Regional plan for Hardangervidda - prosess og forslag til plan

Transkript

1 Regional plan for Hardangervidda - prosess og forslag til plan Prosjektleder Ellen Korvald Fellesforum regionale planer for villreinfjellene Gardermoen

2 Utgangspunkt: Miljøverndepartementet har gitt fylkeskommunene i oppdrag, jfr. brev datert 12. april 2007, å utarbeide en plan for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge fastsette langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder

3 Natur og samfunn - begge skal ha en sentral plass.

4 Utgangspunkt: Utarbeide en plan som tar vare på Hardangerviddas unike naturkvaliteter, med villreinen i sentrum, for framtida, sikrer rammer for bruk av disse arealene til verdiskaping, til stimulering av bolyst og til friluftsliv) Gjennomføre en prosess som skaper aksept og felles forståelse for valg av løsninger, der meningene er delte. Sluttprodukt: ikke bli for detaljert, men samtidig tydelig nok ikke juridisk bindende, men likevel sterke føringer

5 Noen viktige rammer: En topptung styringsgruppe med sterk lokal forankring, pluss fylkesmenn Prosessen er gitt tid og ressurser, som muliggjør: Bred deltakelse gjennom Kommunale prosesser Løpende dialog med statlige myndigheter Kunnskapssøkende delprosjekter om Hardangervidda og om villreinfjellene generelt

6 Milepæler i planarbeidet til nå: Oppstart 1. januar 2008 Planprogram vedtatt februar 2009 Norsk Villreinsenters kartlegging av leveområder fullført juli 2009 Grense for utredningsområdet mars 2009 Brede lokale prosesser med politiske drøftinger i 2009 Flere kunnskapsrettede delprosjekter har vært gjennomført Samlet planforslag behandlet i styringsgruppa drøftingsutgave. Drøftingsutgaven var på intern høring fram til Konsekvensvurdering utarbeidet av Aurland Naturverkstad (levert ) Styringsgruppemøte

7 Planprogrammet, vedtatt av de tre fylkesutvalgene, februar 2009: Målsettinger Ulike rammer og forutsetninger Organisering Gjennomføring

8

9 Utredningsområdet, fastsatt av styringsgruppa, mars 2009:

10 Kommunale prosesser 2009: Grundige prosesser i kommunene om egne arealer. Kommunenes innspillene til fylkesdelplanen fokuserer særlig på: grense for nasjonalt villreinområde (+/-) utredningsområdets avgrensning utbyggingsspørsmål, - mest i alt etablerte områder landbrukets muligheter i fjellet, bla. utmarksnæringer, ny bruk av gamle stølsbygg, realisering av gamle stølsrettigheter, motorferdsel alpinanlegg turisthytter atkomster til fjellet i vest vinterbrøytede fjelloverganger (Rv 7 og Imingfjell)

11 Viktige kunnskapsprosjekter : om Hardangervidda: Kartlegging av villreinens leveområder (NVS) Villreinens bruk av Lufsjå- og Dagalitangen (NINA) Utmarksnæringer og LNF-begrepet, prosjekt i Nore og Uvdal (AsplanViak) Reiselivets arealbehov rundt Hardangervidda (AsplanViak) Kulturminner på Hardangervidda (fylkeskommunene) om villreinfjellene generelt: Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter (NINA) Ferdsel i villreinens leveområder (NINA) Ringvirkninger av fritidsbebyggelse - kunnskapsstatus (Østlandsforskning) Villrein som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling (Østlandsforskning)

12 Regional plan for Hardangervidda: Drøftingsutgave: Plankart Planrapport Retningslinjer Handlingsdel

13 Planrapport (drøftingsutgave): 1. Rammer for prosjektet 2. Mål for regional plan for Hardangervidda 3. Naturgrunnlag og kulturhistorie på Hardangervidda 4. Lokalsamfunnene rundt Hardangervidda 5. Viktige hensynsområder (villrein, utmarksnæringer, reiseliv, friluftsliv, fritidsbebyggelse, samferdsel) 6. Kommunenes planprosesser 7. Konkurrerende arealbruk 8. Prinsipper og planinnhold 9. Handlingsdel 10. Konsekvenser av planforslaget vurderinger

14 Prinsipper i planutformingen: ingen ny fritidsbebyggelse innenfor nasjonalt villreinområde utmarksnæringer skal gis handlingsrom for videre utvikling innenfor hele planområdet (landbrukets og annen utmarksnæring) tyngre utbygging av fritidsbebyggelse og reiselivsutvikling skal legges i og nær områder som allerede er tatt i bruk til formålet. krav om sti- og løypeplaner. Differensiert bruk tilpasset villrein. friluftsliv skal stimuleres, men ferdsel skal styres utenom de viktigste villreinområdene den regionale planen skal ikke avgjøre detaljerte lokaliseringsspørsmål som kun er av lokal interesse

