Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2014p 14/ Dato: DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL: STILLBRUBERGET FJELLTAK

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2014p 14/ Dato: DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL: STILLBRUBERGET FJELLTAK Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, brev datert Endret søknad om dispensasjon, brev datert Kart 4. Uttalelser i forbindelse med høring Driftsplan, revidert D-bilder 7. Vurdering naturmiljø Sammendrag: Litra AS har søkt om dispensasjon for drift av Stillbruberget massetak i Burmavegen i Vingrom. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNF-område. Det er tidligere vært påbegynt uttak i Stillbruberget, og administrasjonen ser at det kan være gunstig å få avsluttet uttaket. Det er likevel flere problematiske forhold rundt videre drift av uttaket, deriblant hensynet til naturmiljø, vannmiljø og bruk av Døsvegen til transport. Byplansjefen legger 2 alternativer til vedtak frem for planutvalget. Bakgrunn: Litra har søkt om tidsavgrenset drift av Stillbruberget massetak. Det omsøkte massetaket ligger langs Burmavegen ca. 5 km nordvest for Vingrom sentrum. Steinbruddet berører gnr/bnr 16/1 og 19/8. Det er inngått avtale om rettigheter til drift med grunneiere, deriblant Lillehammer kommune som er eier av gnr/bnr 19/8. Stillbruberget massetak ble startet opp i 2006 etter at det ble gitt tillatelse til midlertidig anlegg. Området er i kommuneplanens arealdel vist som et landbruks-, natur-, og friluftsområde (LNF-område), og kommersiell drift av massetak er ikke i tråd med dette formålet. Administrasjonen har derfor i ettertid sett at dette skulle vært behandlet som en plansak. I forbindelse med at Litra AS overtok rettighetene til uttak i 2012, har kommunen krevd at det enten må søkes om dispensasjon eller at det utarbeides en reguleringsplan før videre drift kan skje. Det ble avholdt et møte med Litra AS i forbindelse med oppstart av arbeidet med regulering av et område på anslagsvis 200 daa for massetak. I forbindelse med dette oppstartsmøtet stilte kommunen krav om at det ved regulering må utarbeides

2 planprogram og gjennomføres en konsekvensutredning, jf. Forskrift om konsekvensutredning. Litra AS ønsker imidlertid å kunne levere masser til utbyggingen av E6 på strekningen Biri- Vingrom. Arbeidet med vegutbyggingen har startet opp høsten 2014, og Litra AS ønsker derfor å få behandlet en søknad om tidsavgrenset dispensasjon slik at en kan levere masser før en reguleringsplan er ferdig godkjent. Dispensasjonssøknaden gjelder uttak av m 3 fjellmasser. Dette er en mindre del enn det som på oppstartsmøtet har vært foreslått å regulere. Dispensasjonssaken var på høring Etter at det har kommet inn merknader til saken, samt mer kunnskap om naturmiljø i området ønsker ikke Litra AS å gå videre med planene om regulering av et større område for massetak. Søknaden om tidsavgrenset dispensasjon opprettholdes imidlertid, og gjelder uttak av inntil m 3 steinmasser og avslutning av uttaket. Fakta: Dispensasjonssaken ble sendt på høring til regionale myndigheter, grunneiere og naboer, og andre med interesser som kan bli berørt. I forbindelse med høringen har det bare kommet uttalelser fra regionale myndigheter, og ikke fra private grunneiere, naboer eller organisasjoner: Fylkesmannen i Oppland, brev datert Fylkesmannen mener m 3 fjellmasser er et omfattende uttak og at en dispensasjonssøknad ikke fullstendig besvarer de totale vurderinger som må gjøres. Fylkesmannen har forståelse for at det er behov for masser i kort avstand i forbindelse med utbygging av E6, men viser til at det er regulert massetak ved Sembshagen på Biri. Når det gjelder støy bør det innarbeides avgrensninger i driftstider, og det forventes at det tas landskapshensyn ved utforming av uttaket, og at nær- og fjernvirkning beskrives og dokumenteres. Lagring av masser helt inntil Rinda er svært uheldig med tanke på mulig uønsket avrenning til elva. Forringelse av vannkvalitet og kantvegetasjon vil ha negativ virkning på Rinda som gyte- og oppvekstelv for Mjøsørreten. Det må gjøres avbøtende tiltak for å redusere faren for avrenning til Rinda. Fylkesmannen fraråder kommunen på det sterkeste å innvilge en midlertidig dispensasjon i påvente av en vedtatt plan med konsekvensvurdering, og ber om å få kommunens vedtak i saken. Oppland Fylkeskommune, brev datert Fylkeskommunen viser til at det er regulert massetak på Sembshagen i Biri i forbindelse med utbygging av E6, og at en dispensasjon ikke kan begrunnes med mangel på tilgang på masser til utbygging av E6. Uttak i Stillbruberget bør derfor avvente en planprosess. Fylkeskommunen anbefaler at planen begrenses til oversiden av Burmavegen og ber om avklaring på hvordan uønsket avrenning skal sikres også ved en eventuell flom. Dispensasjonssøknaden belyser ikke innvirkning på landskapsbildet og betydning for friluftsliv. Oppland Fylkeskommune mener en dispensasjonssøknad ikke fullstendig besvarer de totale vurderinger som må gjøres, og fraråder kommunen å innvilge en midlertidig dispensasjon i påvente av en vedtatt plan med konsekvensvurdering. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), brev datert

3 Planområdet ligger helt inntil Rinda og det legges opp til lagring av masser helt inntil elva. Forhold knyttet til bevaring/reetablering av naturlig kantvegetasjon, jf. vannressurslovens 11, eller hvordan man skal hindre uønsket avrenning til Rinda er ikke omtalt. Området omfatter en mindre sidebekk til Rinda og denne er angitt som aktsomhetsområde for jord- og flomskred. Det stilles spørsmål ved hvordan man har tenkt å håndtere bekken. NVE stiller også spørsmål om det er behov for tiltak på infrastruktur som berører vassdrag. Vassdragsinngrep omfattes av vannressurslovens bestemmelser. NVE synes ikke dispensasjonssøknaden svarer ut NVEs ansvarsområder på en tilfredsstillende måte, og mener det må stilles krav om en bedre begrunnet søknad med tilfredsstillende ivaretakelse av de forhold som omtales før det kan gis dispensasjon. Statens vegvesen (SVV), brev datert SVV viser til at uttransportering av masser vil medføre en betydelig trafikkøkning og belastning på Døsvegen som er fylkesveg. Foreløpig bæreevnemåling konkluderer med at vegen ikke vil tåle en belastning av slikt omfang og at svake profiler vil gå i oppløsning. SVV er også skeptisk til konsekvenser for trafikksikkerheten langs fylkesvegen. Det påpekes at det er alternative muligheter for å dekke massebehov ved Sembshagen i Biri. SVV fraråder kommunen å innvilge en midlertidig dispensasjon i påvente av en reguleringsplan hvor alle forhold er tilstrekkelig belyst. Vurdering: Det har kommet flere kritiske merknader i forbindelse med høringen av dispensasjonssaken. Et fellestrekk for disse er at området bør reguleres, og flere peker også på hensynet til vassdrag og vannmiljø. Atkomst og beliggenhet Fryjordsvegen skal benyttes som atkomstveg mellom Døsvegen og steinbruddet, slik at det ikke vil være nødvendig å benytte Burmavegen som atkomstveg. Administrasjonen anser bruk av Burmavegen som atkomstveg som svært problematisk da det ligger bebyggelse tett inntil vegen i Vingrom, og ser det som positivt at man har en annen atkomstmulighet. Langs Fryjordsvegen ligger det bare én boligeiendom som kan få ulemper som følge av transport. Denne boligeiendommen ligger rett ved krysset med Døsvegen. Ettersom det er søkt om tidsavgrenset dispensasjon kan transporten bli forholdsvis intensiv i 2015 når driften vil pågå. På den annen side vil det være positivt at transporten ikke vil pågår over flere år. Vegvesenet har i sin uttalelse stilt seg kritiske til bruk av fylkesveg 310, Døsvegen, både på grunn av vegens bæreevne og med tanke på trafikkbelastning og trafikksikkerhet. Kommunen ser problemet med bæreevnen og at dette vil kunne føre til sterk slitasje og økte vedlikeholdsutgifter. Når det gjelder trafikkbelastning og trafikksikkerhet mener kommunen at det også ved alternative lokaliseringer av massetak vil være betydelige utfordringer. Det er per i dag uttak både i Hovemoen og ved Lillehammer pukkverk i Roterud (Ringsaker kommune), samt at det er regulert et uttak ved Roverudmyra. Uttaksstedene bidrar til mye transport gjennom byen, og utfordringer mhp. trafikksikkerhet og belastninger på bomiljø. Dersom det ikke åpnes for uttak i Stillbruberget, vil massebehovet til utbyggingen E6 likevel kunne dekkes av uttaket i Biri. Administrasjonen vurderer det derfor slik at utbyggingen av E6 ikke nødvendigvis vil bidra til betydelig mer belastning i forbindelse med transport av masser på vegnettet i byen.

