Notat Litra Grus AS Anders Breili

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Notat Litra Grus AS Anders Breili"

Ola Sletten
7 år siden
Visninger:

1 Notat Til: Fra: Kopi til: Litra Grus AS Anders Breili Rambøll Norge AS Saknr. Arkivkode Dato 14/ PLAN 2014p NATURMILJØ OG STILLBRUBERGET MASSETAK I forbindelse med søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i forbindelse med drift av Stillbruberget og at det er aktuelt med regulering av et større område for massetak, ble det gjennomført befaring av det aktuelle planområdet i uke 35. Stor deler av planområdet og tilgrensende arealer er sjekket i felt. I forbindelse med at dispensasjonssaken ble sendt på høring, ble det gjort en antagelse om at området ikke innehar spesielt store naturverdier, da det er mye betydelig hogstpåvirket og relativt ung granskog (hogstklasse 3) i området + en del inngrep i forbindelse med veg og massetak. Det er fra tidligere ikke kartlagt naturtypelokaliteter eller gjort spesielt interessante artsfunn i dette området. Det viser seg likevel at det er flere forekomster av rødlistearter og områder som kan avgrenses som naturtypelokaliteter etter den nasjonale metodikken i Miljødirektoratets håndbok 13 (DN-håndbok 13), i og omkring det aktuelle planområdet. Totalt er det det i forbindelse med feltsjekk av området (i og i nær tilknytning til området for massetak) påvist 11 ulike rødlistede karplanter, lav og sopp. Foreløpige registreringer (rødlistearter: kategori angitt i parentes): 1. Rinda ved Stillbruberget Beltet med blandingsskog/gråorskog langs Rinda innehar kvaliteter til å karakterisere som naturtypelokalitet av typen «flommarskog/gråor-heggeskog» iht. naturtypeinndelingen etter DN-håndbok 13. Det ble påvist 4 rødlistede arter i beltet langs elva (dalfiol (NT nær truet), skogsøtgras (VU - sårbar), kåltistel (NT nær truet), doggpil (VU - sårbar)). Lokaliteten strekker seg fra brua over Rinda i nord og flere hundre meter sørover. Lokaliteten er noe oppsplittet som følge av hogst ut mot Rinda et sted. Utfylling har til en viss grad forringet deler av lokaliteten. Lokaliteten må ikke forringes videre av utfylling. Det vil være mulig å sette av beltet med kantvegetasjon langs elva i forbindelse med massetaket. 2. Døsbekken Ø for Stillbruberget Døsbekken har i området rett øst for Stillbruberget skåret seg ned i berggrunnen og danner en liten bekkekløft som kan karakteriseres som naturtypelokalitet av typen «skogsbekkekløft» iht. naturtypeinndelingen etter DN-håndbok 13. Bekkekløfta er livsmiljø for fuktighetskrevende arter, deriblant 3 rødlistearter. I øvre del av kløfta står det noen trær med huldrestry (EN - sterkt truet), i tillegg til at det forekommer kort trollskjegg (NT nær truet) (på bergvegger) og gubbeskjegg (NT nær truet)). Lokaliteten vil bli sterkt forringer dersom det gjennomføres uttak helt inn til bekken. 1

