Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Omsøkte Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk ligger innenfor et større, sammenhengende naturområde som strekker seg fra Verdal innover mot svenskegrensa. Området ligger nært og lett tilgjengelig for befolkning i regionen, og har betydning for friluftslivet. Områdets størrelse og urørthet gir rom for arealkrevende arter. Svært store områder med inngrepsfri natur blir berørt av utbyggingen. Utbyggingsplanen er i direkte og indirekte konflikt med etablerte verneområder og områder foreslått vernet etter naturmangfoldloven. Miljødirektoratet påpeker at planen må endres slik at de ikke kommer i konflikt foreslåtte eller etablerte verneområder. Det vises til oversendelse datert 15. august 2014 angående søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. ES Wind Norway, Branch of E.ON Wind Sweden søker om å bygge og drive disse tre vindkraftverkene med ca. 85 turbiner og en samlet installert effekt på inntil 280,5 MW. Planområdene utgjør til sammen ca. 60 km 2, fordelt på de tre planområdene. Vindkraftverkene planlegges tilknyttet nettet gjennom en 66/132 kv kraftledning. Tilknytningsalternativene innebærer innmating mot Verdal sentralnettstasjon via Vuku trafostasjon. Klimaendringer er sammen med tap av biologisk mangfold et av vår tids viktigste miljøspørsmål. Storstilt utbygging av fornybar energi kan medføre store naturinngrep, og det er viktig at utbygging av fornybar energi skjer med minst mulig skade på natur. De tre delområdene I søknaden er ikke de tekniske løsningene for hvert enkelt planområde spesifisert. Dette gjelder blant annet planlagt installerte effekt, antall turbiner, synlighet og bortfall av inngrepsfri natur. En spesifisering for hvert enkelt planområde ville ha vært nyttig når de skal vurderes opp i mot hverandre. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 Markavola Dette delområdet ligger for seg selv rett øst for Leksdalsvatnet. Planområdet er på ca. 10,5 km 2 og det planlegges med 19 turbiner Hyllfjellet og Songavola Disse to delområdene utgjør det samme området og er kun delt av Kverndalen. Planområdet utgjør ca. 50 km 2 og ligger km øst for Verdal. Til sammen planlegges med 66 turbiner i disse to områdene. Kommentarer til konsekvensutredningene og de ulike fagtemaene Verneområder Det er flere verneområder i området som kommer i konflikt med det foreslåtte vindkraftanlegget. Atkomstveien som er planlagt fra Sul ved fylkesvei 72 og inn til Sognavola vindkraftanlegg krysser Fjellmannmyra-Vargdalsfloa naturreservat. Naturreservatet ble opprettet i 1988 og formålet med fredningen er å bevare et svært variert myrområde med hele spekteret av myrtyper fra nedbørsmyr til ekstremrik myr, og med tilsvarende variasjon i vegetasjonen. En veitrasé gjennom dette området er ikke forenlig med vernet og vi ber om at denne atkomstveien tas ut av planen. Det er også flere foreslåtte verneområder i området. Planområdene til Sognavola og Hyllfjellet ligger inntil vernegrensen til det foreslåtte naturreservatet Kverndalen. Formålet med en fredning av Kverndalen er å bevare et tilnærmet urørt skogområde med naturskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har spesiell vitenskapelig og pedagogisk betydning og egenart som en elvedal, bl.a. med særegen naturskog i fuktig miljø. Virkningen av en eventuell utbygging på verneformålet er ikke utredet. En eventuell utbygging av vindkraft i dette området må skje på en slik måte at det ikke kommer i konflikt med, eller påvirker verneformålet til det foreslåtte verneområdet. Planområdet til Markavola kommer i konflikt med det foreslåtte naturreservatet Høysjøen- Høgmannen. Det er overlapp mellom det foreslåtte naturreservatet og planområdet for Markavola vindkraftverk. Formålet med Høysjøen-Høgmannen naturreservat er å bevare et tilnærmet urørt skogområde med naturskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har spesiell vitenskapelig og pedagogisk verdi og egenart som en del av et spesielt stort område i regionen, med dominans av eldre naturskog, og en rekke enkeltlokaliteter av stor verdi, herunder boreal regnskog, høgstaudeskog og sumpskog. Vi ber om at planområdet for Markavola endres slik at det ikke overlapper med det foreslåtte naturreservat samt at en eventuell utbygging av vindkraft i dette området skjer på en slik måte at det ikke kommer i konflikt med, eller påvirker verneformålet til det foreslåtte verneområdet. Blåfjella - Skjækerfjella nasjonalpark ligger under en mil fra vindkraftverket i Hyllfjellet og litt over en mil fra vindkraftverket i Markavola. Nasjonalpark har blant annet til formål å ta vare på et stort, sammenhengende naturområde, som i det vesentlige er urørt av større tekniske inngrep. Biologisk mangfold skal sikres med et naturlig og variert plante- og dyreliv. Nasjonalparken skal også gi 2

