Naturmangfoldloven kap. II ny veileder. Nettverk naturmangfold, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Seniorrådgiver Tone Standal Eriksen

Transkript

1 Naturmangfoldloven kap. II ny veileder Nettverk naturmangfold, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Seniorrådgiver Tone Standal Eriksen

2 Ny veileder Ny veileder fra Klima- og miljødepartementet om naturmangfoldloven kapittel II Kom mars 2016

3 Bakgrunn Erfaringer gjennom 6 år Multiconsults rapport fra 2014 Erfaringsinnhenting om praktisering Intervjuer med ulike forvaltningsnivåer, sektorer og interesse og bransjeorganisasjoner (60 % av kommunene svarte)

4 Multiconsults rapport Konkrete forslagene til forbedringer og forenklinger - hovedgrupper: Tydeliggjøring av nivå og omfang på vurderinger. Åpning for forenklede vurderinger. Klargjøringer av forholdet til sektorlovverk. Felles og bedre verktøy for registreringer og kunnskap. Andre forslag og kommentarer.

5 Disposisjon Generelt og hovedpunkter om hva som er nytt i veilederen Kommentarer til de enkelte bestemmelsene i 7-12 Når vi kan unnlate å bruke prinsippene helt eller delvis Hvordan vi praktisk anvender prinsippene, herunder litt om veiing av interesser Veiledninger/info om bruk av bruk av prinsippene

6 Verdt å merke seg Ingen lovendringer Mer omfattende Mer praktisk rettet Avklarer når prinsippene ikke må brukes Eksempler på formuleringer Sjekklister for 7-10 Flytskjema for saksgang i vedlegg 1 Liste over kilde til kunnskap og databaser med stedfestet informasjon i vedlegg 2

7 Forvaltningsmålene i 4 og 5 Først og fremst truede arter og naturtyper (kritisk truet, sterkt truet og sårbar), og bestander av truede arter som er relevante for vurderingen Presiseres nå: Ingen absolutt skranke for hva slags vedtak vi kan treffe. Dersom grensen for hva en art/naturtype kan tåle er nådd eller nærmer seg, er det likevel et svært tungtveiende argument

8 Aktsomhetsbestemmelsen i 6 Hvis det er gitt tillatelse fra det offentlige til et tiltak eller en aktivitet, vil aktsomhetsplikten som hovedregel være oppfylt når vedkommende handler i samsvar med tillatelsen. Ofte vil det være kommunen som får henvendelser fra private og det vil være kommunen som blir gjort klar over konkrete brudd på aktsomhetsplikten. En operativ bruk av bestemmelsen, forutsetter derfor at kommunene er godt kjent med innholdet i aktsomhetsplikten og at det er god kommunikasjon og samhandling mellom fylkesmenn og kommuner.

9 7 Bruk av de miljørettslige prinsippene Virkeområdet som før - gjelder ved all myndighetsutøvelse som berører naturmangfold. Gjelder all natur, ikke bare truet natur Primært betydningen landskap og geologi har som en del av økosystemene. Ikke rene estetiske eller visuelle virkninger på landskap og geologi. Hensynet til opplevelsesverdi og friluftsliv ivaretas av sektorregelverket. Krav til begrunnelse Skal fremgå av beslutningen hvordan prinsippene er vurdert.

10 8 Kunnskapsgrunnlaget Så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap Beskriv i saken: Hvilket naturmangfold som kan bli påvirket? Hvilken tilstand naturmangfoldet har? Hvilke effekter beslutningen vil ha på naturmangfoldet?

11 8 Kunnskapsgrunnlaget Eget kapittel om ulike planer etter plan- og bygningsloven ( 6.5) Hvilken betydning det har at det er utført konsekvensutredninger, (6.3) Påpeker at ikke begrenset til truet naturmangfold eller natur som av andre grunner krever spesiell beskyttelse Erfaringsbasert: Generasjoners erfaringer. Enkeltpersoners observasjoner rundt svingninger i bestander er ikke «erfaringsbasert» Oversikt over kilder til kunnskap om naturmangfold i vedlegg 2. lenker og beskrivelser av den enkelte kilden Omtaler også hva det vanligvis er nok å undersøke

12 8 Når må man innhente ny kunnskap? Hovedregel ikke stille krav om ny kunnskap Unntaksvis etter en rimelighetsvurdering basert på: Hvor store er de potensielle effektene på naturmangfoldet? Har man indikasjoner på at man mangler kunnskap? Omfanget av og verdien av tiltaket (økonomien i prosjektet). Kostnadene ved innhenting av ny kunnskap. Hvor mye kunnskap som allerede foreligger/er innhentet. Gammel kunnskap (f.eks. KU) vi må undersøke om det har skjedd endringer.

