Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Transkript

1 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase 1. versjon 1998 Viltkartlegging, kartlegging av naturtyper Rødlistearter, rødlistenaturtyper, Statlig sikra friluftsområder, verneområder Mer objektive kriterier Bedre avgrensninger. Bedre kvalitetssikring Naturbase Siste versjon Omlegging til NiN planlegges Økt profesjonalisering

2 2 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel Skogvern: Før 1980: Noen få enkeltområder vernet på 1970-tallet. «Urskog» Medio 1980: Inventering av verneverdig barskog i Sør-Trøndelag som ledd i landsomfattende verneplan for barskog. Vernekriterier: 1. Kulturpåvirkning: Minst mulig påvirket av hogst. Hovedkriterium. 2. Størrelse-avgrensning. Minst 1000 dekar 3. Representativitet 4. Sårbarhet 5. Mangfold i vegetasjonstyper 6. Sjeldne arter. Dyr eller planter. Vekt på høyere planter, lite vekt på lav, sopp, kjuker. 7. Friluftsliv og undervisning. Verdisetting: Vekt på størrelse, urørthet, sjeldne arter og vegetasjonssamfunn *** Svært verneverdig ** meget verneverdig * Verneverdig

3 DN-håndbok Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. 3 Kriterier: 1. Forekomst av rødlistearter 2. Kontinuitetsområder 3. Artsrike naturtyper 4. Sjeldne naturtyper 5. Viktig biologisk funksjon 6. Spesialiserte arter og samfunn 7. Naturtyper med høy produksjon 8. Sterk tilbakegang

4 DN-håndbok : Utvalgte naturtyper i skog som skal kartlegges: 4 1. Rik edelløvskog 2. Gammel edelløvskog 3. Kalkskog 4. Bjørkeskog med høgstauder 5. Gråor-heggeskog 6. Rikere sumpskog 7. Gammel lauvskog 8. Urskog/gammelskog 9. Bekkekløfter 10. Brannfelt 11. Kystgranskog 12. Kystfuruskog Verdisetting: Kombinasjon av data om arter (vilt og rødlistearter) og naturtyper A Svært viktig B - Viktig

5 5 Registreringer for skogvern Eget kriteriesett for verdisetting (en til tre stjerner for hvert kriterium): 1. Urørthet 2. Død ved mengde 3. Død ved kontinuitet 4. Gamle bartrær 5. Gamle lauvtrær 6. Gamle edelløvtrær 7. Treslagsfordeling 8. Variasjon 9. Treslagsvariasjon 10. Vegetasjonsvariasjon 11. Rikhet 12. Artsmangfold 13. Størrelse 14. Arrondering 15. Fosserøyk

6 6 Verneprosesser i skog 1990-tallet: Verneplan for barskog I og II. Store konflikter. Ca. 2000: Fokus på vern av offentlig eid skog. Statskog SF, statsallmenninger, Opplysningsvesenets Fond. Ca og framover : Oppstart av frivillig vern av skog. Fokus på konfliktdemping og frivillighet. I løpet av samme periode: Økt forståelse for vern av truet natur og truete arter, i motsetning til det brukerorienterte perspektivet som var dominerende i første fase.

7 7 Naturtyper i Norge - NiN Skal være en fullstendig arealdekkende inndeling av natur i Norge langs ulike gradienter og på ulike skalaer. Er et relativt komplekst system. En innføring gis i NiN artikkel 1 (1.0) på Artsdatabankens hjemmesider. Den er på 211 sider. Det legges opp til at framtidige registreringer skal skje etter NiN-systemet.

8 8 Naturtypefigur

9 9 Forvaltningsansvar for verneområder Brev av fra Mdir til kommunene om å overta forvaltningsansvaret For verneområder som i dag forvaltes av Fylkesmannen. Frist for svar 1. april Unntak: - Ikke Ramsar-områder - Ikke områder som går over flere kommuner - Ikke områder som har verneområdestyre, eller hvor verneområdestyrer takker ja til å overta forvaltningsansvar for tilgrensende områder

10 10 Hva betyr dette i praksis? - Forvaltning innenfor nasjonale rammer gitt av verneforskrift og NML. - Kommuen må si ja til alle, kan ikke velge ut noen. - SNOs oppsynsrolle berøres ikke. - Kommunen må avsette nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling. Det følger ikke med økonomiske ressurser til dette. - Midler til skjøtsel og tiltak meldes inn til Fylkesmannen, som koordinerer en felles bestilling for fylkets verneområder til SNO/Mdir (bestillingsdialogen). - Kommunen kan lage forvaltningsplaner og behandle dispensasjonssøknader, samt drive skjøtsel og gjennomføre eks. tilretteleggings- og infotiltak. - Krav om årlig rapportering om kommunens arbeid til Fylkesmannen.