METODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER

Transkript

1 Vedlegg METODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER Undertemaene naturmiljø, kulturmiljø og landskap danner grunnlaget for det felles temaet miljø og kulturminner som DN og RA har fått ansvaret for i den tematiske konfliktvurderingen. Nedenfor beskrives den metodiske tilnærmingen som har vært lagt til grunn i arbeidet. Naturmiljø Naturmiljø-temaet er bygget opp av flere fagtema: fugl, naturtyper, økologisk funksjon, friluftsliv og INON. Til hjelp i arbeidet med konfliktvurdering på temaet naturmiljø beskrev vi tidlig i prosessen en metodisk tilnærming til verdisetting og konfliktvurdering på alle de fem fagtemaene. Vi har ikke funnet det hensiktsmessig å sette opp entydige kriterier for verdisetting og konfliktvurdering. Vi har basert oss på indikative kriterier, og har justert verdi- og konfliktvurderingene ut fra faglig skjønn, blant annet i forhold til geografiske forskjeller og generelle og stedsspesifikke kunnskaper om arter og naturtyper. Disse indikative kriteriene er også benyttet som utgangspunkt for fylkesmennenes miljøvernavdelinger, som fikk i oppdrag å gjøre en konfliktvurdering av sine prosjekter. Verdivurdering For å vurdere konfliktnivået for et prosjekt har vi tatt utgangspunkt i en vurdering av verdi i det aktuelle området (planområdet og evt influensområdet), da det er denne type data man kan finne i ulike baser, rapporter, oversikter med mer. Verdivurderingen har så langt det har vært mulig vært basert på etablert metodikk (eks. naturtypekartlegging og verdsetting av friluftslivsområder) og formell status for arter og områder (eks. rødliste og vern etter naturvernloven). For alle temaene gjelder at referansen er nasjonale miljømål. Konfliktvurdering presisering av de ulike fagtema Basert på verdivurderingen har vi vurdert konsekvensene av det planlagte tiltaket, om inngrepet er i direkte eller indirekte konflikt med verdiene og i hvilken grad inngrepet er i konflikt med verdiene. I det følgende har vi gjort en beskrivelse av de kriterier og faglige vurderinger vi har lagt til grunn under de enkelte fagtema. Konsekvensutredningene er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for vurderingene. I enkelte tilfeller vil våre faglige vurderinger både av verdi og konflikt kunne avvike fra konsekvensutredningene. Dette må ses i lys av den rollen vi har som fagmyndighet og formålet med å gjøre en nasjonal vurdering av flere prosjekter. Det er ikke noe eget undertema som omfatter verneområder, men det har vært en forutsetning at et evt direkte inngrep i et eksisterende verneområde utløser kategori E, og et indirekte inngrep utløser alt fra E til C-D avhengig av områdetype og måten inngrepet påvirker på. Inngrep i et foreslått verneområde har vært vurdert fra E til C. Vi vil innledningsvis presisere at det ikke har vært en automatisk sammenheng mellom verdikategori E og konfliktkategori E, verdikategori D og konfliktkategori D osv. Vi har gjort en vurdering av den reelle (eller antatte, der kunnskapen om sammenhenger er mangelfull) konflikten prosjektet vil

2 innebære i forhold til de faktiske verdiene. Vindturbiner vil i ulik grad være forenlig/uforenlig med verdiene. Fugl Et av utgangspunktene har vært plassering av arter i Rødlista, herunder også ansvarsarter for Norge som er listet i Rødlista. Kunnskapsgrunnlaget er i mange tilfeller mangelfullt. Bestandsstatus i tiltaksområdet, og hvordan området benyttes, er ofte ikke kartlagt i detalj. Dette sammen med at kunnskapen om hvordan vindkraft i Norge faktisk vil påvirke arter og bestander ikke er dokumentert medfører en betydelig grad av usikkerhet i konsekvensvurderingene. Føre-var-prinsippet kunne vært brukt i langt større grad enn det vi har gjort i denne vurderingen. Konflikten et prosjekt antas å ha med enkelte rødlistearter vil variere avhengig av geografi/regional utbredelse, antall berørte individer, antall andre berørte rødlistearter etc. Det vil alstå være noen grad av faglig skjønn også der rødlistearter blir berørt. Når det gjelder Ramsarområder har vi vurdert det slik at en evt. plassering av vindturbiner innenfor grensene alltid vil føre til plassering i kategori E. Viktige områder for fugl (som ikke nødvendigvis berører rødlistearter) som ikke blir fanget opp gjennom enten eksisterende/foreslåtte verneområder eller naturtypekartlegginga, har vi tatt med under tema økologisk funksjon. Naturtyper DN-håndbok Kartlegging av naturtyper verdsetting av biologisk mangfold plasserer de ulike naturtypene i kategoriene svært viktig eller viktig. Til hjelp i dette arbeidet har vi også brukt Truete vegetasjonstyper i Norge, rapport botanisk serie NTNU og NINA utredning 029 Kystlynghei på Vestlandet og i Trøndelag. Naturtype og vegetasjon i fare. Både for verdiplasseringen og konfliktvurderingen har vi brukt noen grad av skjønn i forhold til lokal/regional/nasjonal utbredelse og i hvilken grad naturtypen faktisk blir påvirket. Eksempelvis vil noen naturtyper opprettholde sin funksjon selv om enkelte vindturbiner plasseres i terrenget, mens turbiner og veier plassert i andre naturtyper kan føre til drenering og uttørking og helt eller delvis tap av lokaliteten. For enkelte naturtyper kan avbøtende tiltak i form av lokal tilpasning bidra til redusert konfliktnivå. Økologisk funksjon Dette gjelder områder som har en viktig økologisk funksjon som ikke blir fanget opp av kategorien fugl eller naturtype : viktige områder for fugl utenom Rødlista (hekking, rasting, myting, trekk osv) og leveområder for pattedyr på Rødlista. Dette fagtemaet har for de fleste prosjekters vedkommende ikke blitt tatt i bruk av DN, og der vi har brukt det har faglig skjønn vært retningsgivende for plasseringen. Friluftsliv Kriteriene for verdivurdering er hentet fra DN-Håndbok Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Denne metodikken er relativt ny, og få kommuner har ennå verdsatt sine friluftslivsområder etter denne. Metodikken presentert i håndboken har likevel vært viktig for å plassere aktuelle friluftslivsområder knyttet til vindkraftprosjektene i en verdikategori. I henhold til denne metodikken er verdi ikke nødvendigvis knyttet opp til antall brukere/nærhet til større befolkningskonsentrasjon og lignende. Derfor vil områder med spesielt viktig funksjon for friluftslivet kunne få høy verdi uavhengig av faktisk bruk i dag. På den annen side trenger ikke inngrep i mye brukte områder utløse stor konflikt dersom det finnes alternative områder med tilsvarende kvaliteter i nærheten. I mange tilfeller vil de største konfliktene på friluftslivssiden være knyttet til indirekte konflikter i form av redusert opplevelsesverdi fra omkringliggende områder. I enkelte tilfeller kan dette derfor slå ut med høy konflikt på friluftsliv (influensområder med stor verdi for friluftsliv) selv om selve planområdet ikke har høy verdi for friluftsliv.

3 INON INON-verktøyet gir en absolutt avgrensing av områder ut fra avstand til bestemte typer tekniske inngrep. For å vurdere verdien av ulike INON-områder har vi også sett på den regionale fordelingen av de ulike områdetypene (sone 1 og 2, samt villmarksområde). Det siste villmarksområdet i en region vil ofte være av større betydning enn om en bit tas av et villmarksområde i en region som har mye. Spesielt langs kysten er det lite igjen av INON-områder, slik at de ofte vil ha større verdi her enn i innlandet. Størrelse vil også være av betydning i verdivurderingen. Større sammenhengende INONområder fra fjord til fjell har vært vurdert som av svært stor verdi, og en punktering av et slik område vil kunne føre til at INON som fagtema slår direkte ut på den endelige karakteren på naturmiljø. I hovedsak har INON imidlertid vært brukt som støtte til de øvrige fagtema. Kulturmiljø Tema kulturminner og kulturmiljø tar utgangspunkt i Riksantikvarens samlete forvaltningsansvar for kulturminner og kulturmiljøer og omfatter alle typer kulturminner fra de eldste tider til i dag. Til grunn for verdi- og konfliktvurderingene ligger de overordnete begrunnelsene om å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer som kilder til kunnskap, grunnlag for opplevelse og som bruksressurser. Kriterier Representativitet. Et overordna kriterium i forhold til å sikre et representativt utvalg på landsbasis og for å sammenligne ulike objekter og miljøer som forteller samme historie, for å finne ut hvilket som best representerer liknende verdier. Sammenheng og miljø. Når kulturminner forekommer slik at de viser sammenhenger gir det mer kunnskap og opplevelse enn et enkelt element. Identitet og symbol. Kulturminner som knyttes til konkrete hendelse, personer eller til en tradisjon om bruken av området. Autentisitet, arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet, og verdi som bruksressurs er i tillegg generelt viktige kriterier Kriteriene er presentert i Riksantikvarens publikasjon: Alle tiders kulturminner. Konfliktvurdering Konfliktkategoriseringen er basert på vurdering av direkte inngrep i og nærhet til kulturminner og av fjernvirkning. En vurderer direkte inngrep i kulturminner innenfor planområdet, og inngrep som bryter og stykker opp sammenhenger mellom kulturminner/kulturmiljøer. Plassering av vindmøller i nærheten av kulturminner må vurderes i forhold til opplevelsen av disse og mulighet for skade. Konfliktvurderingen må omfatte både møller og andre nødvendige anlegg under og over bakken. Den visuelle virkningen av vindkraftanlegget på kulturmiljøer og viktige kulturminner i plan- og influensområdet vurderes i forhold til forekomstens opplevelsesverdi, - hvordan påvirker vindmøller som er synlig fra et verdifullt kulturminne, opplevelsen av dette sett fra kulturminnet og hvordan opplever en tiltaket og kulturminnet sett i sammenheng fra et ståsted utenfor. Konfliktvurderinger av store tiltak er omtalt i Riksantikvarens veileder: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Riksantikvarens rapport nr 31.

4 Landskap Temaet landskap er sammen med kulturmiljø og naturmiljø grunnlaget for det felles temaet miljø og kulturminner som DN og RA har fått ansvaret for i den tematiske konfliktvurderingen. Landskapstemaet er et felles tema for de to direktoratene. Landskap som et fellestema i en slik konkret prioritering av områder i en større arealplansammenheng er nytt for direktoratene. Det har ikke vært anledning til å utarbeide faste kriterier for konfliktvurderingene i forberedelsen av første fase av tematiske konfliktvurderinger. Vurderingene baserer seg på faglig skjønn. Til støtte for direktoratenes metodiske vurderingene har vi også trukket inn eksterne fagmiljøer som arbeider med landskap fra ulike faglige ståsteder. Vurderingene vil forholde seg til nasjonale miljømål for landskap som er gitt i St.meld.nr. 21( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Vurderingen tar utgangspunkt i et landskapsbegrep som omfatter både naturgitte og menneskeskapte faktorer og vektlegger samspillet mellom disse. Dette er i tråd med definisjonen i den europeiske landskapskonvensjonen. Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer. Landskapsbegrepet omfatter alle typer landskap fra høgfjell til storbyens sentrum. I arbeidet med vindkraft er det landskap med lite eller ingen bebyggelse, utmarksområder og til dels jordbrukslandskap som dominerer. Vurderingene nedenfor reflekterer dette. Vi har tatt utgangspunkt i følgende verdier: Naturverdier: er knyttet til landskapsformene og landskapet sett ut fra geomorfologi, biologi og friluftsliv. Indikatorer for landskap med stor verdi vil eksempelvis være verneområder med landskap som del av verneformålet, kulturlandskap registrert i Nasjonal registrering og viktige friluftslivsområder med store opplevelsesverdier. Et landskap som er lite preget av større tekniske inngrep, vil i denne sammenheng øke verdien. Kulturhistoriske verdier: Områder der menneskets påvirkning på landskapet gjennom lang tid er til stede og synlig. Spor etter lang tids bruk av området eller stort mangfold i kulturspor og områder som klart viser sammenhenger mellom kulturspor og naturgrunnlaget. Det kan være større områder som er knyttet til viktige historiske hendelser. Graden og karakteren av moderne inngrep og hvilket preg disse har, vil ha betydning for verdien. Symbolverdi. Noen områder har en klar posisjon i folks bevissthet som spesielle områder. Symbolbetydningen kan være knyttet til landformer og plassering, til værforhold og til historiske hendelser m.m. Noen slike landskaper vil vekke gjenkjennelse hos de fleste som bor i Norge som noe spesielt. Det vil i tillegg være områder som har symbolverdi for mennesker i en landsdel, lokalt og for bestemte etniske og sosiale grupper. De siste fanges i liten grad opp i våre vurderinger. Landskapsbildet: Den visuelle dimensjonen står sentralt i opplevelsen og forståelsen av det totale landskapsbildet. Den visuelle opplevelsen av vindmøller i forhold til ulike typer landskapsrom, relieff og avstand er sentrale i konfliktvurderingen. I noen områder vil hovedfokus være naturverdiene, i andre de kulturhistoriske, men ofte vil det nettopp være helheten av naturgitte og menneskeskapte verdier som gir landskapet dets karakter og verdi.

5 Verdivurderingene ligger til grunn for konfliktkategoriseringen. Vi har også forsøkt å vurdere landskapets sårbarhet overfor vindkraftanlegg. F. eks vil et område som er lite berørt av moderne storskala inngrep, oppfattes som mer sårbart for store vindkraftanlegg, mens det kan være lettere å innpasse et slikt anlegg der det fins andre moderne anlegg. Vurderingene omfatter natur- og kulturhistoriske prosesser som er av en slik karakter at de preger et landskap. De landformende prosessene er viktige. Den visuelle dimensjonen er viktig. Landskapstemaet skiller seg fra de to tilgrensende temaene naturmiljø og kulturmiljø ved et mer overordnet og helhetlig perspektiv, der influensområdet mht virkninger også er mye større.