennomført både feltarbeid og rapportering. Denne rapporten beskriver i korte trekk hva som er gjort, samt resultater fra registreringsarbeidet. Oppdraget har fokusert på å avdekke eventuelle biologiske verdier i form av prioriterte naturtyper, rødlistearter og svartelistearter i forkant av gravearbeidene. Konsekvenser av tiltak er ikke vurdert i denne omgang. Figur 1: Rød markering viser undersøkelsesområdet. Den nordre delen omtales videre som Olavsstien og den søndre som Hofstadbekken. 4

5 Generell metodedel I felt har det vært vektlagt å registrere og avgrense områder med den hensikt å dekke inn følgende aspekter: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold etter DNhåndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Slike områder kalles prioriterte naturtyper. Levesteder for rødlistearter. Forekomster av svartelistearter. Feltmetodikk Feltarbeidet foregikk som en befaring gjennom området. Feltarbeidet ble gjennomført av Kim Abel den 19.september En viktig presisering er at BioFokus kun har sett på de biologiske verdiene på registreringstidspunktet. Registreringer på andre tider av året vil medføre en viss forskjell i hva som blir fanget opp. Dette har nødvendigvis ikke så stor påvirkning på hvilken naturtype som kartlegges, men i enkelte tilfeller vil arter kunne være utslagsgivende for om et område skal kartlegges som en naturtype eller for hvilken verdi den skal ha. Annen tilgjengelig data I tillegg til gjennomført feltarbeid er tilgjengelige databaser gjennomsøkt for informasjon om området. Dette gjelder i første rekke Miljødirektoratet sin Naturbase (Miljødirektoratet 2014) og Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken & GBIF Norge 2014). Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer. (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter. Områdets topografiske og geografiske plassering. Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold. 5

6 Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold i naturtypen. Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang. Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok 13 og brev fra DN av om verdisetting av lokalt viktige områder, C-områder. Systemet har tre verdikategorier: Svært viktig - A, Viktig - B og Lokalt viktig - C. DN gir følgende kriterier for rangering av lokaliteter innen en naturtype: Størrelse og velutviklethet Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system der artsfunn i visse rødlistekategorier automatisk skal gi naturtypen A- eller B-status. Rødlistekategorier følger den siste utgaven av den norske rødlista (Kålås et al. 2010). I tillegg til hovedretningslinjene i håndbok 13, bruker BioFokus erfaring og skjønn for å verdisette. 6

7 Resultater Beskrivelse av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet ligger på Vakås i Asker og i forbindelse med to små vassdrag. Den nordre strekker seg langs Olavsstien som er en tursti som ligger mellom boligtomtene langs Vakåsvegen i nord og boligtomtene langs Hulda Garborgsveg i sør. Området mellom boligtomtene er kommunal tomt og er tilrettelagt som en ferdselskorridor mellom boligbebyggelsen. Langs vannstrengen ligger det gamle vann- og avløpsrør og terrenget rundt vannstrengen er sterkt omdannet i forbindelse med anleggelse av vann- og avløpsanlegget. Selve bekken er meget liten og er tørr i store deler av sesongen og uten stabile vannspeil. I de fuktigste kantsonene er det noen høgstaudearter som mjødurt og skogsvinerot, men ellers mye nitrofile arter som bl.a. bringebær. Store deler av strekket langs bekken og stien er dominert av gressplen. Helt i øst er det en liten skråning ned mot bekken med naturlig kalklågurtvegetasjon. Skogen er imidlertid holdt nede av boligeierne langs dette strekket. Enkelte steder langs bekken er det noe innslag av trær. De fleste av disse er småvokste, men ca. midt på strekket er det et lite parti med enkelte noe grovere edlløvtrær som har vært styvet av boligeierne. Hverken dimensjoner eller alder tilsier at trærne skal kartlegges som en naturtype. Langs Hofstadbekken er situasjonen mye den samme. Bekken er noe større enn langs Olavsstien, men den er fortsatt liten og sesongtørr og har ingen kjente naturverdier. Vegetasjonen langs bekken og stien har siden etableringen av vann- og avløpsrøret fått vokse mer naturlig, men fortsatt er skog og omgivelser sterkt preget av at omkringliggende boligeiere holder skogen nede. I øvre del mot vest er det enkelte større trær av svartor og furu som bør ivaretas. 7

8 Figur 2: Oversikt over undersøkelsesområde (blått omriss). Naturtyper og rødlistearter er markert på kartet. Figur 3: Fra østre del av Olavsstien. Bekken/grøfta til høyre i bildet. 8

9 Figur 4: Fra de midtre deler av Olavsstien med gressplen og hage. Figur 5: Fra helt vest i Olavsstien. 9

10 Figur 6: Fra de østre deler av Hofstadbekken der den krysser Øvre Høn Terrasse. Nitrofil vegetasjon langs bekken. Figur 7: Fra starten av stien langs Hofstadbekken vest for vegkryssingen av Øvre Høn Terrasse. Figur 8: Fra vestre del av Hofstadbekken. Ung skog av ask dominerer og med noe svartor. 10

