Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Transkript

1 Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune

2 Velkommen til Ski kommune ca innbyggere km 2 totalt - 39 km 2 dyrka mark km 2 skog - Ca 40% i Marka (Sørmarka og Østmarka) - Stunnerboplassen, år siden - Mer enn 300 registrerte fornminner (vesentlig gravhauger og skålgroper) - Morsavassdraget vernet (renner fra Oslo til Moss) - Variert natur og gode friluftsmuligheter

3 Ski har en god grunnlagskartlegging av naturverdier - Biologisk mangfold: -naturtyper og verdi lagt inn i database - Verdifull skog og naturtyper - Sjeldne og sårbare arter m/leveområde - Dammer og vassdrag/innsjøer - Kantsoner - Enkeltforekomster (planter/trær, dyr) - Vilt - Trekkveier - osv - Faktaark for hver forekomst/registrering Dette er temakart som er tilgjengelig på Follokart.no Ajourhold av data er et problem, -mange kilder

4 Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel: Hensynssoner for bevaring av naturmiljø og viktige områder for friluftsliv (pbl. 11-8c) Hensynssone H560-1: Sonen omfatter områder med naturverdi av nasjonal verdi (tilsvarende kategori A = svært viktig) i kommunens naturtyperegistrering. I disse områdene skal alle tiltak som kan forringe naturverdiene unngås. Hensynssone H Sonen omfatter områder med naturverdi av regional verdi (tilsvarende naturverdi B=viktig) i kommunens naturtyperegistrering. I disse områdene skal tiltak som kan forringe naturverdiene i tilstrebes unngått. Hensynssone H Sonen omfatter viktige vilttrekk. I disse områdene skal nye tiltak som kan påvirke vilttrekket søkes unngått. Dersom det legges til rette for tiltak i disse områdene må det ved behandling av plan eller tiltak dokumenteres at hensynene bak sonen ivaretas på en tilfredsstillende måte. Retningslinjer for planarbeider som kan berøre hensynsoner 560-1, -2 og -3. Ved planarbeider som kan berøre hensynssoner eller -3 skal landskapskvaliteter og viktige sammenhenger i grønnstruktur for fauna og flora være en viktig premiss for planarbeidet, og konsekvensene for naturmiljø utredes ved planlegging. Det skal gjennomføres avbøtende tiltak for å forebygge skadevirkninger av eventuelle tiltak. Massedeponi, bakkeplanering og andre tiltak som i vesentlig grad endrer landskapet og kan ha konsekvenser for landskapsbilde, eller biologisk mangfold krever reguleringsplan før gjennomføring.

5 Utfyllende bestemmelser forts.: Hensynssone H Hensynssonen omfatter viktige nærfriluftsområder samt viktige turveger/skiløyper. Tiltak som bryter opp området, hindrer tilgang eller bruk til friluftsformål eller på annen måte medfører at naturverdier i området forringes, skal unngås. Det skal gjennomføres avbøtende tiltak for å forebygge skadevirkninger av eventuelle tiltak. Massedeponi, bakkeplanering og andre tiltak som i vesentlig grad endrer landskapet og kan ha konsekvenser for landskapsbilde eller friluftsliv krever reguleringsplan før gjennomføring.

