Med blikk for levende liv

Transkript

1 Kongsberg kommune, Seksjon plan-bygg-landbruk v/margrete Vaskinn Kirkegata 1, 3616 Kongsberg Oslo, 8. oktober 2018 Angående befaring av Edvardsløkka i Kongsberg BioFokus fikk den 19. september 2018 i oppdrag av Kongsberg kommune Seksjon planbygg-landbruk v/margrete Vaskinn å kartlegge naturverdier i tilknytning til en grøft ved Edvardsløkka i Kongsberg (figur 1). Det var særlig viktig å fastslå om grøften kunne ha en funksjon for amfibier, spesielt salamandere. Det er planlagt utbygging av området. Den 24. september ble det gjennomført en befaring av BioFokus v/ole J. Lønnve med hensikt å kartlegge eventuelle naturverdier langs grøften. Grøften ligger i tilknytning til en stor parkeringsplass og næringsområder. Lokaliteten grenser mot et mindre skogsområde, Viberhaugen, i vest. Mot øst grenser grøften mot Frogs vei. I tidligere tider var det dyrket mark i området, men dette er det bare rester etter i dag. Figur 1. Plankart over Edvardsløkka i Kongsberg. Grønn linje midt i bildet viser strekningen grøften går. Tilsendt fra Kongsberg kommune, Seksjon plan-bygg-landbruk.

2 Metode Ved kartlegging av området følges metodikken gitt i DN-håndbok 13, 2. utgave (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Artskart (Artsdatabanken og GBIF-Norge 2017) og Naturbase (Miljødirektoratet 2017) ble sjekket for eventuelle tidligere funn av arter og naturtyper innenfor det undersøkte området. Eventuelle artsfunn fra undersøkelsen er tilgjengeliggjort for Artskart gjennom BioFokus ArtsfunnBase (BAB). Resultater I følge Artskart er det tidligere gjort få registreringer av arter i området. I følge Naturbase grenser heller ikke området mot noen avgrensete naturtyper. Under befaringen den 24. september ble det ikke konstatert viktige biologiske kvaliteter i tilknytning til grøften. Grøften var, på tross av en del nedbør siste tiden, nærmest helt tørr. Det var kun litt vann i de øvre delene mot vest. Grøften var for det meste helt gjengrodd. Kantskogen langs grøften hadde heller ikke nevneverdige kvaliteter, og bestod for det meste av yngre trær. Bjørk, hegg, furu og selje (Salix caprea) og muligens enkelte andre Salix-arter inngår i treskjiktet. En forholdsvis ung lind står i enden mot Frogs vei (figur 2). I feltsjiktet ble bl.a. mjødurt, stornesle, bringebær, geitrams, burot og noe fredløs og lintorskemunn notert. Imidlertid er fremmedartproblematikken betydelig langs mesteparten av grøften. Her forekommer, til dels i betydelige mengder, kanadagullris (figur 3), rognspirea (figur 4) og surbær, trolig svartsurbær (figur 5). Disse fremmedartene er vurdert som risikoarter i den forstand at de kan spre seg i norsk natur og fortrenge stedegen flora (Artsdatabanken 2018). Rognspirea var dessuten plantet i midtrabattene på den store parkeringsplassen ved grøften (figur 6), og plantene langs grøfte skyldes høyst sannsynlig frøspredning fra disse.

3 Figur 2. Lindetreet i enden av grøften mot Frogs vei Foto: Ole J. Lønnve. Figur 3. Kannadagullris forekommer flere steder langs grøften. Foto: Ole J. Lønnve.

4 Figur 4. Stedvis forekommer mye rognspirea langs grøften. Foto: Ole J. Lønnve. Figur 5. Surbær, trolig svartsurbær (Aronia melanocarpa) forekommer flere steder langs grøften, spesielt ved enden av parkeringsplassen mot vest. Foto: Ole J. Lønnve.

5 Figur 6. Rognspirea er plantet i store mengder i midtrabattene på den store parkeringsplassen langs grøften. Foto: Ole J. Lønnve. Konklusjon/oppsummering Det ble ikke konstatert vesentlige naturverdier i tilknytning til grøften. Grøften vurderes dit hen at den neppe har spesiell funkskjon for amfibier. Til det er det for lite vann. Riktignok kan det tenkes at buttsnutefrosk kan ha begrensete ynglinger her enkelte år. Skogen rundt grøften har også marginale verdier knyttet opp mot biologisk mangfold, men kan ha noe funksjon for fugl. Lindetreet mot Frogs vei representerer en forholdsvis uvanlig forekomst i regionen. Det er imidlertid uklart om treet er et resultat av naturlig frøspredning, rotskudd fra gamle lindekloner eller er et resultat av planting. Voksestedet er ikke helt typisk for lind. Lind er et interessant treslag, og det finnes en rekke arter som er spesifikt knyttet til lind. Det anbefales derfor at man forsøker å bevare dette treet ved en fremtidig utnytting av området. Imidlertid er fremmedartproblematikken betydelig. I følge Artsdatabanken (2018) er både kanadagullris og rognspirea vurdert som arter med svært høy risiko (SE), mens svartsurbær er vurdert til en art med lav risiko (LO). Dette skaper utfordringer ved utbygging, spesielt med hensyn på massehåndtering. Det er viktig at spredning av fremmede arter reduseres mest mulig. For å unngå spredning av fremmede arter må en ta generelle hensyn ved eventuell masseforflytting og massehåndtering. Transport av infiserte masser og deponering på steder som enda ikke har slike arter er den største enkeltfaktoren for spredning av fremmede plantearter i Norge. Generelt kan det henføres at for arealer som er sterkt infiserte av fremmede arter, bør masser gjenbrukes på stedet og ikke flyttes ut av området. Massene bør imidlertid ikke brukes som toppdekke,

6 muligens unntatt arealer med intensiv skjøtsel (plen). Masser kan også gjenbrukes eksternt dypt nede i fyllinger (med minimum 1 m overdekning av «rene» masser). Eksisterende forekomster av uønskede fremmede arter som kanadagullris bør bekjempes og fjernes i forkant av utbygging. Alt planteavfall av fremmede arter leveres til godkjent mottak. Når det gjelder rognspirea, er det svært nærliggende å anta at denne stammer fra de beplantede midtrabattene på parkeringsplassen langs grøften. Det ble dessuten observert enkelte rognspirea i tilgrensende områder mot Edvardsløkka. Det anbefales derfor at forekomsten av rognspirea på parkeringsplassen også fjernes, da denne beplantningen nok fungerer som et spredningssenter for rognspirea i området. Rognspirea sprer seg både med frø og med rotskudd. Ved planlegging av grøntarealer og beplantning bør en i størst mulig grad velge stedegne arter og av stedegen opprinnelse. Ved bruk av fremmede arter bør en unngå arter med høy eller svært høy økologisk risiko, og det kan gjerne lages en stedsspesifikk risikovurdering for aktuelle arter. Totalt sett vurderes ikke grøften til å ha vesentlige verdier eller funksjoner knyttet opp mot biologisk mangfold. Referanser Artsdatabanken Fremmedarter i Norge. Artsdatabanken og GBIF-Norge Artskart. Direktoratet for Naturforvaltning DN-håndbok 13. Miljødirektoratet Naturbase. Vennlig hilsen BioFokus Ole J. Lønnve