2 Huldrestry kan være sårbar for «kanteffekter», dvs. endret lokalklima (vind og uttørking) i skogbestandet som følge av hogst og etablering av massetak i området lenger vest. For å forhindre uheldige kanteffekter må det avsettes en «buffer» mellom steinbruddet og naturtypelokaliteten. Dersom det avsettes en bergrygg mellom steinbruddet og Døsbekken, i tillegg til en skogskjerm mot Døsbekken, vil denne kunne gi bra skjerming av området. Bredde på «bufferen» må vurderes nærmere, men bør rolig være minimum meter på vestsiden av Døsbekken. For å ivareta lokaliteten må en bergrygg avsettes mellom steinbruddet og bekken/bekkekløfta. 3. Skogbestand øst for Døsbekken. Skogbestandet ligger øst for Stillbruberget og strekker seg fra bekkekløfta langs Døsbekken østover helt bort til Fryjordsvegen. Området fremstår som hogstpåvirket, men innehar flersjiktet eldre granskog. Huldrestry (EN - sterkt truet) ble påvist på minst 16 trær i området, i tillegg til noe gubbeskjegg (NT nær truet). Området kan karakteriseres som «Gammel granskog» iht. naturtypeinndelingen etter DN-håndbok 13. Huldrestry kan være sårbar for «kanteffekter», dvs. endret lokalklima (vind og uttørking) i skogbestandet som følge av hogst og etablering av massetak i området lenger vest. For å forhindre uheldige kanteffekter må det avsettes en «buffer» mellom steinbruddet og skogområdet. Dersom det avsettes en bergrygg slik det er foreslått for naturtypelokaliteten langs Døsbekken vil dette kunne gi bra skjerming av området på østsiden av Døsbekken. 4. Øvrige områder Nord for Stillbruberget, i området som kan være aktuelt for større uttak og regulering til massetak ble det funnet også funnet noen forekomster av rødlistede arter. Området består av tilsynelatende triviell, hogstpåvirket granskog (mye hogtsklasse 3). Et stykke opp i dalsida mot Døsvegen er det imidlertid et område med nokså tykke moreneavsetninger, og det ser ut til at grunnvann som strømmer ut i nedkant av de tykkere moreneavsetningene gir grunnlag for en del krevende arter (bevegelig grunnvann, variasjon i fuktighetsforhold, baserike forhold). Kåltistel (NT nær truet) forekommer med flere hundre planter langs fuktige sig i området. Området er det rikeste i Lillehammer som til nå er kjent når det gjelder denne arten. Langs bekker og i sumpskog forekommer også skogsøtgras (VU - sårbar) spredt, samt veikstarr (NT nær truet). Skogsøtgras må imidlertid karakteriseres som ganske hyppig forekommende langs Rinda, sidebekker til Rinda og i sumpskog og fuktige sig. I øvre deler av området ble det også gjort funn av rødlistede sopp, slik som grangråkjuke (NT nær truet) og gråfiolett køllesopp (NT nær truet), i tillegg til et funn av enten vrangstorpigg eller ferskenstorpigg. Selv om arten ikke er sikkert identifisert dreier det seg uten tvil om en rødlistet art, da begge de to nevnte artene har rødlistestatus VU - sårbar. Det er ikke avgrenset naturtypelokaliteter i området for funn av rødlistearter utenom naturtypelokalitetene 1-3, da flere av funnstedene ligger i tilsyelatende triviell og hogstpåvirket skog og omfatter forholdsvis diffuse miljøer som ikke fanges opp av naturtypedefinisjonene etter DN-håndbok 13. For øvrig ble det også gjort et funn av huldrestry et stykke opp i den eldre granskogen på vestsiden av Rinda. Forekomsten er svært sparsom. Dette er et område som under 2

3 tvil kan karakteriseres som gammel granskog etter DN-håndbok 13. Ned mot elva ble det også gjort funn av gråfiolett køllesopp (NT). Disse artsforekomstene vurderes imidlertid å ikke bli vesentlig berørt av massetaket. Konklusjon Selv om mye av området preges av yngre hogstpåvirket skog og en del inngrep i forbindeslse med steinrbuddet og Burmavegen, viser feltundersøkelser at det likevel er et betydelig antall rødlistearter og grunnlag for å avgrense flere naturtypelokaliteter i nær tilknytning til området for massetak. I forbindelse med søknaden om dispensasjon vurderes det likevel som mulig å gjennomføre uttak uten alt for store negative konsekvenser, såfremt det tas hensyn til verdifulle lokaliteter og at disse skjermes mot inngrep. Dette forutsetter at beltet mellom utfyllinger langs dagens Burmaveg og Rinda opprettholdes og at det ikke skjer ytterligere utfylling inn i elvekantskogen. Mot Døsbekken må det avsettes en rygg med intakt fjell som skjermer både naturtypelokaliteten langs bekken og skogområdet med huldrestry lenger øst. Bergryggen antas å måtte være meter bred, avhengig av hvor robust fjellet er i dette området. Når det gjelder regulering av et større område for massetak er det klart større konflikt. Dersom det er aktuelt å gå videre med planene må virkinger på naturmiljø belyses grundigere gjennom en konsekvensutredning. Anders Breili,

4 Figur 1. Utsnitt fra Artskart som viser registrerte forekomster (punkter) av rødlistede arter (blå: lav og sopp, rød: karplanter). 4

5 Figur 2. Områder som kan karakteriseres som naturtypelokaliteter iht. Miljødirektoratets håndbok 13 (DN-håndbok 13). 5

Like dokumenter

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde