Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Transkript

1 Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Midtveisseminar Kongsberg Erik Plathe Asplan Viak AS AV/EP

2 Handle lokalt og tenke regionalt om samvirke mellom regional og kommunal planlegging Kjennetegn ved gode regionale planer for villreinfjellene Noen generelle trekk ved plan- og utviklingssituasjonen i fjellområdene Differensiert forvaltning Virkemidlene i ny plandel Tanker om praktiske grep i regionale planer AV/EP

3 Gode regionale planer for villreinfjellene bør: Ha reell lokal forankring i kommunene Gi kunnskap om regionale sammenhenger Arbeide sammen med kommuneplanene ikke tre inn istedenfor den Ta utgangspunkt i hvilke virkemidler kommunene faktisk har til rådighet i egen planlegging Fokusere på drift og forvaltning ikke bare arealvedtak Skape varige regionale arenaer (handlingsdel) Skape tillit mellom forvaltningsnivåene AV/EP

4 Kommunal arealplan er sluttproduktet Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonal politikk Statlige planbestemmelser Statlige planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Område- og detaljregulering AV/EP

5 Randsoneutfordringene er de planfaglig mest krevende AV/EP

6 Forutsetninger for planleggingen Villreinens leveområder definerer randsonene Randsonene er mange steder viktige utviklingsområder for reiselivet Utmarksnæringene går på tvers av randsonene og leveområdene (LNF) I den kommunale planleggingen må mange andre hensyn enn villrein også tas hensyn til: Næring Friluftsliv og rekerasjon Kulturlandskap og kulturmiljø Biologisk mangfold knyttet til andre arter enn villrein Effektiv bruk av infrastruktur Bedre arealutnyttelse og fortetting Fordelingsutfordringer Driftsutfordringer knyttet til fellesgoder som stier og løypesystem AV/EP

7 Utbygging i randområdene sentraliseres urbanisering og fortetting AV/EP

8 AV/EP

9 Fra ensidig vekt på hytter og eiendomsutvikling, til reisemålsutvikling og langsiktig verdiskaping i fjellturismen AV/EP

10 Fra eiendomsutvikling til reisemålsutvikling utfordringer Eiendomsutvikling frikoblet fra drift av reisemålet Manglende sammenhenger mellom arealplanlegging gjennomføring og drift Etterslep for å utvikle, drifte og finansiere fellestiltak Mange grunneiere, utbyggere og næringsdrivende stort samordningsbehov AV/EP

11 Differensiert forvaltning Planutfordringen I liten grad direkte arealkonflikt mellom villreinens leveområder og utbyggingstiltak Ferdsel som genereres fra nye utbyggingstiltak utenfor leveområdene i hovedsak fortetting Utrede konsekvenser for villreinen når det åpnes for utbygging i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan Faglig krevende, gir ofte ikke de svarene planleggingen trenger når diskusjonen er styring av utbyggingsvolum ved fortetting Økt ferdsel i områder der det allerede er ferdsel Differensiert forvaltning som strategi i planleggingen Aktiv bruk av kunnskap om villreinens årlige bruk av områder i planleggingen Større fokus på styring av ferdsel og krav til organisering av tilrettelegging av stier og løyper som vilkår for utbygging jf ny plandel Felles planlegging av større områder eventuelt som interkommunal plan AV/EP

12 Virkemidlene i ny plandel Fokus på virkemidler i den kommunale arealplanleggingen det er den kommunale arealplanleggingen regionale planer skal gi retningslinjer for Regional planbestemmelse etter 8-5 dersom eksisterende kommunale planer gir rom for utbyggingstiltak som ikke er ønskelig etter den regionale planen AV/EP

13 AV/EP

14 11-10 Bestemmelser til LNFR og sjø/ vassdrag/strandsone i kommuneplanens arealdel AV/EP

15 Styring av ferdsel gjennom bestemmelser til LNFområdene BESTEMMELSER ETTER nr. 6 Regulering av ferdsel i perioder som er viktige for villrein (mai/juni). Heisanlegget stenges i denne perioden AV/EP

16 Randområder til verneområder styring av ferdsel BESTEMMELSER ETTER 11-8 C) Regulering av ferdsel i perioder som er viktige for villrein (mai/juni). Heisanlegget stenges i denne perioden Bestemmelsen kan kun gis samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift/forvaltningsplan AV/EP

17 11-8 Hensynssoner a) Sikring, støy og faresoner b) Sone med særlige krav til infrastruktur c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter PBL eller sektorlov e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeidsformer eller eierformer samt omforming og fornyelse f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde AV/EP

