Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Transkript

1 Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi den gode kompakte by?

2 Utfordringene er store Byene vokser med en struktur som i stor grad er planlagt for biltrafikk Byspredning gir store miljøutfordringer Bilbaserte kjøpesentre er etablert Sentrumshandelen møter stor konkurranse Klimagassutslippene øker og været blir villere 2

3 3 men mye positivt skjer!

4 Litt bypolitikkhistorie 1990-tallet Rikspolitiske retningslinjer for samordnet ATP (1993) Miljøbyprogrammet Første del av 2000-tallet St.meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder Bymiljøprisen (2002-) Virkemidler for mer effektiv arealutnyttelse Byomforming - pilotprosjekter Regjeringserklæringen (2005) 4

5 Etter 2005 St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens politikk og rikets miljøtilstand St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk Ny plan- og bygningslov Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 5

6 Framtidens byer Samarbeid mellom 13 byer, KS, næringslivet og staten om klima og miljøtiltak. Utstillingsvindu og arena for å prøve ut nye løsninger Partene har inngått forpliktende avtaler og igangsatt flere hundre prosjekter innenfor 40 samarbeidsområder under satsningsområdene areal og transport, energi i bygg, forbruk/avfall og klimatilpasning Finansieres gjennom spleiselag mellom partene og støtte fra MD, SDs belønningsordning og tilskudd fra Enova Hovedmålet er reduksjon av klimagass og tilpasning til klimaendringene delmålet er bedre bymiljø 6

7 Framtidens byer - delmål Delmål er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling Mange tiltak gir dobbel eller tredobbel nytte - eks: Redusert biltrafikk gir mindre lokal støy og forurensning, redusert CO 2 -utslipp, lønnsomhet, mer bevegelse/bedre helse, frigir areal Grønnstruktur nytt som eget arealformål i plan- og bygningsloven, mange vinn-vinn-effekter ved bevisst planlegging: helse, estetikk, rekreasjon, håndtering av overflatevann, lønnsomhet 7 Hensynet til universell utforming skjerpet i ny plan- og bygningslov

8 Kompakt og god er det mulig? Byene kan ikke bare være klimavennlige de må være attraktive også Fortetting innebærer en kvalitet i seg selv, men må skje med vett Rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, SSB 2010: Befolkningsveksten størst i de største byene Størst tetthet i de største byene Fortettingsandelen størst i de største byene 8

9 9

10 Tettstedsareal Tettstedsareal per innbygger innenfor tettstedet. Framtidens byer. 2000, 2003, 2006 og m 2 per innbygger. Gjennomsnitt fremtidens byer Gjennomsnitt landet Oslo Stavanger Trondheim Drammen Tromsø Bergen Sandnes Bærum Krisitansand Fredrikstad Skien Porsgrunn Sarpsborg 10 Kilde: Arealstatistikk. SSB Tettstedsareal per innbygger (m 2 ) innenfor tettsted

11 Kompakt og god jo, det er mulig.. 11 Det er ingen entydig sammenheng mellom tetthet og trygg tilgang på leke- og rekreasjonsarealer En viss sammenheng mellom folketallet i kommunen og tilgang på nærturterreng Det ser ikke ut til å eksistere noen proporsjonalitet mellom tettstedsareal per innbygger og omfanget av grønne lunger De største byene har størst andel med miljøvennlig transportmiddelbruk De største byene har høyest andel av befolkningen med kort avstand til dagligvarebutikk De største byene har høyest andel av befolkningen med kort vei til barnehage

12 Tilgang til leke- og rekreasjonsarealer Andel av bosatte med trygg tilgang til leke- og rekreasjonsareal*. Framtidens byer. 1999, 2004 og Prosent Stavanger Bærum Fredrikstad oslo Sarpsborg Sandnes Trondheim Drammen Skien Porsgrunn Bergen Tromsø Kristiansand Gjennomsnitt fremtidens byer 2009 Gjennomsnitt landet Andel bosatte m ed trygg tilgang til leke- og rekreasjonsarealer Foreløpige tall. Metode og datagrunnlag for beregning av trygg tilgang til leke- og rekreasjonsarealer er under revisjon. Kilde:

13 Avstand til dagligvarebutikk Andel av bosatte med mindre enn 500 meter fra dagligvarebutikk. Framtidens byer. Per , 2006, 2009 og 2010 Tromsø Sarpsborg Fredrikstad Skien Sandnes Gjennomsnitt landet Gjennomsnitt fremtidens byer Bærum Drammen Porsgrunn Kristiansand Bergen Trondheim Stavanger Oslo Andel bosatte m ed m indre enn 500 m eter til daglilgvarehandel 13 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Det sentrale folkeregisteret (DSF) i kombinasjon med opplysninger i adresseregisteret (GAB). hva med å henvise til den nye magasinartikkelen?

14 Avstand til barnehage Andel barn i barnehagealder med mindre enn 500 m fra barnehage. Fremtidens byer. Per , 2006, 2009 og 2010 Gj.snitt landet som helhet, 2010 Gj.snitt fremtidens byer, 2010 Skien Fredrikstad Kristiansand Sarpsborg Porsgrunn Sandnes Tromsø Bergen Drammen Trondheim Stavanger Bærum Oslo Andel barn med mindre enn 500 meter til barnehage Kilde: Statistisk sentralbyrå, Det sentrale folkeregisteret (DSF) i kombinasjon med opplysninger i adresseregisteret (GAB). hva med å henvise til den nye magasinartikkelen?

15 Stort fortettingspotensial i byene Eksempel Bergen: Avdekket store utbyggingsarealer i kommuneplanprosessen Eksempel Mosaikk i Skien: Registrert ubenyttede m 2 i sentrum Samarbeid offentlig privat Vitalisering av gårdsrom grønn profil 15

16 16 Gårdsrommet i nedre del av passasjen er nå forvandlet til en hage. Prydgrass, bambus, buksbomhekker og et vell av stauder utgjør en frodig oase

17 Statlig lokalisering Staten må feie for egen dør Særlig viktig å ha grep om de store tunge utbyggingssakene Må sees i sammenheng med kjøpesenterpolitikken og samarbeidet med de 13 Framtidsbyene St.Olav hospital, Trondheim 17

18 Hvordan sikre kvalitet i byutviklingen? Bruk verktøyene: Plan- og bygningsloven planformål, rekkefølgebestemmelser, utbyggingsavtaler og urbant jordskifte Eksempel: Stavanger kommune, med langsiktig og offensiv tomtepolitikk 18

19 Hva skjer? Statens Bymiljøpris for 2012 vil bli utlyst i løpet av januar Lansering av veileder for lys i by- og stedsutvikling Mange tiltak og prosjekter i Framtidens byer, bl.a. innenfor bedre bymiljø, etablering av eksempelsamling, Smart Citysatsninger og prosjekt Framtidsbilder Videre arbeid med indikatorer og verktøy for klimagassregnskap Ny klimamelding 19

20 Oppsummering Fortett med kvalitet det er mulig Bruk de verktøyene som finnes Sats på lønnsomme vinn-vinnløsninger 20