15 Arealsoner grovmasket, flerfunksjonelt tilpasset regionalt nivå: Nasjonalparken og annet vernet areal (ingen føringer i regional plan) 45% Nasjonalt villreinområde 42% Fjell og annen utmark 8,3% Stølsdaler og annen utmark 0,9% Fjell- og fjordbygder 1,8% Hyttesone 0,5% Reiselivssone 1,1%

16 Drøftingsutkast

17 Alternativt kart etter nasjonal standard for kommuneplaner:

18 Nasjonalt villreinområde: Nasjonalparken og andre vernede areal Avgrenser de viktigste villreinområdene - utgangspunkt i NVS arbeid + lokale prosesser. Retningslinjer: Ingen nye fritidsbygg (retn.linjer som i nasjonalparken) Muligheter for tiltak knyttet til dokumenterbar utmarksnæring (landbruk og annen utmarksnæring) Turisthytter - forsiktig utvidelser Friluftsliv utvikles tilpasset reinens behov Vinteråpen Rv 7 - vinterstengt Fv 124 Ingen nye veger

19 Fjell og annen utmark Områder utenfor villreinsonen, viktig mht. natur, friluftsliv og landskap. Retningslinjer: : Ingen ny fritidsbebyggelse, men mulig å utvikle eksisterende Muligheter for tiltak knyttet til dokumenterbar utmarksnæring Mulige nye veger: Heng i Kinsarvik Veg- og skitunnel under Killingskardet (Rollag/Tinn)

20 Stølsdaler og annen utmark Dalfører og skogsområder preget av tidligere stølsdrift. Viktig å opprettholde landskapspreget Åpner for stedstilpasset nærings- og fritidsbebyggelse.

21 Fjell- og fjordbygder: Områder med fast bosetting Muligheter og rammer for Utmarksnæring Fritidsbebyggelse Fast bosetting og annen næring avklares i kommuneplanene

22 Hyttesone Områder preget av hyttebebyggelse, men har også andre funksjoner. Bla. reiselivsbedrifter og friluftsområder Kan videreutvikles forutsatt bindende stiog løypeplaner som kanaliserer folk utenfor viktige villreinområder (tilpasset årstid)

23 Reiselivssone Områder preget av reiseliv, men har også mange andre funksjoner. Bl.a. hytter, alpinanlegg og friluftsområder Kan videreutvikles forutsatt bindende stiog løypeplaner som kanaliserer folk utenfor viktige villreinområder (tilpasset årstid)

24 Noen momenter i retningslinjene: Retningslinjer om bygg i utmarksnæring Landbrukets utmarksnæringer Annen utmarksnæring avklares i videre kommunal planlegging. Villreinhensyn. Retningslinjer om veg Rv 7 og Fv 124 Retningslinjer om ferdsel - differensiert bruk Sti- og løypeplaner skal kanalisere ferdsel utenom viktige villreinområder i sårbare perioder Varslingsrutiner Omlegging av stier og løyper

25 Handlingsdel: Etablere et Hardangerviddaråd Rullere regional plan for Hardangervidda Riksveg 7 og E 134 Fjellandbrukets spesielle behov Lokal planoppfølging LNF-områder (utmarksnæringer, felles kriterier) Kommunale sti- og løypeplaner Kommunale motorferdselsplaner

26 Handlingsdel forts.: Miljøsertifisering av reiselivet Villrein og ferdsel - etablere samarbeid, ferdselsstyring, varslingsrutiner Ferdsels virkning på villreinen oppfølgende undersøkelser, bl.a. stitrasé Haukeliseter Hellevassbu Supplere kunnskapsgrunnlaget om trekkveier og funksjonsområder Oppfølgende utredning om Lufsjåtangen - inngrep og ferdsel - vurdere oppfølgende tiltak

27 Aurland Naturverkstad Vurdering av konsekvenser i forhold til Villrein Lokalsamfunnsutvikling og næringsutvikling Friluftsliv og naturbasert reiseliv

28 Er alle hensyn godt nok ivaretatt?

29 Videre framdrift: Følge opp styringsgruppa drøfting 27. oktober: Desember: fylkesutvalg og vedtak om offentlig ettersyn Vinter 2010/2011: offentlig ettersyn Vår 2011: sluttvedtak i 3 fylkesting

30 Informasjon om arbeidet: