Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Transkript

1 Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

2 Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet for å kjøre bil (og buss) Foto: Kim Abel/Naturarkivet

3 Gevinster: naturopplevelser og fysisk aktivitet bedre helse bedre plass på bilveiene og mindre kø redusert behov for areal til nye bilveier mindre støy og støv reduserte klimagassutslipp flere møtepunkter med naboer og venner spart penger Foto: Bård Bredesen/Naturarkivet Foto: Stock.XCHNG

4 Forventninger: 1. Kunnskapsbasert forvaltning 2. Styringssignaler i tildelingsbrev fra MD til DN 3. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 4. Tildelingsbrev fra DN til FM og forventningsbrev fra MD til FK

5 1. Basert på kunnskap om: Deltakelse Motivasjon Barrierer Arealgrunnlag Alt henger sammen

6 Levekårsundersøkelsen 2011 Friluftsliv i alt Fotturer Utendørs bading Båtturer Skiturer Fiske Sykkelturer Bær og sopp Terrengsykling Gått på skøyter Jakt Deltakelse i %

7 Hva ønsker vi å gjøre mer av? Hvor aktiv er du? Hva slags aktivitet kunne du tenke deg å gjøre mer av? Aktivitet Alle spurte (%) N=1003 Driver ingen aktivitet i dag (%) N=20 Trene i helsestudio Drive idrett innendørs 5 - Drive idrett utendørs 10 - Drive fysisk aktivitet i naturen og nærmiljøet Ikke noe/ønsker ikke å være mer aktiv 2 14 N= 1003 Synovate oktober 2010 Sum

8 % Andel som mener følgende er en meget eller ganske viktig grunn for å "gå tur" N=925 Jeg får trim og blir i bedre fysisk form Jeg kommer ut i frisk natur, vekk fra støy og forurensning Jeg opplever naturens stillhet og fred Jeg kommer bort fra mas og stress Jeg er sammen med familien Jeg opplever fugle- og dyrelivet Jeg opplever blomster og trær Jeg er sammen med venner Jeg tar meg ut og kjenner at jeg blir skikkelig sliten Jeg kommer i kontakt med naturens sjel og mystikk Jeg opplever storheten i Guds skaperverk Jeg plukker bær eller sopp Jeg setter mine evner til å mestre vanskelige eller slitsomme Jeg fisker Jeg opplever spenning ved å bestige topper eller gå i krevende eller Jeg leter etter poster eller finner fram i ukjent terreng Jeg samler ved Jeg går på jakt Kilde: Synovate 2009

9 Aksjonsradius Figuren viser hvor langt ulike grupper beveger seg på 10 minutter (Figuren er basert på tall fra Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, Direktoratet for naturforvaltning ).

10 Færre har trygg tilgang til rekreasjonsareal i nærområdet Storbyer i Norge: 65 % har trygg tilgang Kilde: SSB

11 Forslag til grøntplan for Oslo Kart 3.5 Mangelområder for små parker. Områder som ikke har tilgang til planmessig sikret park over 1 dekar innenfor 250 meter gangavstand.

12 Helhetlig nærmiljøsatsing Mål: Oppnå mer hverdagsfriluftsliv - naturopplevelse og fysisk aktivitet i nærmiljøet. Analyse Kartlegging Verdisetting Planlegging Regulering Sikring Tilrettelegging Stimulering Informasjon AKTIVITET!

13 2. Styringssignaler i tildelingsbrev fra MD til DN Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder Nærmiljøsatsing Sikring, tilrettelegging og aktivitet for alle med vekt på prioriterte målgrupper Prioriterte målgrupper; lav utdanning, lav inntekt, innvandrerbakgrunn, funksjonshemmede Foto: Helene Kristiansen Foto: Bård Bredesen/Naturarkivet

14 3. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 1 datert etter pbl 6-1 Regjeringen forventer at: det legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv planleggingen bidrar til å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrka mark kommunene vurderer arealbruken i strandsonen langs sjøen i et helhetlig og langsiktig perspektiv, og at det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

15 3. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2 datert etter pbl 6-1 Regjeringen forventer at: Fylkeskommunene og kommunene legger til rette for friluftsliv ved å ta vare på og videreutvikle grønnstrukturen Fylkeskommunene og kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne Fylkeskommunene og kommunene gjennom planleggingen styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen

16 4.Brev til FM og FK FM skal bl.a.: Medvirke til at friluftslivsverdier og allemannsretten ivaretas i plan- og enkeltsaker veiledning og innsigelse Motivere kommunene til å gjennomføre vedtatte planer for grønnstruktur og markaområdene FK bør bl.a: Ivareta friluftslivsinteressene i fylkes- og kommuneplanleggingen, og om nødvendig fremme innsigelse til planer som ikke er i samsvar med nasjonal politikk Være pådriver overfor kommunene for å få gjennomført kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i hele fylket (nærmiljøet i og rundt byer og tettsteder bør ha spesiell prioritet).

17 Hvordan? Kunnskapsgrunnlag Deltakelse, motivasjon m.m. Kartlegging, verdsetting, arealstatus DNs håndbøker Planlegging Offensiv forbedring, sikring, tilrettelegging m.m. Defensiv hindre uønsket arealutvikling Oppfølging Av arealplaner Av folkehelseloven Nivået må tilpasses utfordringene Fokus på nærmiljøet

18 Fire DN-veiledere om kartlegging og planlegging DN-håndbok Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder DN-håndbok Planlegging av grønnstrukturen i byer og tettsteder DN-håndbok Grønn by arealplanlegging og grønnstruktur DN-håndbok Marka Planlegging av by- og tettestedsnære naturområder Disse må ses i sammenheng med: DN H Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv

19 Kartlegging og verdsetting Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon bidrar blant annet til å: skape forutsigbarhet i arealplanleggingen unngå bit-for-bit utbygging og fragmentering gi grunnlag for å sikre, forbedre og videreutvikle friluftslivets infrastruktur gi grunnlag for utarbeiding av planer for grønnstruktur, marka ol., herunder sti- og løypeplaner gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler

20 Kartlegging av friluftslivsområder DN håndbok Mål med veilederen: Metode for innhenting av kunnskap om områder og deres funksjon og verdi/betydning for friluftsliv Som grunnlag bl a for: Arealplanlegging generelt Sikring av arealer gjennom plan Sikring av arealer ved erverv Arealbruksavveininger ved utbygginger, fortetting osv Kartlegging av områdetyper Nærturterreng Leke- og rekreasjonsområde Grønnkorridor Marka Strandsonen Kulturlandskapet Utfartsområde Store turområder med tilrettelegging Store turområder uten tilrettelegging Særlige kvalitetsområder Andre friluftslivsområder

21 Verdsetting av friluftslivsområder DN håndbok Verdsettingskriterier Bruk Nasjonale/regionale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Egnethet Funksjon Tilrettelegging Kunnskapsverdier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet

22 Planlegging av grønnstruktur DN håndbok og Utgangspunkt for Grønnstrukturveilederen 1994 og Grønn by 2003: Mer press på grønnstrukturen gir behov for målretta bevaring av områder, bedring av tilrettelegging og framsortering av aktuelle områder for fortetting Mål med Grønnstruktur-veilederen: Veilede om hvordan planlegging som grunnlag for arealbruk og utvikling av grønnstrukturen bør legges opp Nivå: «Grønn plakat», temaplan som grl. for KPA Tema: friluftsliv, landskap og naturverdier Plan-/analyseeksempler: Sandefjord, Oslo

23 Planlegging av grønnstruktur DN håndbok og Utgangspunkt for Grønn by-veilederen 2003: «Verktøy»veileder knytta til Miljøbyarbeidet Bygger på faggrunnlaget i Råd knytta til utvikling av «grønn plakat», temaplan for den grønne infrastrukturen i byene. En rekke praktiske eksempler Ny veileder under arbeid, Skal erstatte Grønnstruktur- og Grønn by-veilederne Mer vekt på bl.a.: generelt analyser vatnhåndtering naturmangfold i by landskap tilgjengelighet bruk av planformer og formål mm. etter pbl. oppfølging/gjennomføring av arealbruk og tiltak Plan-/analyseeksempler: Orkdal/Orkanger, Oslo

24 Planlegging av marka DN håndbok Utgangspunkt for Markaveilederen 2003: Mer press på de nære naturområder til byer og tettsteder -«Markaområder» - gir behov for målretta bevaring av områder, bedring av tilrettelegging og framsortering av aktuelle områder for fortetting Mål med Markaveilederen: Veilede om hvordan planlegging som grunnlag for arealbruk og utvikling av markaområder bør legges opp Nivå: kommunedelplan / grl. for KPA Tema: friluftsliv, naturverdier og landskap Vekt på at grunnlaget må være kunnskap og analyse om som grunnlag for arealbruk og videreutvikling av forholdene for friluftslivet Plan-/analyseeksempler; bl.a Trondheim og Oslo Veilederen er under revisjon

25 Andre veiledere Andre viktige veiledere MDs veiledere om planlegging etter pbl., bl.a.

26 Hvordan? Kunnskapsgrunnlag Deltakelse, motivasjon m.m. Kartlegging, verdsetting, arealstatus DNs håndbøker Planlegging Offensiv forbedring, sikring, tilrettelegging Defensiv hindre uønsket arealutvikling Oppfølging Av arealplaner Av folkehelseloven Nivået må tilpasses utfordringene Fokus på nærmiljøet Foto: Kim Abel/Naturarkivet