Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger

Transkript

1 Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger Ole J. Lønnve og Terje Blindheim BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus ved Ole J. Lønnve og Terje Blindheim har på oppdrag for KKEiendom, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Nordre Sæter gård i Kongsvinger kommune. Området skal reguleres, bl.a. med etablering av ny skytebane. Fire områder ble avgrenset som naturtyper i forbindelse med undersøkelsene. To med verdi som viktig (B verdi) og to som lokalt viktig (C verdi). Nøkkelord Hedmark Kongsvinger Nordre Sæter Politihøyskolen Regulering Naturtyper Rødlistearter Hensyn BioFokus-notat Tittel Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter, Kongsvinger kommune Forfattere Ole J. Lønnve og Terje Blindheim Dato 10. oktober 2014 Antall sider 18 sider Refereres som Lønnve, O. og Blindheim, T Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter, Kongsvinger kommune. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Fylkesmannen i Vestfold Omslag Den store dammen ved Politihøyskolen Foto: Ole J. Lønnve ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn BioFokus ved Ole J. Lønnve og Terje Blindheim har på oppdrag for KKEiendom, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Nordre Sæter i Kongsvinger kommune. Området skal reguleres, bl.a. med etablering av ny skytebane. Deler av området innenfor rød avgrensning i figur 1 ble undersøkt. Figur 1. Omriss av planområde for Sæter gård med rød strek. Undersøkelser av planlagt skytebane i nord, de bebygde arealene og den avgrensede naturtypen i sør ble prioritert kartlagt i denne sammenheng.

4 Metode Området ble befart den 8. og 25. september 2014 for registrerbare naturtyper etter DNhåndbok 13, 2. utgave (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) og nye faktaark for naturtyper (2014). Fremmedarter og rødlistearter ble spesielt ettersøkt ved befaringen. Artskart (Artsdatbanken og GBIF-Norge 2014) og andre tilgjengelige kilder ble sjekket for eventuelle tidligere funn av arter og naturtyper innenfor planområdet. Artsfunn fra befaringen er tilgjengeliggjort for Artskart gjennom BioFokus ArtsfunnBase (BAB). Resultater Generelle resultater Fra tidligere er det avgrenset en naturtype som berører undersøkelsesområdet (BN ) (Miljødirektoratet, 2014). Dette området er avgrenset som naturbeitemark med verdi som viktig (B) naturtype. Avgrensningen til denne lokaliteten er nokså upresis, og omfatter arealer som ikke er en del av naturbeitemarken, bl.a. bygninger og deler av gårdsplassen på Politihøyskolen. Avgrensningen inkluderer også to dammer. I følge Artskart (Artsdatabanken, 2014) er nikkebrønsle (VU), småsalamander (NT) og rosenfink (VU) registrert innenfor undersøkelsesområdet. Alle på området til Politihøyskolen. Nikkebrønsle og småsalamander sannsynligvis i tilknytning til dammene på området. Ut over dette er det ikke registrert andre naturtyper eller rødlistearter som berører undersøkelsesområdet. Spesielle resultater Innenfor undersøkelsesområdet ble det registrert tre dammer og tre store eiketrær som vurderes å ha kvaliteter m.h.p. biologisk mangfold. To av dammene samt eiketrærne befinner seg alle innenfor området til Politihøyskolen. Den tredje dammen ligger i tilknytning til beitemarka (BN ). Skogområdet nord for politihøyskolen (figur 2), hvor det er planlagt skytebane, vurderes ikke å ha kvaliteter av stor betydning for biologisk mangfold. Riktignok ble lavarten gubbeskjegg (NT) funnet på enkelte graner. I det hele tatt er det mye skjegglav på trærne i området noe som tyder på forholdsvis høy luftfuktighet og relativt lysåpen skog. Storfugl (røy) ble også observert. Skogen består av ulike partier med ensaldret plantet gran- og furudominert skog på fattig mark. Skogen har lite dødved eller andre gammelskogskvaliteter. I tillegg forekommer hogstflater og grøftede mindre bekker i området. Dammene på Politihøyskolens er begge etablert i forbindelse med en liten bekk som drenerer gjennom området. Den øverste dammen (lokalitet 2401 i figur 4) er forholdsvis stor, og er allerede inkludert i avgrensningen til BN Ca. 50 meter nedenfor denne i sør, forbundet med en liten bekk, ligger en noe mindre dam (lokalitet 2402 i figur 4). Fisk (karuss og muligens andre fiskeslag) forekommer i disse dammene. I følge lokale kilder på politihøyskolen er fisk blitt satt ut i dammene. Grunnet et vandringshinder kan fisk kun komme fra øvre til nedre dam, og ikke omvendt. Det foreligger en måling av ph i dammene fra august 2014 (Labpartner, 2014). ph ble på dette tidspunktet målt til 6.7, hvilket er forholdsvis høyt. Begge dammene er vurdert som naturtyper og avgrenset (se vedlegg).

5 Figur 2. Parti fra skogområdet nord for Politihøyskolen. Skogen utgjøres for det meste av gran- og furudominert ensaldret skog. Foto: Ole J. Lønnve. På plenarealet sørøst på skolens areal, står tre eiketrær ved siden av hverandre (figur 3). Disse trærne faller alle inn under kravet til forskriftseik. Disse trærne er derfor avgrenset som naturtype (se vedlegg). Dammen som forekommer i tilknytning til beitemarka (lokalitet 2403 i figur 4) har kvaliteter som kvalifiserer for naturtypestatus. Denne er derfor avgrenset (se vedlegg). Beitemarka som sådan fremstår ikke som spesielt viktig for biologisk mangfold, se figur 5 nedenfor. Den bærer sterkt preg av gjødsling, hvilket er negativt. Gjødsling medfører at nitrofile arter dominerer floraen og fortrenger arter som er avhengig av beiting og tradisjonell bruk uten bruk av kunstgjødsel. Den eksisterende beitemarksavgrensningen er derfor fjernet. De mest verdifulle delene av beitemarka utgjøres av de bratte lisidene ned mot den naturtypeavgrensede dammen, se figur 4. På disse brattere arealene finnes noen naturengarter som prestekrage, blåklokke, tveskjeggveronika, knollerteknapp og legeveronika, men også her dominerer arter som sølvbunke, hundekjeks og engsoleie. Beitemarkssopp som gul småkøllesopp, blektuppet småkøllesopp, gul småfingersopp og liten mønjevokssopp ble funnet i de brattere liene. Det er imidlertid ikke vurdert som gode nok funn til evt. og avgrense en lokalt viktig naturbeitemark i disse områdene. Økt fokus på å ikke gjødsle disse lisidene vil kanskje på sikt øke verdien på denne engvegetasjonen.

6 Figur 2. Eiketrærne på plenarealet sørøst på Politihøyskolens areal. Foto: Ole J. Lønnve.

7 Figur 4. Kartet viser avgrensningen av de fire registrerte naturtypelokalitetene i prosjektet. Gule avgrensninger angir biotoper som er lokalt viktige (C verdi), mens grønne avgrensninger angir biotoper som er verdisatt som viktige (B verdi).

8 Figur 5. Bildet viser de sørlige delene av tidligere avgrenset naturbeitemark. Beitene er artsfattige og uten spesielle naturverdier knyttet til biologisk mangfold. Innfelt til høyre de noe mer verdifulle delene ned mot beitedam. Her ble bl. a. blektuppet småkøllesopp funnet sammen med noen få andre beitemarkssopparter. Oppsummering/konklusjon Innenfor det planlagte reguleringsområdet på Norde Sæter i Kongsvinger er det registrert fire lokaliteter som er avgrenset som naturtyper i henhold til DN håndbok 13 fra Miljødirektoratet. Ved en regulering av dette området er det derfor viktig at alle disse avgrensningene blir tatt hensyn til på en god måte dersom kvalitetene skal ivaretas. Dette medfører bl.a. at man, avhengig av omfang og type regulering, også må sørge for at det er en viss buffersone mellom naturtypelokaliteten og det som planlegges utført på området. En forandring av omgivelsene rundt kan potensielt påvirke lokalitetene negativt. Referanser Artsdatabanken og GBIF Norge, Artskart. Direktoratet for Naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. Håndbok utgave Oppdatert Labpartner, Analyseresultater Lab.nr: 14/1541. Miljødirektoratet, Naturbase.