4 Driftsplan Litra har i forbindelse med planene om drift utarbeidet driftsplan (vedlegg 5) for uttaket som det søkes om dispensasjon for. Driftsplanen legger føringer på driften av steinbruddet, deriblant kotehøyder for uttaket og hvordan driften av steinbruddet skal avsluttes. Driftsplanen er revidert etter høring høsten 2014, og er foreløpig ikke oversendt Direktoratet for mineralforvaltning for godkjenning. Før drift eventuelt kan iverksettes må driftsplanen oversendes direktoratet. Driftsplanen gir gode rammer for gjennomføring av uttak og avslutning av uttaket. Når det gjelder driftstider tar driftsplanen kun utgangspunkt i bestemmelsene i Forurensningsforskriften kap. 30. Administrasjonen mener derfor at driftstider må settes som vilkår i forbindelse med et dispensasjonsvedtak, og har med bakgrunn i andre steinbrudd i Lillehammer-regionen foreslått tilsvarende driftstider som vilkår ved et dispensasjonsvedtak. For å redusere trafikkbelastningen på bebyggelse langs Døsvegen, har administrasjonen foreslått en noe strengere begrensning når det gjelder tidspunkt for transport til kl Naturmiljø og vurdering etter Naturmiljøloven (NML) I forbindelse med høringen gjorde kommunen en vurdering etter NML ut fra det kunnskapsgrunnlaget som da forelå. Det ble gjennomført befaring av området omkring som viser at det er betydelig større naturverdier i nærområdet til det aktuelle massetaket enn først antatt. Det er derfor gjort en ny vurdering etter prinsippene i NML Det er i Naturbase og Artskart svært begrenset med tidligere registreringer av biologisk mangfold i området. Med bakgrunn i befaring er det kartlagt tre naturtypelokaliteter og gjort funn av en rekke rødlistearter i området som grenser inn mot uttaket. For oversikt over registrerte naturtyper og artsfunn se vedlegg 7. I tillegg til naturtyper og artsfunn er Rinda et verdifullt vassdrag med funksjon som gyte- og oppvekstelv for Mjøsørret. Mjøsørreten har mulighet til å vandre ca. 4 km oppover vassdraget, til Hattestadfallet som ligger noen hundre meter nedstrøms Stillbruberget. Med bakgrunn i befaring i området og kommunens kartlegging av naturtyper og rødlistearter vurderes kunnskapsgrunnlaget nå som relativt godt, jf. NML 8. Når det gjelder virkninger på naturmiljø er det likevel en del usikkerhet. NML 9 omhandler føre-var-prinsippet og sier at når det treffes beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Slik kommunen vurderer det vil uttaket i seg selv ikke føre til arealbeslag på verdifulle naturtyper eller artsforekomster. Store deler av uttaksområdet er preget av tidligere uttak av steinmasser, i tillegg til at Burmavegen går gjennom uttaksområdet. Det ligger imidlertid naturtypelokaliteter og viktige artsforekomster tett inntil uttaksområdet, og for å unngå uheldige effekter på disse må det stilles vilkår om at det ikke fylles ut masser på nedsiden av Burmavegen. I de to naturtypelokalitetene som er registrert øst for uttaksområdet er det gjort flere funn av huldrestry, som er rødlistet som «sterkt truet». Huldrestry kan være sårbar for endringer i lokalklima, og lokalklima kan bli endret dersom en hogger eller driver uttaket for nær opp til huldrestryforekomsten. Døsbekken har over en kort strekning øst for uttaksområdet skåret seg ned i berggrunnen og danner en bekkekløft med forekomst av rødlistede lavarter, deriblant huldrestry ved overgangen mellom bekkekløfta og skogbestandet mot øst. Bekkekløfta er derfor avgrenset som

5 naturtypelokalitet. Dersom uttaket kommer tett opp mot Døsbekken vil det føre til sterk forringelse av bekkekløfta. For å unngå negative effekter på huldrestry og naturtypelokalitetene øst for uttaket bør det avsettes en tilstrekkelig bred buffersone mellom forekomsten av huldrestry og skogkant. Generelle faglige anbefalinger for en slik buffersone er en bredde på meter. Med bakgrunn i føre-var-prinsippet i NML 9 mener derfor administrasjonen at det må avsettes en bredere buffer enn det som er angitt i driftsplanen. Den må bestå av en sone hvor fjellgrunnen opprettholdes intakt og hvor eksisterende