13 8 Mangelfull kartlegging Det er mangelfull kartlegging mange steder Tiltak med potensielt lite konsekvenser - nok med søk i databaser. Tiltak med risiko for store negative konsekvenser - sjekk med FM/kommunen og vurder tilleggsundersøkelser. Varsom med områder uten arealinngrep eller andre vesentlige påvirkninger (potensiale for å romme viktige livsmiljøer vektlegges)

14 8 Effekten på naturmangfoldet Viktig å vurdere hvilke effekter beslutningen har på naturmangfoldet. Artsdatabankens publikasjon: «Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter». Må også vurdere eventuelle påvirkninger utover der tiltaket fysisk finner sted (eks. endring av leveområder ved drenering) Omtaler en del type påvirkningsfaktorer, f.eks forurensing, arealendringer og overhøsting

15 10 - Samlet belastning Formål å se virkningen av det aktuelle tiltaket i sammenheng med andre effekter naturmangfoldet Tiltaket+ tidligere påvirkning + fremtidig påvirkning = samlet belastning Bør vurderes før man vurderer føre-var-prinsippet i 9 Presedens vise til 10

16 10 Økosystemtilnærming Ikke bare vurdere påvirkning på enkeltart og enkeltnaturtype. Også vurdere økosystemet arten inngår i. Hvilke konsekvenser får det for økosystemet at arten forsvinner fra området? «Det skal tas særlig hensyn til arter som man er kjent med har spesielt stor betydning for økosystemfunksjoner.»

17 10 Samlet belastning Hovedregel: Bare vurdere det aktuelle området eller på den aktuelle bestanden som påvirkes Eks. veganlegg berører villreinstamme alle påvirkningsfaktorer i hele leveområdet til villreinstammen omfattes. Vurdering av konsekvenser på regionalt og nasjonalt nivå bare hvis forvaltningsmålene i 4 og 5 er aktuelle.

18 9 Føre-var-prinsippet Retningslinje for hvordan forvaltningen skal håndtere usikkerhet. To forutsetninger for at prinsippet kommer til anvendelse: Det foreligger ikke tilstrekkelig kunnskap usikkerhet om naturmangfold og/eller virkningen Det foreligger fare for vesentlig skade på naturmangfold.

19 9 Føre-var-prinsippet Skal ikke brukes: «for sikkerhets skyld» ved generell eller hypotetisk usikkerhet, dvs. det må foreligg indikasjoner Manglende kartlegging i seg selv ikke tilstrekkelig for å bruke føre-var Graden av sannsynlighet avgjør hvor stor vekt en skal legge på skadepotensialet i avveiningen

20 9 Hva er vesentlig skade? Konkret vurdering Irreversibel skade på: - truet og nær truet natur - natur som har en vesentlig andel utbredelse i Norge «Hvis et inngrep kan skade flere arter eller flere naturtyper eller omfanget av skaden på én art eller én naturtype er veldig stort, vil skaden kunne anses som vesentlig selv om naturen som skades ikke i seg selv er truet, nær truet eller Norge har et spesielt ansvar for den.»

21 11 Kostnadene ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver Presiseres at ikke hjemmel for å pålegge noen å betale Støtteargument for å sette vilkår som koster noe for tiltakshaver Kan ikke pålegge å fremskaffe mer generell kunnskap om en art på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå «Vurderingen av 11 vil ofte fremgå indirekte, ved at det stilles vilkår om driftsmetode, lokalisering eller lignende som det forutsettes at tiltakshaver dekker kostnaden med. Derfor omtales ofte 11 og 12 samlet.»

