Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august 2016 Foto: Thor Østbye

2 Kunnskap viktig for vurderinger etter NML 8: Å finne ut hvilket naturmangfold som kan påvirkes av beslutningen, hvilken tilstand dette naturmangfoldet har og hvilke effekter beslutningen vil ha på naturmangfoldet (hva er relevant for den konkrete saken) Finnes det naturmangfold som påvirkes, eller er det ingenting innenfor tiltaksområdet? Er det kun naturmangfold innenfor selve tiltaksområdet som påvirkes eller må man også vurdere naturmangfoldet utenfor tiltaksområdet? Hvilke effekter har tiltaket/inngrepet på naturmangfoldet? 10: Å se den virkningen man har kommet fram til i 8 i sammenheng med andre effekter på det samme naturmangfoldet (det man har avgrenset i 8) Andre tiltak/inngrep av samme art, andre typer tiltak/inngrep, andre påvirkningsfaktorer som enkeltarter og naturtyper, samt økosystemer som helhet, har blitt, blir og vil bli utsatt for

3 Hvilket naturmangfold kan påvirkes? Viktig kilde til kunnskap om arter og naturtyper, hvor de finnes og hvilken tilstand de ulike registreringene har, er offentlige databaser (Naturbase, Artskart m.fl.). Veileder til NML: Vanligvis tilstrekkelig å sjekke Naturbase Vi anbefaler også å sjekke Artskart, siden denne databasen inneholder mer data enn det som lastes inn i Naturbase (bl.a. historiske data) I tillegg vurdere sensitive data og rovfugldata (tilgjengeliggjort direkte til kommunene) En annen viktig kunnskapskilde er offentlige publikasjoner Rapporter/utredninger som kommunen har kjennskap til Undersøke med Fylkesmannen om det finnes andre Vi anbefaler å sjekke slike også, siden offentlige databaser ikke alltid er oppdaterte/nøyaktige nok. spesielt viktig i saker med potensielt store konsekvenser for naturmangfold

4 Hvilket naturmangfold kan påvirkes? Viktig å bruke alle tilgjengelige kunnskapskilder: Kan finnes bedre kunnskap lokalt der offentlige databaser ikke har tilstrekkelig informasjon Ikke alle kartleggingsresultater er lagt inn i basene, forsinkelser i innlegging Mangelfull eller manglende kartlegging kan fortsatt være viktige verdier Viktig med kjennskap til verdier i egen kommune: Arters leveområder kan strekke seg utover det som er avmerket i kart et kart er et øyeblikksbilde, men naturen er dynamisk Tilgang på nok arealer med egnede leveområder vil være avgjørende viktig å kjenne til arters habitatkrav for å hindre tap av leveområder Arealer som har lite eller ingen inngrep har potensial for å romme viktige livsmiljøer dette er også en del av kunnskapsgrunnlaget Arter og naturtyper utenfor selve tiltaksområdet vil også kunne påvirkes viktig å kjenne til hvilke tiltak som vil kunne ha en slik virkning, samt hvilke arter og naturtyper som kan bli påvirket.

5 Etnedal Hva er registrert? Nordre Land Søndre Land

6 Naturbase ( Viser kartlagte forekomster av: Verdifulle naturtyper (DN håndbok 13) Arter med nasjonal forvaltningsinteresse (hentes og siles fra Artskart) Alle data i Artskart som utgangspunkt Siling av arter på bakgrunn av forvaltningsstatus (truet art, prioritert art osv) Siling med bakgrunn i teknisk kvalitet på registreringene Noe artsdata vil derfor ikke være synlig i Naturbase Landskapstyper (herunder kulturlandskap) Verneområder (eksisterende og foreslåtte) Prioriterte arter og utvalgte naturtyper Biologisk viktige områder som er valgt ut med bakgrunn i MiS Fremmede arter Faktaark med informasjon om verdiene av de ulike forekomstene Mange søkemuligheter og data kan lastes ned til excel

7 Naturbase for Oppland kvalitet og ajourhold Varierende grad av informasjon om registreringene: Alt fra kun dato og naturtype til utfyllende områdebeskrivelse, flere kilder, beskrivelse av avveininger omkring avgrensning m.m. Varierende kvalitet på den tilgjengelige informasjonen: Alt fra registreringer med veldig god kvalitet (nøyaktig avgrensning og beskrivelse) til «ubrukelige» registreringer.