skogvegetasjon bevares. Administrasjonen mener at ved vedtak om dispensasjon må det settes krav om en buffersone som er minst 50 meter bred for å opprettholde en fjellrygg og eksisterende vegetasjon mellom Døsbekken og uttaksområdet. I følge NML 10 skal den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for vurderes. Det er i første rekke huldrestry og vannmiljø som tiltaket vil kunne bli påvirket negativt, dersom det ikke gjennomføres avbøtende tiltak. Flertallet av rødlisteartene i området er i kategoriene «nær truet» og «sårbar». Disse vurderes å ha relativt gode forekomster i Lillehammer, og det er lite trolig at det omsøkte uttaket vil ha vesentlig betydning for bestandsstatus for disse artene. Når det gjelder høyere rødlistede arter, slik som huldrestry, har Lillehammer kommune fortsatt et relativt stort antall lokaliteter med huldrestry, men bestandsstatus vurderes å være nedadgående i likhet med det øvrige utbredelsesområdet. Skogbruk og luftforurensning er de viktigste påvirkningsfaktorene når det gjelder bestandsstatus for huldrestry. Skogbruket gjør gjennom skogbruksplanene flere tiltak for å redusere negativ påvirkning på huldrestryforekomstene. Det er derfor rimelig at også andre samfunnsaktører tar tilsvarende hensyn i form av gjensetting av tilstrekkelige buffersoner. Dersom det for dette tiltaket avsettes tilstrekkelig buffersone vil mulige negative effekter på huldrestry reduseres sterkt. Dersom en ikke forhindrer avrenning av partikkel- og slamholdig vann til Rinda vil dette særlig kunne føre til økt dødelighet på rogn og yngel i perioden høst vinter vår, og i tillegg ha negativ påvirkning på ungfisk og voksen fisk som oppholder seg i elva. Ettersom det er snakk om å tidsavgrense uttaket til 2015, vil dette gi negativ virkning på to årsklasser med Mjøsørret (rogn/yngel som er i elva vinteren/våren 2015 og for rogn høsten 2015). Utenom Gausa og Lågen er Rinda det vassdraget som er av størst betydning for Mjøsørret i Lillehammer kommune. Tilslamming av Rinda vil dermed bidra til reduksjon av bestandsstatus for Mjøsørreten. I følge NML 11 skal kostnadene ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver. I dette tilfellet er Litra AS tiltakshaver og må ta kostnadene ved å avgrense uttak i tilstrekkelig grad, slik at en unngår negative effekter på naturtypelokaliteter og artsforekomster. NML 12 sier at det i utgangspunktet skal benyttes miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet. Siden Rindavassdraget fortsatt er et viktig vassdrag for Mjøsørreten, mener administrasjonen at det må gjøres tiltak for å forhindre tilslamming av vassdraget. Vegetasjonsbeltet langs Rinda vil til en viss grad kunne fange opp slam og partikler som følger med overvann fra uttaksområdet, men administrasjonen vurderer ikke dette til å gi tilstrekkelig håndtering av overvann. Det må derfor etableres avskjærende grøft inne på uttaksområdet, samt et eller flere sedimentasjonsbasseng for å unngå avrenning av partikkel- og slamholdig vann til Rinda. Før eventuelle drift startes opp må det derfor foreligge en plan på hvordan dette kan

6 gjennomføres. Administrasjonen forutsetter at tiltakshaver innhenter faglig bistand til utarbeidelse av en slik plan. Dette i tillegg til at det avsettes en buffersone mellom uttaksområdet og naturtypelokaliteter/ artsforekomster mener administrasjonen er tilfredsstillende avbøtende tiltak som vil kunne ivareta hensynet til naturmiljø. Landskapsvirkning Etter høringen har Litra AS fått utarbeidet en visualisering av steinbruddet. Steinbruddet ligger nede i dalbunnen langs Rinda, og visualiseringen viser at fjernvirkningen er begrenset. Når det gjelder nærvirkning er det tidligere påbegynte uttaket godt synlig fra Burmavegen. Slik steinbruddet fremstår i dag, vil det være gunstig å få det avsluttet og få redusert synligheten. Driftsplanen legger opp til en gradvis avtrapping, og selv om området ikke vil bli uten små skrenter og synlige spor etter driften, vil det legges til rette for at det kan etableres skog i uttaksområdet. Slik administrasjonen vurderer det vil