11 Prioriterte naturtyper Det forelå ingen registrerte naturtyper i undersøkelsesområdet før denne undersøkelsen. Gjennom befaringen ble det registrert en naturtype helt øst i undersøkelsesområdet ved Olavsstien og det er en stor eik som ble kategorisert som «Store gamle trær» med utformingen «Hul eik». Eika kvalifiserer også til å være en utvalgt eik i henhold til forskriften om utvalgte naturtyper. Se Figur 2 for nærmere angivelse av undersøkelsesområdet, samt de prioriterte naturtypenes plassering. Lokalitetsbeskrivelse følger i neste kapittel. Langs Hofstadbekken er det ingen registrerte naturtyper. Lokalitetsbeskrivelser Ny lokalitet 592, Vakåsveien 48 Naturtype: Store gamle trær, utforming hul eik Verdi: Lokalt viktig (C-verdi) Innledning: Lokaliteten ble kartlagt den av Kim Abel/BioFokus i forbindelse med rehabilitering av vann og avløpsledning ved Vakås. Oppdragsgiver har vært Asker kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Vakås i Asker, nærmere bestemt i det sydøstre hjørnet av Vakåsveien 48. Her er det en stor eik som står i kanten mellom en hage og et kommunalt friområde som skjøttes som gressplen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen hører inn under store gamle trær med utformingen eik. Eika faller inn under definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik. Eika står i kanten mellom gressplen i sør og hage i nord og vest, mens det er krattvegetasjon i øst. Terrenget er flatt rundt eika. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Eika er ca. 70 cm i brysthøydediameter og den står forholdsvis lysåpent og fritt plassert, men noe kratt strekker seg opp i nedre del av kronen i øst. Grensettingen starter forholdsvis lavt, noe som tyder på at den har stått lysåpent til over lang tid. Barken er middels grov og det er generelt lite med døde grener i kronen. Mose er sparsomt forekommende på stammen. Det er ingen synlige hulheter på stammen. Skjøtsel og hensyn: Treet må ikke beskjæres unødvendig. Døde partier på trærne bør få være i fred og nedfalne grener bør bli liggende på stedet, eller flyttes til egnet, solfylt lokalitet i nærheten. Eika står forholdsvis lysåpent til, men en bør passe på at krattet på østsiden ikke vokser opp i kronen på eika. En stor 11

12 del av de potensielle artene som er knyttet til store gamle trær vil ha det lysåpent og varmt. Verdivurdering: I henhold til faktaarket for store gamle trær scorer lokaliteten lavt på alle parametere unntatt avstand til nabolokaliteter med samme treslag hvor den scorer høyt. Samlet verdi tilsvarer da lokalt viktig (C-verdi). Figur 9: Stor eik i kant mellom hage og friområde. 12

13 Rødlistearter Gjennom denne undersøkelsen ble det kun registrert en rødlisteart og det er skrukkeøre som står som nær truet (NT) på de norske rødlista (Kålås et al. 2010). Den ble funnet på en styvet ask ved Olavsstien (se Figur 2 for nærmere plassering). Skrukkeøre forekommer forholdsvis hyppig på alm og ask i Asker, spesielt etter at almesyken og askeskuddsyken har økt tilgangen på død ved. Indre Oslofjord er ett av kjerneområdene for denne arten. Det foreligger ingen andre rødlistearter i undersøkelsesonmrådet på Artskart (Artsdatabanken & GBIF Norge 2014). Undersøkelsesområdet har generelt et lavt potensiale for å huse rødlistearter, og det er ingen spesielt sjeldne livsmiljøer tilstede i undersøkelsesområdet. Figur 10: På denne aska ble rødlistearten skrukkeøre (NT) funnet. 13

14 Fremmede arter/svartelistearter Gjennom denne undersøkelsen ble fagerfredløs (Høy risiko, HI), rynkerose (Svært høy risiko, SE) og filtarve (SE) funnet langs Olavsstien. I tillegg ligger det inne på Artskart tidligere funn av parkslirekne (SE) fra 2011 og kanadagullris (SE) fra Langs Hofstadbekken er det ikke registrert noen fremmede arter. Alle artene er lagt inn i Artsdatabankens Artskart og kan sees der. Dette er bare et lite utvalg av artene som er tilstede langs de to undersøkelsesområdene da det er flere fremmede arter knyttet til hager og hekker som ikke er registrert. Problemet er en del større langs Olavsstien enn langs Hofstadbekken, men begge steder bør behandles med varsomhet med tanke på flytting av masser for å hindre spredning av fremmede arter Figur 11: Kornell i hekk langs Olavsstien. 14

15 Oppsummering Naturverdiene langs Olavsstien er generelt svake. Av prioriterte naturtyper forekommer det kun en helt øst i områder og det er naturtypen Store gamle trær med utformingen hul eik og verdien lokalt viktig. De planlagte tiltakene vil trolig kunne gjennomføres uten at denne naturtypen berøres hvis gravingen foretas utenfor kronens omfang. Av rødlistearter ble den vedboende soppen skrukkeøre (NT) funnet på en ask. Skrukkeøre er en av de mer hyppig forekommende rødlisteartene i Asker og Indre Oslofjord etter utbruddene av almesyken og askeskuddsyken. Forekomsten av fremmede arter er forholdsvis stor langs Olavsstien og dette bør hensyntas når det graves i området for å hindre ytterligere spredning av fremmede arter. Situasjonen er mye den samme langs Hofstadbekken, men her har vegetasjonen til en stor grad reetablert seg etter de opprinnelige gravearbeidene da den eksisterende vann- og avløpsledningen ble lagt ned. Skogen har imidlertid blitt holdt nede av tilgrensende naboer. Naturverdiene er dermed også svake i dette området. Det ble ikke registrert noen fremmede arter i dette området, men nærheten til hager og hekker gjør også at det er flere arter som ikke er fanget opp i denne undersøkelsen. Graving bør derfor skje med varsomhet og masseforflytning bør unngås for å hindre spredning av fremmede arter. 15

16 Litteratur Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S., et al Norsk rødliste for arter Miljødirektoratet Naturbase. Artsdatabanken & GBIF Norge Artskart. Internettportal for artssøk. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S., et al Norsk rødliste for arter Miljødirektoratet Naturbase. 16

17 ISSN ISBN BioFokus-notat Artsdatabanken & GBIF Norge Artskart. Internettportal for artssøk. 17