8 Eksempel på en dårlig registrering: Mangler stedkvalitet vet ingenting om hvor nøyaktig registreringen er Fra 1973 ser ikke ut til å være noen nyere kilder «Registreringen er gjennomført før nye kvalitetskrav til Naturbasen ble innført i Etter rutinemessig kvalitetssjekk gjennomført av Fylkesmannen og DN, pekes det på betydelige mangler og usikkerheter knyttet til registreringene og dokumentasjonen for området. Jamfør de krav som nå stilles til innholdet i Naturbasen, må det så snart som råd gjennomføres en oppdatering og ajourføring av datasettet. Kontakt kommunen eller Fylkesmannen for nærmere informasjon om dette.»

9 Eksempel på en informativ og god registrering: Stedkvalitet: <20 m Verdibegrunnelse der det går fram hvorfor denne slåttemarka har fått verdien svært viktig (A) Områdebeskrivelse som sier noe om beliggenhet og naturgrunnlag, hvilke naturtyper og arter som er registrert der, graden av påvirkning, om det foregår skjøtsel og ev. trusler og andre viktige opplysninger. Kilder og vedlegg

10 Naturbase for Oppland kvalitet og ajourhold Eldre registreringer mye bra her også, men en god del som burde vært kartlagt på nytt, ev. slettet fra Naturbase. Avgrensning av kartobjekter, oppdatering av områdebeskrivelser og andre egenskaper Skjedd endringer som ikke framgår av basen per i dag Sammenheng med prioritering av kartlegging Når regnes registreringene som for gamle? Henger dette sammen med kvaliteten på registreringene? FM har inntrykk av at det generelt er en del usikkerhet omkring en del av registreringene i Naturbase Er det som ligger i basen tilstrekkelig? Er registreringene oppdaterte?

11 Hva gjøres for å forbedre basen i Oppland? Arbeid for å få kvalitetssikret de siste rapportene med naturtypedata Utfordring å få innhentet nok opplysninger til å oppfylle kravene for innlegging i Naturbase Kvalitetssikringsoppdrag fra Miljødirektoratet Skoglokaliteter prioritert oppdatere avgrensning og beskrivelser Stedkvalitet og kilder for hele fylket Data fra konsekvensutredninger skal nå tilrettelegges Fortløpende oppdatering og justering av enkeltforekomster basert på innmeldte endringer Samarbeid med Nordre Land om å få lagt inn data fra Natur2000 Utfordring å få alle data på en form som tilfredsstiller kravene til innlegging i Naturbase Ønskelig å gjøre dette for flere kommuner

12 Artskart Eies av Artsdatabanken og henter data fra mange ulike fagmiljøer og frivillige organisasjoner, samt Artsobservasjoner Totalt over hundre primærdatabaser Kun artsdata (punktregistreringer og leveområder) Data gjennomgår en kvalitetssikring før de legges ut i Artskart Data utveksles med Naturbase, og kan lastes ned til excel.

13 Viktig å være klar over at det er ufullstendige datasett som ligger i Artskart: Ikke alle eksisterende funn er gjort tilgjengelige ikke digitalisert ennå eller primærdatabase ikke koblet opp mot Artskart Omfatter ca 70 % av kjente norske arter, og ikke alle data om hver enkelt art Ufullstendig kartlegging selv om det ikke er registrert noe, betyr ikke det at det ikke finnes noe der. Gamle artsfunn ikke undersøkt i nyere tid Datasett er ikke lagt ut pga ulike årsaker Stadig i utvikling for å kunne inkludere flere primærdatabaser Levering av datasett til Artskart mulig med masseimport og levering av polygoner

14 For noen arter med sensitiv lokalisering er ikke eksakt plassering og lokalitetsnavn oppgitt (skjules for den allmenne bruker, men er lagret i Artskart som database) lokaliseringen oppgis gjerne som et kommunemidtpunkt: Honningblom, flueblomst, marisko, rød skogfrue, sibirnattfiol, svartkurle og trønderlav Det botaniske fagmiljøet har ment at disse bør unntas offentlighet

