Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger

Transkript

1 TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger Utfordringer og forslag til løsninger å bygge tett med kvalitet Case Marviksletta Bymiljøkonferansen Venke Moe og Christina Rasmussen

2 GJELDENDE KOMMUNEPLAN KRISTIANSAND Storparten av kommunens innbyggere bor innenfor angitt område vi definerer oss som en fjordby 70% av boenhetene er eneboliger, rekkehus og tett-/lav bebyggelse TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 2

3 VIRKEMIDLER FOR Å FÅ EN KOMPAKT BY Korte avstander nå viktige funksjoner ved sykkel og gange God kollektivdekning Bygge, transformere og fortette i fortette i knutepunkt og langs kollektivstrengene TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 3

4 FORTETTING By- og tettstedsutvikling forutsetter at ny utbygging i hovedsak skjer gjennom fortetting, transformasjon og mer effektiv bruk av arealer innenfor byggesonen. Dette stiller store krav til kommunen og utbyggere om å sikre de fysiske kvalitetene ved bymiljøet. (Regjeringen.no) TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 4

5 I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging T-1497 (2011), står det bl.a: By- og tettstedskommuner vektlegger fortetting og transformasjon i sentrum og rundt kollektivknutepunkter og bidrar til å forhindre byspredning. Fortetting og omforming skjer med kvalitet og uten at det forringer omgivelsene eller fører til økt forurensning. TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 5

6 "Fortetting med kvalitet der hensyn til historie, kulturmiljø, estetikk og funksjonelle behov ivaretas, er en forutsetning for god by- og tettstedsutvikling. TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 6

7 Et bedre bymiljø oppnås ved å utvikle tettere byer og steder som er tilrettelagt for gange, sykkel og kollektivtransport. Dette gir nærhet til service- og kulturtilbud, mangfold og variasjon. Gjennom kommunal planlegging sikres grønnstruktur og kvalitet i utforming av bebyggelse, byrom og utemiljø, samt hensyn til landskap og verdifull eldre bebyggelse. Mange foretrekker byens og stedenes tetthet og nærhet, liv og aktivitet, variasjon og overraskelser, fremfor et byområde som er spredt utover og som krever store trafikkanlegg. God fortetting gir samfunnsmessige gevinster som lavere driftskostnader, et mer variert boligtilbud, mindre transport og arealbruk, samt visuelle kvaliteter og nye møteplasser. TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 7

8 Fortetting og omforming av arealene i byene er krevende: Komplekse eiendomsforhold, interessekonflikter, høy arealverdi og tunge investeringer stiller offentlige og private aktører overfor store utfordringer. Kommunene har hovedansvaret for en overordnet planlegging som legger rammer for å gjennomføre by- og stedsutvikling. Dette omfatter også ansvaret for å tilrettelegge prosesser i arbeidet med byomforming med forhandlinger, utbyggingsavtaler, eiendomstransaksjoner m.m. En kommunal fortettingsstrategi som bygger opp under miljømål for by - og tettstedsutvikling er viktig. TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 8

9 Fortetting kan gi urban kvalitet til en glissen og pregløs sentrumsbebyggelse. På den annen side kan spesielle trekk i et tettsted gå tapt dersom en gjennomfører en for intensiv arealutnyttelse og fortetting. Det finnes i hovedsak tre typer fortetting; villahagefortetting, omforming og gjenbruk av f.eks havne- og industriområder og nybygging innenfor byggesonen. TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 9

10 Det er viktig at nybygg tilpasses områdets gitte karakter, struktur, skala og byggehøyder. Lys, luft og utearealer til lek og rekreasjon skal ivaretas ved fortetting. Fortetting kan for eksempel være å utnytte et lite areal til en park, et møtested eller en utekafe. Det kan gi spennende stedsforming med tette, smale og nye intime uterom. En naturlig konsekvens av sterk fortetting kan være at trafikken øker i nærmiljøet. Det er viktig at det planlegges for en sammenhengende infrastruktur av møteplasser, grøntområder og gang- og sykkelforbindelser som er koblet opp til kollektivholdeplasser i alle fortettingsområder. Normaler med «låste» areal, kvantum og størrelser er en utfordring da disse ikke vil forholde seg til den reelle situasjonen. TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 10

11 Oppsummering: TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 11

12 Syv gode grunner til å fortetting som virkemiddel for å bygge en kompakt by (og unngå byspredning): 1. Fortetting gir relativt mindre transport 2. Fortetting kan bety forholdsvis mindre energi til boligoppvarming 3. Fortetting skåner landbruksområder, bevarer biologisk mangfold og sammenhengende friluftsområder 4. Fortetting kan bety mindre ressurser til drift av tettstedet 5. Fortetting kan gi urbane kvaliteter 6. Fortetting kan gi alternative botilbud 7. Fortetting kan gi bedre servicetilbud TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 12

13 Fire farer: 1. Fortetting kan føre til at grønne lunger bygges ned 2. Fortetting kan gi uheldige trafikkbelastninger 3. Fortetting kan gi reduserte bokvaliteter 4. Fortetting kan forstyrre eller ødelegge tettstedets særpreg, kulturhistoriske elementer og landskapstrekk (Fra: Veileder T-1136, Fortetting med kvalitet, Klima- og Miljøverndepartementet) TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 13

14 Strategisk grep - boligutvikling ved kollektivstreng Kvadraturen 2. Helsebydel EG 3. UIA 4. «Framtidens Bydel» 5. Bytransformasjon i Marviksletta 1 5 TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 14

15 Et byutviklingsområde planlagt over lengre tid: Tidligerer kommunedelplanen for Lund (2005) Kommuneplanen (2011) Områdeplanen for Marviksletta (2015) TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 15

16 Marviksletta Planforslaget senterområde innhold Plankart TEKNISK Avdeling 16

17 Planforslaget ihht. overordnet planretningslinjer Bærekraftig byutvikling tett og urban bydel høy utnyttelse, nær kollektivakser, god G/S infrastruktur, nær viktige tjenestefunksjoner og daglige gjøremål, og nær Kvadraturen i tråd med samordnet areal- og transportplanlegging (1993): Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by og tettstedsområder. videreført i statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014): I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. og i nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 17

18 Marviksletta Plankart bakkeplan senterområde Plankart TEKNISK Avdeling 18

19 Marviksletta senterområde Planområde, m2 Ca. 500 leiligheter m2 forretningsareal (tall tatt fra reguleringssaken) Bevertning og forretning konsentrert i sør, rundt torgene Hvordan hindre at støy og trafikk (og andre utfordringer) skaper dårlige bymiljøer (bomiljøer)? 19

20 TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 20

21 Utfordringer med å bo i tett by Funksjoner ligger tettere og blandes, behov for sambruk og programmering av arealer hele døgnet rundt, mm. Arealer med tidligere tunge/forurensende funksjoner transformeres til fremtidens boligområder. Det er utfordringer knyttet til bl.a. Trafikk Støy og luftkvalitet Solforhold og uteareal (krav og kvaliteter) mm. TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 21

22 Utfordringer med å bo i tett by Gjenspeiles i grundig og omfattende utredningsarbeid i reguleringsplanen: TEKNISK Avdeling 22

23 Vurderinger i planen Støy, trafikk og havn Vurdering foretatt i områdereguleringsplanen, trafikkstøy Vurdering foretatt for havnestøy Krav til støyvurdering for hvert delfelt. «tiltak kan f.eks. være innglassing av balkong, gjennomgående leiligheter, beplanting eller andre enkle tiltak som plassering av sykkelstativ, lav mur, beplanting hekk ol.» Bestemmelse: TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 23

24 Vurderinger i planen Utearealer og solforhold Utearealer fordelt på bakkeplan, balkong og takterrasser TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 24

25 Vurderinger i planen Kvalitetene på utearealer Utearealer med urbane kvaliteter: flerbruken, forbindelser og snarveier, følelsen av mere grønt, belegg, overvann og blågrønne løsninger, «romdannelse», mm. Designmanual! TEKNISK Avdeling 25

26 Vurderinger i planen detaljnivå og gjennomføring Grunnleggende og grundig dokumentasjon i planprosessen Det har vært viktig å definere de viktigste kvaliteter/kvalitetskrav for området i bestemmelsene, og hvordan disse følges opp. Utredninger og vurderinger som må følges opp eller foretas i byggesaken, medfører mye ansvar for utbygger og arkitekter i den videre prosjekteringen. Erfaring og tilbakemelding foreløpig: robust plan, ikke nødvendig med endring av plan ved videre prosjektering. TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 26

27 Sånn kan det bli... TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 27

28 Refleksjon mål og utfordringer Bærekraftig mål med fortetting Miljø effekt på vår transportbruk, arealbruk Sosial bærekraft sammenheng mellom fysisk tilgjengelighet og sosiale grupper Økonomisk investeringsinteresser og kostnader Medfører det å bo tett behov for kulturendring mtp Planer: balansering av kravene og samarbeidsformer Hva vi forventer av byen? Byliv og hvordan vi bor, transporterer oss og bruker byen? TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 28

29 TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Kristiansand kommune Telefon Takk for oppmerksomheten