9 Vedlegg: Faktaark for de fire registrerte naturtypelokalitetene Nummer på faktaarkene referere til lokalitetsnummer i tekst og på kart i figur 4.

10 Lok. nr Nordre Sæter, beitedam Viktig B Nordre Sæter, beitedam Foto: Terje Blindheim Lokaliteten sett fra sør mot nord. Nordre Sæter, beitedam Foto: Terje Blindheim Nikkebrønsle Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Dam Eldre fisketom dam (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/ Terje Blindheim den 25. september 2014 i forbindelse med vurdering av biologiske verdier knyttet til en reguleringsplan for Nordre Sæter gård i Kongsvinger kommune. Dammen har tidligere inngått i en større naturtypeavgrensning, Sæter Nordre (BN ), avgrenset som naturbeitemark. Denne lokaliteten erstatter tidligere større registrering. Beliggenhet: Lokaliteten ligger i tilknytning til et storfebeite ved Norde Sæter i Kongsvinger kommune. Pr. 25. september 2014 beitet kjøttfe på området. Beiteområdet grenser mot Politihøyskolen. Naturtyper og utforminger: Avgrensningen gjelder naturtypen dam med utforming eldre fisketom dam. Vegetasjonen i dammen domineres av elvesnelle og flaskestarr. P.g.a. tråkk og

11 Artsliste for lokaliteten Lok. nr Nordre Sæter, beitedam forts. beiting fra kyr holdes vegetasjonen rundt kantene nede. Artsmangfold: Nikkebrønsle (VU i.h.t. Norsk Rødliste for Arter, 2010) forekommer spredt i dammen. Dammen har potensial for interessante artsforekomster av invertebrater og amfibier, men dette er ikke undersøkt. Liten salamander (NT) er påvist i området, og det er høyst sannsynlig at den yngler i denne dammen. Bruk, tilstand og påvirkning: Dammen benyttes av kyr som mat- drikkevannkilde, og er derfor sterkt preget av dette. Denne bruken kan virke begunstigende for enkelte arter, f. eks. noen interessante øyenstikkerarter. Fremmede arter: Ingen registrert. Verdivurdering: Aktivt beita dammer av denne typen er generelt sjeldne i dag. Artsinventaret m. h.p. fauna er dårlig undersøkt, men potensialet for interessante artsforekomster vurderes som forholdsvis stort. Forekomsten av nikkebrønsle trekker verdien opp. På bakgrunn av dette vurderes denne dammen som viktig (B verdi). Skjøtsel og hensyn: Området bør fortsettes og skjøttes som i dag, dvs. forstsatt aktivt beite av storfe. Litteratur

12 Lok. nr Politihøyskolen, nedre dam Lokalt viktig C Politihøyskolen, nedre dam Foto: Ole J. Lønnve. Oversiktsbilde av dammen Politihøyskolen, nedre dam Foto: Ole J. Lønnve Rankpiggknopp forekommer i dammen. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Dam Gårdsdam (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/ Ole J. Lønnve den 8. september 2014 i forbindelse med vurdering av biologiske verdier knyttet til en reguleringsplan for Nordre Sæter gård i Kongsvinger kommune. Beliggenhet: Lokaliteten ligger forholdsvis sentralt på Politihøyskolens område. Dammen grenser mot plenareal, gangvei og bygninger. Naturtyper og utforminger: Avgrensningen gjelder naturtypen dam med utforming gårdsdam. En liten bekk drenerer gjennom dammen. Ut over en forholdsvis stor bestand av rankpiggknopp samt litt myrkongle ved utløpet, er det lite annen vegetasjon i dammen. Kantsonen er svært smal, plen går nesten helt ned til vannspeilet, men noen få bjørketrær står langs bredden. I tillegg er det sparsomme forekomster av myrhatt, mjødurt og slyngsøtvier. I dammen ble forholdsvis mye yngel

