Grønne planer nasjonale føringer

Transkript

1 Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010

2 Hvorfor er grønnstrukturen viktig? Bevaring av naturmangfoldet og landskapet Arena for rekreasjon, lek friluftsliv og fysisk aktivitet Menneskenes helse og livskvalitet Lokalklima, luftkvalitet og rensesystem Drenering av overflatevann Kulturhistorie, identitetsskapende Potensiale for miljøvennlig transport og turveier 2

3 Regjeringen arealpolitiske føringer. Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand: Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønnstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. 3

4 Stortingsmelding nr. 23 ( ) bedre miljø i byer og tettsteder Fremtidens byer bør være tette, funksjonelle, mangfoldige og i større grad basert på miljøvennlig transport Politikken står fast, og forenklet: gode utearealer utformet for alle brukergrupper allsidig bruk og tilgjengelighet for alle mulighet for ulike aktiviteter for alle aldersgrupper en variasjon av forskjellige typer utearealer i byen 4

5 Statlige planretningslinjer med føringer for grønnstruktur Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (1995) Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen(1993) Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1995) Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. (1993) 5

6 Plan- og bygningsloven plannivåene Nasjonale forventninger (2011) Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Regional planstrategi (2012) Regional plan Regional planbestemmelse Kommunale planstrategier (2012) kommuneplaner/delplaner Reguleringsplaner områderegulering og detaljregulering 6 Kilde: Miljøverndepartementet

7 7

8 Utvikling av metoder og veiledere 8

9 Planprinsipper (1) Sammenhengende grønnstruktur og vannmiljø - den blågrønne strukturen Sikres på overordnet nivået som viktig element i regionale planer, kommuneplanen og by- og tettstedsstrukturen Binde sammen sentrum boligområder- skolerbarnehager Tilgjengelighet til sjø, elver og omkringliggende naturterreng /- marka 9

10 Planprinsipper (2) De nære grøntområdene Hundremeterskogen Byparken Turveien Snarveien 10

11 Planprinsipper (3) Transformasjon og fortetting Sikre framtidige strukturer Etablere nye elementer Gjenopprette forbindelser, parker mv. 11

12 Planprosess for kommuneplan Foto:Jan Hausken Foto: Marianne Gjørv Hensyn til grønnstrukturen bør innarbeides i alle planer Utarbeide Oppstart Høring Høring planen Bearbeide planen Vedtak 12

13 Oppfølging i reguleringsplan og gjennomføringen viktig 13 Foto: Kristin Nordli

14 Plansituasjon og verdier som skal ivaretas I mange plansituasjoner legges det ut nye utbyggingsområder der sikring av gjennomgående gang- og turdragsammenheng er en viktig problemstilling. Situasjonen er aktuell i byer og tettsteder, men også i reiselivskommuner som legger ut nye områder til hytte- og turistformål. Verdiene og hensynene som skal ivaretas kan omfatte flere tema. Et hovedformål vil være å sikre en funksjonell korridor med god til rettelegging også for bevegelseshemmede. Også andre hensyn kan være viktige, som å ivareta vegetasjon og landskapshensyn knyttet til turdraget, naturelementer og spredningskorridorer for planter og dyr, samt ivareta kulturverdier. 14

15 15 Sikring av gang- og turdragsammenheng gjennom nye utbyggingsområder - grønnstruktur

16 16 BRUK AV HENSYNSSONE OG BESTEMMELSER PBL 11-8 c) og e) som alternativ

17 Framtidens byer arealbruk og transport energi i bygg forbruk og avfall klimatilpasning 17

18 18 Trygg tilgang til leke og rekreasjonsarealer

19 Brøset ny utbygging i Trondheim Brøset i Trondheim blir klimanøytral bydel 19 Andre måter tiltaket gjør byene bedre å bo i: Godt, inkluderende bomiljø, vern og utvikling av landskaps- og kulturverdier. Prosjektet er basert på en helhetlig tekning, hvor mange av løsningene gir doble effekter, dvs. både klimagassreduksjon og bedre bomiljø

20 20 Grønnstruktur med turveier /over- og underganger

21 Naturmangfoldlovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og andre lover 21 Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og andre lover Kilde: Miljøverndepartementet

22 Bruk av forvaltingsmål og miljøprinsipper 22

23 Stille områder Hvorfor fokus på stille områder? Ivareta befolkningens behov for avkobling, frihet fra stress og støy Viktig å definere stille områder ved planlegging av grønnstrukturen i byer og tettsted Viktig at de stille områdene er definert og upekt av kommunen, da er de bedre beskyttet! Anbefalte støygrenser i T1442 ved etablering av ny virksomhet som berører stille områder: 23

24 98 % av plansakene egengodkjennes Avgjort av Miljøverndepartementet Ca 50 saker Avgjort ved mekling Fremmet innsigelse Egengodkjent av kommunen, Ca 2500 Uten innsigelse 24 Kilde: Miljøverndepartementet

25 25