22 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Valg av driftsmetoder skal skje etter en samlet vurdering av naturmangfold og økonomiske forhold og gi de beste samfunnsmessige resultater. (f.eks. opprettholde naturgoder/økosystemtjenester) Ikke i seg selv hjemmel til pålegge bestemte løsninger Behandling av søknader: Finnes det alternative måter å gjennomføre/utføre på? Sett vilkår! Saklig og forholdsmessig

23 Kan unnlate å bruke prinsippene Tiltaket har utelukkende positiv effekt Meldeplikt som ikke følges opp Avslag på annet grunnlag enn naturmangfold Avslag etter annet regelverk Prinsippene får ikke anvendelse om påvirkningen på naturmangfold er for avledet.

24 Kan unnlate å bruke prinsippene Kan unnlate å vurdere prinsippene ved tilskudd når: Det er gitt tillatelse til tiltaket (vise til tidligere vurdering) Tilskudd som utelukkende har positiv betydning For avledet Klagesak: Når klagen ikke handler om naturmangfold: Vi vurderer bare andre sider av saken enn naturmangfold i klagesaken - ikke nødvendig å kommentere prinsippene. Vi vurderer naturmangfold selv om det ikke er anført i klagen prinsippene skal vurderes.

25 Kun vurdere kunnskapsgrunnlaget? «Ved tiltak med mindre miljømessig betydning kan det være tilstrekkelig å avgrense mot videre vurderinger av de andre prinsippene.»

26 Hvor skal det fremgå? «Ikke nødvendigvis av selve enkeltvedtaket eller forskriften. Vurderingene skal fremgå av avgjørelsesdokumentet som leder frem til enkeltvedtaket eller forskriften»

27 Hvordan Gjør vurderingen integrert i den vurderingen du skal gjøre etter aktuell lov- eller forskriftsbestemmelse Det er som regel flere hensyn som skal vektlegges vurderingene etter miljørettsprinsippene veies ofte mot andre samfunnshensyn. Vis at du har gjort denne avveiningen.

28 Hvordan Ikke nødvendig å gjengi innholdet av 8-12 Kreves ikke at det nødvendigvis skal fremgå eksplisitt at prinsippene er vurdert, nok at fremgår klart av innholdet Ikke alle bestemmelsene er relevante i alle saker Ikke krav, men forklar gjerne kort hvorfor et eller flere prinsipper ikke er vurdert Tilpass omfanget Vis 10 når du vurderer presedens

29 Hvordan - Flere myndigheter Tillatelse fra flere myndigheter Hver myndighet må gjøre en selvstendig vurdering Forskjellige vurderinger av to sektormyndigheter: «En slik situasjon vil være uheldig. Samtidig løser ikke naturmangfoldloven problemet. Loven krever at man vurderer prinsippene i 8-12, men gir ikke noe svar på hva disse vurderingene skal munne ut i. Hvis man havner i en slik situasjon, er eneste løsningen derfor å snakke med andre involverte myndigheter og bli enige om hva man skal legge til grunn.» (KLDs veileder s. 23)

30 Avveining mot andre interesser Vekten av naturmangfold vil ofte være relativ. Dersom forvaltningsmålene står i fare for ikke å nås, skal hensynet til arten/naturtypen tillegges stor vekt. Jo mer truet naturmangfoldet er, jo større vekt skal det tillegges. Ofte er resultatet at de negative konsekvensene kan reduseres ved å stille vilkår.

31 Avveiningen

32 Annen veiledning: Ot. prp. nr. 52 kapittel 21 merknader til hver enkelt bestemmelse Naturmangfoldloven kommentarutgave, Inge Lorange Backer E-kurs i Naturmangfoldloven kap. II Landbruksdirektoratets veileder om praktisk bruk av naturmangfoldloven Statens vegvesens V172 om konsekvensanalyser

33 Eksempler Eksempler finnes i Miljøvedtaksregisteret, Plikt til å publisere enkeltvedtak på bestemte områder fra 1. april, jf. forskrift om Miljøvedtaksregisteret Kommunene: Vedtak etter alle lover, f.eks pbl og som berører en utvalgt naturtype (ikke kommuneplaner, men reguleringsplaner og enkeltvedtak) Vedtak der kommunene er forvaltningsmyndighet for verneområder Planer/planvedtak,

34

35 Kommuneundersøkelsen 2012 Funn: De fleste undersøkte kommunene har mangelfull synliggjøring av prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 i vedtak som berører natur Mange kommuner mangler rutiner og prosedyrer for å sikre at naturmangfoldlovens prinsipper innarbeides i saker som berører miljø