13 Artsliste for lokaliteten Lok. nr Politihøyskolen, nedre dam forts. av karuss (karpefisk) registrert den 8. september. Artsmangfold: Få interessante artsfunn er registrert i denne dammen. Dammen har allikevel et vist potensial for slike. Selv om denne ikke er påvist, kan trolig småsalamander (NT i. h. t. Norsk Rødliste for Arter, 2010) yngle i denne dammen. Selv om slike ikke er påvist, kan trolig enkelte interessante forekomster av invertebrater tenkes å forekomme her. Verdivurdering: Dammen vurderes til å ha et vist potensial for interessante artsforekomster. Derimot forekommer det karuss i dammen. Sannsynligvis dreier det seg om en forholdsvis tett bestand, hvilket begrenser eller utelukker forekomst av flere arter. Vegetasjonen i dammen må karakteriseres som artsfattig. Kantsonen er lite utviklet, plen går nesten helt ned til vannspeilet, hvilket trekker verdien ned. Totalt sett vurderes derfor denne lokaliteten som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For at slike dammer ikke på sikt skal gro igjen, bør de renskes opp av og til. Hvor ofte dette må gjøres vil avhenge av lokale forhold. Det vurderes ikke som nødvendig å gjøre dette for denne dammen i nær fremtid. Ut over dette bør dammen få være mest mulig i fred for inngrep. Dette gjelder også kantvegetasjonen, da denne har betydning for organismene som lever i dammen. Litteratur

14 Lok. nr Politihøyskolen, øvre dam Viktig B Politihøyskolen, øvre dam Foto: Ole J. Lønnve. Dammen har et forholdsvis stort og åpent vannspeil Politihøyskolen, øvre dam Foto: Ole J. Lønnve. Stedvis er det velutviklet flytebladsvegetasjon. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Dam Gårdsdam (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/ Ole J. Lønnve den 8. september 2014 i forbindelse med vurdering av biologiske verdier knyttet til en reguleringsplan for Nordre Sæter gård i Kongsvinger kommune. Beliggenhet: Lokaliteten ligger i den nordlige delen på Politihøyskolens område. Dammen grenser i vest mot et storfebeite, hvor det pr. 8 september 2014 beitet kjøttfe. Resten grenser mot plen/engareal, gangvei og skog. Naturtyper og utforminger : Avgrensningen gjelder naturtypen dam med utforming gårdsdam. En liten bekk drenerer gjennom dammen. Dammens øvre del er forholdsvis smal og utgjøres av grunnere partier dominert av tette bestander av elvesnelle, men også partier med myrkongle og bukkeblad. Den nedre delen er mer åpen og dypere. Her forekommer noe gul nøkkerose, tjønnaks

15 Artsliste for lokaliteten Lok. nr Politihøyskolen, øvre dam forts. og andemat i kantene. Vegetasjonen rundt dammen utgjøres av partier med boreale løvtrær (bjørk og Salix-arter). Ellers forekommer mjødurt og starr- og gressvegetasjon. ph ble målt til 6,7 i august 2014 (Labpartner, 2014), hvilket er relativt høyt. Ut fra opplysninger fra personalet på Politihøyskolen, forekommer det fisk i dammen. Denne skal være utsatt. Sannsynligvis dreier det seg om karuss, men det kan også være annen fisk i dammen. Fisk ble ikke registrert under befaringen 8. september. Artsmangfold: I følge Artskart er småsalamander (NT i henhold til Norsk Rødliste for Arter, 2010) tidligere registrert ved Politihøyskolen. Sannsynligvis yngler denne i dammen. Nikkebrønsle (VU) skal også forekomme i tilknytning til dammer ved Politihøyskolen, men det er litt usikkert om den forekommer ved denne dammen. Den ble ikke påvist den 8. september 2014, men den kan ha vært tilstede, men blitt oversett. Nymfer av øyenstikkeren armert blåvannymfe (Coenagrion armatum) og vannkalven (en bille-art) Colymbetes striatus ble registrert den 8. september. Disse artene er forholdsvis sjeldne. Sannsynligvis ville en noe bredere undersøkelse m.h.p. vannlevende invertebrater avdekke flere interessante artsforekomster. Verdivurdering: Dammen vurderes til å ha et vist potensial for interessante artsforekomster. Enkelte slike arter er dokumentert til stede i lokaliteten. Derimot skal fisk forekomme i dammen, hvilket begrenser eller utelukker forekomst av enkelte arter. Vegetasjonen i og rundt dammen må karakteriseres som relativt ordinær, dvs. at det ikke er registrert spesielle artsforekomster her. Totalt sett vurderes derfor denne lokaliteten som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: For at slike dammer ikke på sikt skal gro igjen, bør de renskes opp av og til. Hvor ofte dette må gjøres vil avhenge av lokale forhold. Det vurderes ikke som nødvendig å gjøre dette for denne dammen i nær fremtid. Ut over dette bør dammen få være mest mulig i fred for inngrep. Dette gjelder også kantvegetasjonen, da denne har betydning for organismene som lever i dammen. Litteratur