18 11-8 e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt omforming og fornyelse eierformer Krav om felles planlegging av flere eiendommer (kommuneplan 11-8) Krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet etter jordskiftelovens regler (reguleringsplan 12-7 nr. 13) AV/EP

19 Planlegging av større sammenhengende områder bruk av områderegulering 12-2 Områderegulering 12-3 Detaljregulering Primære formål Hvem kan utarbeide? Formål og bestemmelser Områdeavklaringer av arealbruk, bruk og vern Primært kommunen. Kan utarbeides av andre myndigheter og private etter avtale med kommunen I det vesentlig like Kan sette krav om detaljregulering Gjennomføring av utbyggingsprosjekter, tiltak og bruk/vern Kommunen. Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag I det vesentlig like Private forslag; 5 år. Kan etter søknad forlenges med 2 år Holdbarhet Til den avløses av ny plan Planen er ikke privat når offentlige interesser skal ivaretas og tiltak i planen skal gjennomføres på grunnlag av offentlige bevilgninger eller lån med offentlig garanti Plangebyr Nei Ja AV/EP

20 Plan- og bygningsloven har nå et system for konsekvensutredninger på alle plannivå Krav: Regional plan Kommuneplan Områderegulering Detaljregulering Planprogram (ved oppstart) Alle Alle Hvis vesentlig virkning Hvis vesentlig virkning Alle Alle Alle Alle Planbeskrivelse Konsekvensutredning Hvis rammer / retningslinjer for framtidig utbygging Hvis rammer / retningslinjer for framtidig utbygging Hvis vesentlig virkning eller vesentlig endring av kommuneplan ROS-analyse Alle Alle Alle Alle Hvis vesentlig virkning eller vesentlig avvik fra overordnet plan AV/EP

21 KONSEKVENSER I OVERSIKTSPLANER Kommuneplanens arealdel/ kommunedelplan KONSEKVENSER I DETALJPLAN Områderegulering Detaljregulering Alternativ lokalisering og endringer i utbyggingsmønster er viktig tema. Lokalisering er normalt ikke diskusjonstema (avgjøres i oversiktsplan). Spørsmål knyttet til (alternativ) utforming og tilpasning til omgivelsene er relevant Foreliggende registreringer/kunnskap normalt tilstrekkelig. Innhenting av ny kunnskap begrenses til det som er fastsatt i planprogrammet Normalt behov for å innhente ny kunnskap om virkninger av de aktuelle tiltakene i reguleringsplanen - begrenset til det som er fastsatt i planprogrammet AV/EP

22 Momenter knyttet til plangrepene i regional plan - Leveområdene Kartfestes i regional plan når de er avklart Innarbeides i kommuneplan med hensynssone og retningslinjer etter 11-8 i PBL Vekt på å utvikle gode retningslinjer for forvaltning, og som kan skape forutsigbarhet for næringsutøvere I retningslinjene og den regionale planen for øvrig bør kritiske områder i forhold til annen arealbruk innenfor eller utenfor leveområdene defineres og begrunnes Regional planbestemmelse dersom det i spesielle områder er et særskilt behov for å styre gjeldende kommunale arealplaner AV/EP

23 Randområdene Utgangspunkt Avgrense randområdene til de områdene der villrein vil være et relevant spørsmål i plansaker Arealbruk avklares i kommunal arealplan dvs i kommuneplanens arealdel, og ikke i regional plan. Utbyggingstiltak som ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel er i strid med regional plan AV/EP

24 Randområdene Momenter til utvikling av retningslinjer i regional plan Områder med særlige behov for samordnet planlegging - Innenfor deler av kommuner - Områder som omfatter flere kommuner Klargjøring av randsonens reiselivsstruktur og satsingsområder for reiseliv der reiselivsutvikling har prioritet Retningslinjer for differensiert forvaltning i forhold til villrein og ferdselsstyring/tilrettelegging i prioriterte områder for reiseliv Ensidig hyttebygging frikoblet fra ordninger for styring av ferdsel og randsonens reiselivsstruktur vil være vanskelig å forsvare som bærekraftig. Dette bør reflekteres i den regionale planens retningslinjer Utmarksnæringer og gårdsturisme må sees som en helhet på tvers av randsone og leveområdene AV/EP

25 Gode regionale planer for villreinfjellene bør: Ha reell lokal forankring i kommunene Gi kunnskap om regionale sammenhenger Arbeide sammen med kommuneplanene ikke tre inn istedenfor den Ta utgangspunkt i hvilke virkemidler kommunene faktisk har til rådighet i egen planlegging Fokusere på drift og forvaltning ikke bare arealvedtak Skape varige regionale arenaer (handlingsdel) Skape tillit mellom forvaltningsnivåene AV/EP