15 Sensitive data Sensitive eller skjerma data (herunder rovfugldata) er ikke synlige i innsynsløsningene til verken Naturbase eller Artskart. Egen passordbeskyttet løsning har vært på trappene i mange år, men ennå ikke kommet på plass. Høring i fjor på retningslinjer for håndtering av slik informasjon, men ikke vedtatt noe ennå (gamle retningslinjer fra Miljødirektoratet gjelder) Bl.a. svært mange innspill til hvilke arter som skal være skjermet Midlertidig løsning - FM har tilgjengeliggjort datasettene for nedlasting Inneholder sensitive data fra Naturbase og Artskart + eget datasett for hekkelokaliteter rovfugl Hekkelokaliteter for rovfugl Skal på sikt inn i Artskart Forbedres og «vaskes» i disse dager mer informasjon om registreringene, utgåtte reir lukes ut

16 Hvordan håndtere unøyaktighet og ufullstendige registreringer? Mange forbedringspunkter for kunnskapsgrunnlaget, men viktig å huske på at vi heller aldri vil få et «perfekt» kunnskapsgrunnlag naturen er i endring. Hvordan skal vi da vurdere og bruke den kunnskapen vi har? Hva gjør vi når det er gamle registreringer? Lite eller ingen informasjon om hva som er registrert? Kommunen og andre næringsaktører har et behov for nøyaktige data hvordan skal man forholde seg til unøyaktighet? Flere versjoner av samme registrering? Ikke noe fasitsvar her, men god kunnskap om arter og naturtyper lokalt, effekter på disse og kjennskap til potensielle områder for naturverdier vil kunne være til hjelp i vurderingene.

17 Eksempel: Kartlegging av huldrestry Hva kan forklaringene på ulikhetene i avgrensning mellom registreringen i 2002, MiS og naturtypefiguren i Naturbase? Naturtypefigurene fra Naturbase er en oppdatering av registreringen fra 2002 og er basert på nye funn av huldrestry i 2015 Ulik metodikk for registrering i MiS og DN håndbok 13 nøkkelbiotoper vs. naturtyper Ulikt tidspunkt for registreringene påvirkninger som har ført til at artsforekomsten er endret? Ulik nøyaktighet de ulike årene? Hvilket datagrunnlag er mest riktig å forholde seg til? Bør man vurdere alt man vet og så gjøre seg opp en egen mening om områdets betydning som huldrestrylokalitet? Naturbase viser ikke historiske data, så lenge de erstattes med nye burde dette vært tatt tak i?

18 Hvilke effekter har tiltakene på naturmangfoldet? Informasjon om forekomst av arter og naturtyper fra databaser og rapporter, må vurderes opp mot kunnskap om effektene av ulike tiltak på disse. Aktuelle kilder til slik kunnskap er: Rødlister for arter og naturtyper Artsdatabankens «Miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter» Egen kompetanse på naturmangfold Konsekvensutredninger, fagrapporter m.m. Arter og naturtypers utvikling over tid vil ha betydning når man skal vurdere effektene på naturmangfoldet, og ikke minst ved vurdering av samlet belastning.

19 Hva er viktigst å ta vare på og hvordan ivareta naturmangfoldet? Kunnskap om naturverdiene i det aktuelle området, samt om hvilke effekter et tiltak vil ha på verdiene er viktig for: Å kunne vurdere om kravet til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt ( 8) Å gjøre vurderinger av den samla belastningen på naturmangfoldet ( 10) Summen av påvirkninger fra det aktuelle tiltaket og andre tiltak i fortid, nåtid og framtid på enkeltarter og naturtyper, samt hele økosystemer Å vurdere om føre-var-prinsippet kommer til anvendelse Usikkerhet om hvilket naturmangfold som berøres av et tiltak må være indikasjoner på at arter/naturtyper vil bli berørt viktig å kjenne til hvor arter/naturtyper vanligvis finnes Usikkerhet om virkninger av tiltak må ofte vurderes ut fra generell økologisk kunnskap Vurdering av om skade på naturmangfoldet er vesentlig vil ofte avhenge bl.a. av en vurdering av hvor truet/verdifullt naturmangfoldet er viktig å kjenne til rødlistene og ansvarsarter, særlig viktige arter for fylket og kommunen m.m. Ofte vanskelig å vurdere ulike verdier opp mot hverandre kunnskap om trusler, mulige hensyn, økologi og biologi vil være verdifullt i en slik vurdering - verdier i egen kommune er derfor tillagt stor vekt i resten av kurset.