Fjellandsbyer i Norge

Transkript

1 Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging

2 Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter olje/gass og byggbransjen - Friluftsliv: - er viktig for mange i Norge, en sentral del av våre fellesverdier nordmenn mener at friluftsliv er vesentlig for et godt liv. - Kommunene næringsutvikling og arbeidsplasser

3 Villrein og biologisk mangfold Innspill om å opprette ni nasjonale villreinområder. Hvor villreinen være sikra store nok areal med den kvaliteten og de vandringsveiene som dyra trenger på lang sikt. Innspill om RPR for de nasjonale villreinområdene, med klare grenser og slik at omsyn til reinen skal ha prioritet fremfor andre interesser innenfor grensene. - Viktig mål for Stortinget å stoppe tap av biologisk mangfold innen år 2010.

4 Fysiske tiltak i fjellheimen Fjellet har de siste 50 årene blitt påvirket av: -veier - anleggsveier til vassdragsreguleringer - demninger, regulerte vann og kraftlinjer - hytter

5

6 Hytteboom i fjellheimen Nordmann har aldri tidligere hatt mer penger å rutte med enn nå Vi lever i Norges økonomiske storhetstid Tidenes hytteboom i norsk natur (strandsonen og fjellheimen)

7

8

9

10

11

12

13

14 Hytteboom skaper utfordringer i fjellheimen Store nye hyttebyer kryper oppover og innover i norsk fjellheim, truer viktige natur- og friluftsområder, fjellandskap Villreinens leveområder og trekkveier er truet. Bit for bit utbygging, uten at helhetlige og langsiktige planleggingsprinsipper er tatt i bruk Bare nasjonalparkene/landskapsvernområdene er uten hytter, men det bygges flere steder tett opp mot parkene

15

16

17

18

19

20

21 Hytter i fjellheimen utfordrer biologisk mangfold Hyttebyggingen presser viktige økologiske områder: - Fjellskogen - Den lågalpine sona De langsiktige økologiske effektene av nye inngrep er langt på vei ukjente i den forstad at ingen har oversyn i detalj. MEN inngrepene vil fortrenge dyrelivet, kanskje særlig villrein og en del fuglearter

22 Mye større hytter mer energi m 2 hytte, bolig 101 m 2 (2006). Gjen. størr for hytte har vokst fra 60,6 m 2 (1986) til 103 m 2 (2006). Gjen.størr. på boliger på østlandet er 72.6 m 2. Kilde: Dagens næringsliv : - Store hytter med full infrastruktur genererer høyt forbruk av strøm (hyttevarme, varmekabler, dusj, etc) - Mens det oppfordres til sparing og omlegging av energibruk i norske boliger og på arbeidsplasser, har hyttebyggingen fått utvikle seg fritt.

23 Reist massiv kritikk mot hyttebygging i fjellet Felles for innspillene er at det haster med å få hyttebygging i fjellet i tråd med langsiktige og helhetlige planleggingsprinsipper. Fremskaffe virkemidler til omlegging av fjellhyttens energiform

24 Areal som bør skånes for inngrep 1. Områder som er verna etter naturvernlova. I hovedsak nasjonalparker og landskapsvernområder 2. Vassdrag verna ved vedtak i Stortinget. 3. Inngrepsfrie område, særlig de villmarksprega 4. Leveområder for trua arter eller norske ansvarsarter, som villrein 5. Nasjonalt viktige kulturlandskap 6. Nasjonalt og regionalt viktige friluftsområder

25 MD: Statlige forventninger, unngå hyttebygging i: - Store sammenhengene naturområder metersbeltet langs vann og vassdrag - Truede naturtyper med rikt biologisk mangfold - Leveområder for villrein; randsonene inn mot leveomr og viktige trekkveier

26 MD: Statlige forventninger, unngå hyttebygging i: - Nærområdene til nasjonalparker eller landskapsvernområder der hyttebygging vil føre til press på sårbare naturverdier. - Viktige friluftsområder og bymarker, sårbare landskap, regionalt viktige grøntdrag. - Viktige kulturminner og kulurmiljøet - Rasområder og andre fareområder og nedslapsfelt til vannverk

27 Store arealutfordringer for innlandskommuner Eksempel Sirdal kommune, i Vest-Agder: - Sirdal er en av landets 20 største hyttekommuner - Innbyggertallet er 1700, antall boliger er 700 og hele 2800 hytter er oppført. - Over 700 hytter er på gang (vår 2006), melder plankontoret i Sirdal til Sirdalsmagasinet, flere vil komme i forbindelse med rulleringen av kommuneplan, melder plankontoret i Sirdal, og legger til at staben på rådhus ikke er dimensjonert for så mye plan- og byggeakivitet.

28 Kommunene styrer arealutviklingen, innenfor noen statlige restriksjoner opplyste miljøvernminister Knut Arild Hareide at staten i 2004 hadde avgjort: - 30 saker etter innsigelse - Mens: reguleringssaker og 200 egengodkjente kommuneplaner passerte uten innvendinger

29 Fjellheimen krever beskyttelse mot utbygging i lengre perspektiv Staten/Fylker/kommuner bør/må tenke byplanleggings-prinsipper også i fjellheimen, får å unngå nedbygging av fjellet: Norske byer utvikles i dag etter samordnet areal- og transportplanleggingsprinsipper. Byene fortettes etter vedtatte strategier, ofte nedfelt i overordna fylkesdelsplaner eller lignede Eksempel Nord-Jæren, Norges mest voksende storbyoregion, etter Oslo regionen

30 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Samordning av byvekst, naturog landbruksinteresser Det meste av utviklingen skal skje øst i Sandnes Langsiktig grense for landbruket Overordnet regional grøntstruktur Byutvikling basert på høy tetthet langs hovedstrengene i kollektivtrafikken Sterk arealøkonomisering

31 Fjellslandsbyer kan være løsningen! Staten skulle pålagt alle landets fylker til å utarbeide fylkesdelsplaner for konsentrert hyttebygging og fortetting av eksisterende hytteområder i fjellet. /Fylkene og kommunene kan gjøre dette frivillig! Planene bør blant annet ha fastsatt absolutte grenser mot snaufjellet, og avgrensing av eksisterende og planlagte fjell-fjellandsbyer Det må også vedtas fortettingskrav innenfor byggeområdene, samt krav om estetikk/stedstilpasset arkitektur mm

32 Fordelene med avgrensede fjellandsbyer Sikrer at det bygges konsentrert og avgrenset. Vil spare sårbare arealer Skåne villreinens rike og andre områder for biologisk/kulturvern/landskap mangfold Vil legge forholdene til rette for sammenhengende friluftsområder i fjellet

33 Utfordringer med avgrensede fjellandsbyer Fortetting kan ødelegge områdets særpreg, kulturhistoriske elementer og landskapstrekk

34

35 Fordelene med avgrensede fjellandsbyer En tett fjellandsby bruker fortrinnsvis mindre energi Konsentrerte fjellhytter/leiligheter kan letter oppvarmes ved hjelp av miljøvennlig fjernvarme. Eks. flisfyring. En tett fjellby reduserer også behovet for bruk av bil på fjellet KORT SAGT FJELLHEIMEN KAN BLI GRØNNERE OM DET BYGGES TETT OG AVGRENSET

36 Takk for meg! Er det ikke deilig å komme vekk fra byen og ut i naturen?