6 Reguleringsbestemmelser Langenvassdraget : 7. SPESIALOMRÅDE NATURVERNOMRÅDE, N1, VERN AV LANDSKAP OG VEGETASJON I SÅRBARHETSBELTET LANGS LANGEN Hensikten med sårbarhetsbeltet er å bevare veggene i landskapsrommet rundt Langen samt den naturlige vegetasjon. Tiltak i sårbarhetsbeltet skal vurderes ut fra særlige hensyn til virkningen tiltaket måtte ha sett fra vassdraget, og om forholdene ellers ligger til rette for det og allmennhetens interesser ikke blir berørt. a) Generelt Innenfor området skal terreng og vegetasjon bevares. Det er ikke tillatt med inngrep som forringer eller endrer verdien av eksisterende landskap og vegetasjon. Det er heller ikke tillatt med noen form for bebyggelse eller anlegg. Det er tillatt med drift av eksisterende åker-, eng- og beitemark, blant annet for å opprettholde kulturlandskapet som et viktig element i landskapet langs vassdraget. For plukkhogst og tynning av skog innenfor landbruksarealer omfattet av N1 skal det utarbeides skjøtselsplaner som må godkjennes av Ski kommune. Skjøtselsplaner kan utarbeides i samarbeid med landbrukskontoret i Follo. Langs bredden av vassdraget skal det jfr. vannressurslovens 11 opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.

7 Vurderinger i saksframlegg, generelt: Miljøkonsekvenser og forholdet til naturmangfoldloven: Langhus sentrumsområde: «Naturområdene rundt Fosstjern ligger i dag tilnærmet urørt. Det ble i 2012 gjennomført registrering av naturverdier og vurdering av konsekvenser av enkle tilretteleggingstiltak ved Fosstjern og Bensekulpen. Rapporten fra konsulent vurderer områdene rundt både Bense kulpen og Fosstjern som svært viktige naturtyper (A) med et rikt artsmangfold og flere rødliste arter. Det vil som del av planleggingen av området bli foretatt tilleggsregistreringer for å dekke hele planområdet.» Sander Østre: «Det er ikke gjort funn av sjeldne eller sårbare arter rundt tunet på Sander Østre. Det er benyt tet foreliggende registreringer i kommunens databaser. Kunnskapsgrunnlaget anses for tilstrekkelig og tilfredsstillende. Det er knapt noe av området som kan sies å være naturmark. Tun og friområder skal opprettholdes, og nye bygg vil erstatte dagens bygg på stedet. Natur forholdene vil derfor ikke bli vesentlig redusert som følge av de tiltak planen gir hjemmel for. Eksisterende vegetasjon medregnet de store trær rundt på tunet vil i liten grad bli berørt, men bør skjermes ved utbygging. Dette er nå nedfelt i regulerings bestemmelsene, slik at det kan følges opp i byggesaken.»

8 Vurderinger i saksframlegg, 8-12 : Miljøkonsekvenser og forholdet til naturmangfoldloven: Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal her stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Utvidelse av Ski Idrettspark: 8 om kunnskapsgrunnlaget: Det er benyttet foreliggende registreringer fra kommunens data baser. Arealet er i dag fulldyrket mark med kornproduksjon, og således uten nevneverdig potensial for sårbare arter. Det er heller ikke åpne bekker innen plan området, og vegetasjonen i randsonene vil ikke bli vesentlig berørt av tiltaket. Kunnskapsgrunnlaget må derfor anses som tilfredsstillende. 9 Føre var prinsippet: I denne saken anses kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig, siden det i kommunens registrering av biologisk registrering av naturtyper ikke er registrert fore komster. Fv. 155 ved Gran: 8 om kunnskapsgrunnlaget: Det er foretatt nye registreringer av biologisk mangfold i juni 2012 (vedlegg 8). Det ble ikke registrert artsfunn på Artskart eller lokaliteter med naturtyper i Naturbase jfr. DN-håndbok 13. Kunnskapsgrunnlaget må derfor anses som tilfreds stillende. Det er viktig at det i anleggsperioden tas forholdsregler slik at kantsonen til Bindingsvann, som har naturtypelokalitet, ikke blir berørt. Det må ved omlegging av veien vises spesielt hensyn i denne sonen, langs gang-/sykkelvei og LNF3 og LNF4, med fokus på bevaring av ugrøftet myr og vegetasjon i kantsonen mot Bindingsvann. 9 Føre var prinsippet: Da kunnskapsgrunnlaget, jfr. 8, anses som tilstrekkelig, vil ikke 9 få betydning i denne saken.