en avslutning og istandsetting av området være positivt for sikkerheten og visuell nærvirkning. Støy og støv Sprenging, knuseverk og øvrige anleggsmaskiner vil kunne bidra til støy og støv til omgivelsene. Stillbruberget ligger gunstig til når det gjelder støyforhold. Nærmeste bebyggelse ligger ca. 900 meter lenger inn langs Burmavegen, mens nærmeste bebyggelse langs Døsvegen ligger ca meter unna. Når det gjelder friluftsinteresser vurderes området som relativt lite brukt. Av eksisterende støyende virksomhet i området ligger en skytebane for lerdueskyting meter nord for steinbruddet. Det er store arealer med skog mellom uttaksområdet og bebyggelse og dette vil kunne ha en skjermende effekt når det gjelder støy og støv. Det er derfor ikke gjennomført støyberegninger i forbindelse med søknaden om dispensasjon. Administrasjonen er ikke kjent med at det har vært negative erfaringer med støy i forbindelse med tidligere drift. Det har ikke kommet merknader vedrørende dette ved høringen. Det må likevel stilles krav til driftstider dersom det skal innvilges dispensasjon. Dette er regulert gjennom Forurensningsforskriften kap. 30 og er vist til i driftsplanen. Driftsplanen legger for øvrig opp til at støv dempes med vanning ved behov. Med tanke på sprenging legger driftsplanen opp til at beboere varsles når dette er aktuelt. Friluftsliv Burmavegen som går forbi uttaksområdet brukes i noen grad av turgåere og syklister. Det er ikke stier eller turløyper for øvrig som blir direkte berørt. Av turmål ligger fossen Flokofallet ca. 1,5 km nordvest for Stillbruberget. Slik administrasjonen vurderer det vil effekter på friluftsliv være forbigående dersom uttaket avgrenses til å foregå i Når driftstider avgrenses til ukedager vil en også redusere negativ påvirkning gjennom det året hvor uttaket vil foregå. Landbruk Administrasjonen er kjent med at det er beiteinteresser i området og at enkelte med beiterett i området mener skrenter i bruddet slik det ligger i dag kan utgjøre en fare for beitedyr. Det er etablert gjerde på toppen, men dette vurderes ikke som tilstrekkelig for å hindre sau i å komme ut på kanten av skrentene. I et eventuelt dispensasjonsvedtak må det stilles krav om ny sikker inngjerding slik at en unngår at dyr faller utfor skrenter.

7 Risiko og sårbarhet Det er ikke gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med søknaden om dispensasjon. I Skrednett.no er det angitt aktsomhetsområde for jordskred langs Døsbekken. Det er spesielt ved stor vannføring i Døsbekken at man kan tenke seg massetransport, erosjon og utrasinger langs sidene. Selv om flomskred ikke vil berøre bebyggelse eller viktig infrastruktur i nærområdet, vil det være viktig å forhindre at tiltaket utløser slike hendelser. Massetransport ut i Rinda vil kunne forplante seg nedover i vassdraget, og masseavlagring i elveløpet på den nederste strekningen av Rinda i Vingrom kan være problematisk mhp. flomskader. Administrasjonen mener at dersom en avsetter en buffersone av hensyn til naturmiljøet, vil dette også ivareta hensynet til naturfare langs bekken. Burmavegen krysser i dag Døsbekken på bru. Administrasjonen ser ikke at uttaket utløser behov for ny bru eller vassdragstekniske inngrep i forbindelse med bekken. Dersom en også stiller vilkår om at kantvegetasjon mot Rinda og Døsbekken skal bevares, mener administrasjonen at hensynet til både naturmiljø og naturfare er ivaretatt. Dersom det er behov for utskifting av bru i Burmavegen vil dette være et tiltak som må behandles på selvstendig grunnlag. Presedens Administrasjonen vurderer risikoen for presedens ved at man innvilger dispensasjon i dette tilfellet, som relativt begrenset. I dette tilfellet er det snakk om et påbegynt fjelltak som var godkjent gjennom en byggesak. Administrasjonen kan ikke se at det i kommunen finnes tilsvarende påbegynte uttak. Det finnes imidlertid flere steder hvor det er gjort mindre uttak i løsmasseavsetninger, slik at det kan likevel ikke utelukkes en viss risiko for presedens. Konklusjon: Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Generelt skal alle kommersielle fjell- og massetak underlegges krav til reguleringsplan. Dette innebærer at søknad om dispensasjon for fjelluttak i Stillbruberget ikke bør innvilges. Tilstanden på Døsvegen og at denne ikke er dimensjonert for tung transport tilsier også at en ikke bør innvilge dispensasjon. I dette tilfellet er uttaket beregnet til m 3 og drift i En tidsavgrenset drift til 2015, gjør at en del ulemper og negative virkninger er å anse som forbigående. En innvilget dispensasjon vil dessuten gi mulighet for opprydning, avslutning og revegetering av et påbegynt uttak som i dag står uavsluttet. Ved dispensasjon må det stilles en rekke krav for å ivareta natur- og vannmiljø. Dette gjelder tiltak for å forhindre partikkelavrenning og tilslamming av Rinda, og at det avsettes tilstrekkelige buffersoner for å begrense negative virkninger på verdifulle naturmiljø. Byplansjef legger saken fram med 2 alternativer til forslag til V E D T A K : Alternativ 1: Planutvalget innvilger dispensasjon: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 og 19-3 gis Litra AS tidsavgrenset dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dispensasjonen gis på følgende vilkår:

8 - Uttak av masser skal skje i henhold til godkjent driftsplan. Driftsplan skal revideres ut fra vilkår i dispensasjonsvedtaket, og skal oversendes og være godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning før driften av massetaket igangsettes. Den reviderte driftsplanen skal sendes med kopi til Lillehammer kommune. - Dispensasjon gis tidsavgrenset. Uttak av fjellmasser kan gjennomføres frem til 31. desember Avslutning og tilbakeføring av uttaksområdet til skogområde skal være gjennomført i tråd med godkjent driftsplan innen 1. juni Før oppstart av driften skal det iht. Forurensningsforskriften kap. 30 sendes inn en melding til Fylkesmannen i Oppland. - Atkomst til uttaksområdet skal skje fra Døsvegen via Fryjordsvegen. Transport langs Burmavegen tillates ikke. - Tekniske inngrep i Rinda og inngrep og utfylling i området mellom Burmavegen og Rinda tillates ikke. Eksisterende vegetasjon skal bevares og opprettholdes. - Tekniske inngrep i vannstrengen og vegetasjonen langs Døsbekken øst for uttaksområdet tillates ikke. Eksisterende vegetasjon skal bevares og opprettholdes. - Inngrep som forringer naturtypelokaliteten langs Døsbekken tillates ikke. Mellom uttaksområdet og Døsbekken skal det opprettholdes en fjellrygg på 50 meter målt fra vannstrengen i Døsbekken, og et belte med naturlig vegetasjon på minimum 30 meter. Området skal ikke avskoges og eksisterende vegetasjon på fjellryggen skal bevares. Driftsplan skal revideres i tråd med dette. - Det skal etableres et system for håndtering av overvann for å unngå avrenning av partikler og slam til vassdrag. En plan som viser hvordan overvann er tenkt håndtert med avskjærende grøfter og sedimentasjonsbasseng skal forelegges kommunen før driften starter opp. - Det skal etableres tilstrekkelig gjerde på toppen av skjæringer for å forhindre dyr og mennesker å bevege seg utfor skrenter. - Driftstider angis som følger: o Sprenging begrenses til mandag til fredag kl Før sprenging skal naboer i nødvendig grad varsles. o Pukkproduksjon begrenses til mandag til torsdag og fredager kl Dag før helligdag Drift på helligdager er ikke tillatt. o Transport kan skje i tidsrommet Tiltakshaver plikter å drive uttaket i henhold til Forurensningsloven og Forurensningsforskriftens bestemmelser. Alternativ 2: Planutvalget finner det ikke forsvarlig å innvilge dispensasjon: Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for drift av massetak i Stillbruberget innvilges ikke. Planutvalget mener fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Planutvalget mener det er flere forhold som ikke blir tilstrekkelig belyst i forbindelse med behandling av dispensasjonssaken, og at det må gjennomføres en regulering av området før det kan tillates ytterligere uttak av steinmasser. Vedtaket gjøres med hjemmel i Plan- og bygningsloven Lillehammer,

9 Inger Stubsjøen Byplansjef Anders Breili Saksbehandler