3 allmennheten anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I fagutredningen for landskap vurderes tiltaket til å ha stor negativ konsekvens for delområdet Skjækerfjella, Hardbakkfjellet. I fagtredningen for friluftsliv er konsekvensen for Skjækerfjella vurdert til middels-stor negativ. En utbygging av vindkraftanlegg på Markavola og i Hyllfjellet vil påvirke opplevelsen av fri natur inne i nasjonalparken og dermed verneformålet. Miljødirektoratet støtter disse vurderingene og legger til grunn at en utbygging av spesielt Markavola og Hyllfjellet vil påvirke verneformålet for nasjonalparken. I behandlingen av søknaden må verneverdien innenfor verneområdet tillegges vekt, jf. naturmangfoldloven 49. Inngrepsfrie naturområder (INON) INON (Inngrepsfrie Naturområder i Norge) er en indikator for arealutviklingen i Norge. INONverktøyet måler avstand fra tyngre, tekniske inngrep i naturen og beregner inngrepsfrie soner basert på avstand i luftlinje fra nærmeste inngrep. Kartleggingen sier ikke noe om kvaliteter eller verdier knyttet til områdene ut over at de er uten større tekniske inngrep. Fagutredningene viser at reduksjonen av INON-områder vil bli betydelig, og at 105 km 2 vil utgå som INON-område. Utredningen viser også til at bortfallet av villmarkspregede områder er på 11 km 2. Bortfallet tilsvarer ca 12 % av Verdal kommunes samlede gjenværende INON-areal. Utredningen spesifiser ikke hvor mye hvert enkelt anlegg medfører av bortfall. Dette er en svakhet ved utredningen. I Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg, fra Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet i 2007, fastslås det at vindkraftverk har svært stort konfliktpotensial i forhold til INON når det lokaliseres: i store sammenhengende INON-områder, der en del også utgjør villmarkspregede områder i INON-områder som går ubrutt fra fjord til fjell i INON-områder i regioner som har svært lite igjen av slike Fagutredningen slår fast at det er Hyllfjellet som medfører det største bortfallet av villmarkspregede områder og inngrepsfriområder for øvrig, og konflikten er satt til middels-stor konflikt. Etter Miljødirektorats vurdering med blant annet bakgrunn i retningslinjene fra MD og OED samt vurderinger av andre områder i Midt-Norge burde omfang og konsekvens for INON-områder i Hyllfjellet vært satt til «stor- meget stor negativ». Det savnes en tabell som viser bortfallet av INON for det enkelte planområdet. En slik tabell vil etter vår vurdering være med på å klargjøre bortfallet for det enkelte området. Videre ble statusen til inngrepsfrie naturområder oppdatert per januar I fagutredningen er det brukt et kartmateriale som ikke har fanget opp oppdateringen av INON fra januar Dette kartgrunnlaget viser at bortfallet av INON vil være noe mindre enn hva utreder har lagt til grunn uten at dette påvirker vår vurdering av konfliktnivået. 3

4 Naturmangfold De tre omsøkte planområdene ligger i et større sammenhengende naturområde som strekker seg fra Verdal og østover mot svenskegrensen. Ut fra konsekvensutredningen framstår de tre planområdene nokså likeverdige når det gjelder naturmangfold. I planområdet for Sognavola finner man den rødlistede naturtypen rikere myrområder i låglandet (EN) I Markavola finner man naturtypen gammel barskog. Dette skogområdet er foreslått vernet etter naturmangfoldloven. I traseene for linjer og veier finner man flere viktige og truede naturtyper som gammel barskog og rik sumpskog. Det er registrert rødlistede fuglearter i plan- og influensområdene. Et av planområdene er også yngleområde for jerv. I fagutredningene framgår det at det er en del usikkerhet hvorvidt arter hekker i området eller ikke. Anleggene vil medføre en fragmentering av en større del av dette sammenhengende naturområdet. Fragmentering av leveområder er en stor trussel mot arealkrevende arter. Fragmentering medfører også større menneskelig aktivitet, som vil være konfliktfylt for arter som er vare for forstyrrelser i blant annet hekkesesongen. Dette gjelder særlig for lommer, kongeørn og hubro. Erfaring viser også at inngrep i et område ofte fører til nye inngrep og en ytterligere nedbygging og fragmentering. Virkningene av vindkraft på naturmangfold er dårlig undersøkt i Norge. Ettersom man kjenner lite til effekten av vindkraft på naturmangfoldet bør det stilles krav om at disse virkningene kartlegges i forbindelse med en eventuell konsesjon jf. naturmangfoldlovens 8 om kunnskapsgrunnlaget. Friluftsliv Fagutredningen gir en god beskrivelse av friluftslivet i plan- og influensområdet. Utredningen vurderer verdi, omfang og konsekvens for sju ulike delområder som er avgrenset på kart. For verdifastsetting av delområdene vises det til Håndbok 25. Bruk av anbefalt kriterier vil være med på å sikre sammenlignbare og etterprøvbare vurderinger for områdene. Konsekvensene for friluftslivet ved en etablering av vindkraftverkene er vurdert med bakgrunn i områdenes verdi og tiltakets omfang. Miljødirektoratet støtter de vurderinger som er gjort i fagutredningen. Landskap Konsekvensutredningen er ryddig og bra gjennomført, men uten direkte bruk av den anbefalte Landskapsanalyse Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk. Synlighetskartet viser at vindkartanleggene vil være synlig over store deler av den avgrensingen som er satt i kartet 20 km. Utredningen vurderer verdi, omfang og konsekvens for åtte ulike landskapsområder. I tillegg er det gjort en vurdering av omkringliggende fjellområder og av nettilknytningen. Samlet vurderes konsekvensen av vindkraftverkene til middels til stor negativ konsekvens. Vi har ingen innvendinger mot denne vurderingen. Utredning tar også opp lysmerking. Lysmerking vil gjøre turbinene synlig også når det er mørkt. Det er ikke gjort noen konkret vurdering av konsekvensen av dette men vi legger til grunn av lysmerking vil forsterke de negative virkningene. 4

5 Støy Støy oppleves av mange som et stort problem i forbindelse med boliger, hytter og i friluftslivsområder. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 gir grenser for anbefalte støynivåer. I henhold til denne ligger et seterhus/koie og to hytter/koier innenfor henholdsvis rød og gul støysone. Flere hytter og koier ligger rett utenfor gul støysone. Retningslinjene gir også anbefalinger for støy i natur- og rekreasjonsområder: Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymarker er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket.» Miljødirektoratet legger til grunn at store områder vil få redusert sin kvalitet som friluftslivsområder på grunn av støy. Samlet vurdering av prosjektene Anleggene er planlagt i et større, sammenhengende og tilnærmet urørt naturområde. Slike områder har stor landskapsøkologisk betydning, er viktige for arealkrevende arter og kan være av stor verdi for det enkle friluftslivet. Det er viktig å ta vare på slike områder, jf. Prop. 1 S ( ) som sier at: rein og urørd natur blir stadig meir etterspurd. Slike områder er under kontinuerlig press. I dag er nedbygging og fragmentering den største trusselen mot naturmangfoldet. Sognavola og Hyllfjellet er de planområdene som ligger nærmest kjernen i dette urørte området, og i størst grad bidrar til fragmentering. Den visuelle påvirkningen og lys- og støyforurensning vil bli betydelig over et stort område. Synlighet for de enkelte planområdene framgår ikke av søknaden. Men trolig er det Sognavola og Hyllfjellet som gir mest synliget. Også Markavola vindkraftverk vil bli synlig fra store områder. Imidlertid ligger Markavola i utkanten av området og nær andre inngrep. Markavola er imidlertid også synlig fra Blåfjella - Skjækerfjella nasjonalpark. Dette gjør at Markavola også vil medføre betydelige negative konsekvenser i form av visuell påvirkning. Tematisk konfliktvurdering Tematisk konfliktvurdering for de tre prosjektene legges ved. 5

6 Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Gard Hopsdal Hansen seksjonsleder Snorre Stener seniorrådgiver Kopi til: Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Fylkesmannen i Nord-Trøndelag / Noerhte-Trööndelagen fylhkenålma Postboks Steinkjer Vedlegg 1 Tematisk konfliktvurdering for Hyllfjellet og Sognavola 2 Tematisk konfliktvurdering for Markavola 6