16 Lok. nr Nordre Sæter Lokalt viktig C Nordre Sæter Foto: Ole J. Lønnve Oversiktsbilde av trærne Naturtyperegistreringer Nordre Sæter Foto: Ole J. Lønnve Eik 195 cm omkrets Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Store gamle trær Eik (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/ Ole J. Lønnve den 8. september 2014 i forbindelse med vurdering av biologiske verdier knyttet til en reguleringsplan for Nordre Sæter gård i Kongsvinger kommune. Beliggenhet: Lokaliteten ligger i tilknytning til et plenareal sørøst på Politihøyskolens område. Naturtyper og utforminger : Avgrensningen gjelder naturtypen Store gamle trær med utforming Eik. Avgrensningen omfatter tre eiketrær. Trærne kunne vært avgrenset hver for seg, men siden de står relativt tett ved siden av hverandre, ble det vurdert som både naturlig og mer hensiktsmessig å avgrense dem som en lokalitet. Trærne har en omkrets, målt i brysthøyde, på henholdsvis 195 cm, 300 cm og 265 cm. De to største trærne har begynnende hulheter ved basis. Det minste har et større barkløst parti oppetter stammen. Trærne har en barkstruktur på mellom 1 og 3 cm. Enkelte greiner

17 Artsliste for lokaliteten Lok. nr Nordre Sæter forts. er kappet av, og trærne karakteriseres som relativt smalkronet. Trærne står eksponert ute på en plen. Artsmangfold: Ingen påvist, men potensielt kan disse trærne ha potensial for enkelte sopp-, lavog mosearter knyttet til store grove eiker. Sannsynligvis lavt potensial for insekter knyttet til død ved og hulheter i eik, siden denne forekomsten er isolert, og forholdsvis langt unna geografisk for hovedutbredelsen til eik. Verdivurdering: Trærne er vurdert etter nytt faktaark for store gamle trær fra juni Trærne skårer lavt til middels på parameteren størrelse. De skårer i grenseland mellom lavt og middels på parameterne sprekkebark, hulhet, vedmold og død ved og sannsynligvis lavt på parameteren avstand til nabolokaliteter med samme treslag (dette er derimot ikke undersøkt). Selv om to trærne har tendenser til hulheter, vurderes ikke disse å ha et veldig høyt potensial for vedlevende insekter knyttet til eik spesielt. Dette skyldes at denne forekomsten ligger utenfor de delene av landet hvor eik forekommer naturlig. Trærne er sannsynligvis plantet. Enkelte greiner er dessuten kappet, hvilket trekker verdien noe ned. Selv om slike ikke ble påvist, vurderes derimot trærne å ha et vist potensial for rødlistete og spesielle arter vedlevende sopp og lav. Lokaliteten vurderes derfor under ett som lokalt viktig (C-verdi) Skjøtsel og hensyn: Trærne bør overlates mest mulig til fri utvikling. All død eikeved på og rundt trærne må få være i fred. Litteratur

18 ISSN ISBN BioFokus-notat