Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : : E: 140 : Bergljot Anda : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING Saken gjelder I saken gis en gjennomgang av ny planog bygningslov og endrete krav til kommuneplanlegging. Ny formålsparagraf Ny plan og bygningslov (plandelen) trådte i kraft 1. juli Bygningsdelen er per dd ikke tatt i bruk. Planlegging skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Loven har i tillegg økt fokus på samfunnssikkerhet og ROS-analyser (risiko og sårbarhetsanalyser), universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming, folkehelse og strandsoneforvaltning. Bystyret har fortsatt ledelsen for den kommunale planleggingen og skal sørge for at planog bygningslovgivningen følges opp. Generelle utredningskrav For alle planer med vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varslingen av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister, opplegg for medvirkning og hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planprogrammet sendes på høring når planarbeidet varsles. Planprogrammet fastsettes av planmyndigheten. Alle forslag skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkning for miljø og samfunn. Planmyndigheten skal påse at det utarbeides ROS-analyse. Denne skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og ev endringer av disse som følge av utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes i planen som hensynssone. Det skal knyttes bestemmelser om utbygging i hensynssonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Innsigelse Retten til å fremme innsigelse gjelder. Nytt er at det ikke gis mulighet for å fremme ny innsigelse mot forhold fastsatt i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år. Det kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det kunne ha vært fremmet innsigelse mot ifm en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet de ti foregående årene. Side 1 av 5

2 Planstrategi Ny lov legger opp til et sammenhengende system for at planmyndighetene på sentralt, regionalt og lokalt nivå hvert fjerde år skal foreta en gjennomgang av sine behov for nye planpolitiske mål og strategier. Nasjonale forventninger skal gjenspeiles i regional og kommunal planlegging. Første nasjonale forventningsnotat skal bli utarbeidet i 2011/2012. Det vil legge føringer for neste revisjon av kommuneplanen. Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utvikling av kommunesamfunnet; langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Den langsiktige arealstrategien skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og angi langsiktige utviklingsretninger og områder for særlig utvikling og vern for å ivareta arealhensynene (se hensynssoner). Rådmannens kommentarer er i notatet angitt i kursiv. Planstrategi er innarbeidet i planprogrammet. Interkommunal kommunedelplan Ny lov åpner for plansamarbeid på tvers av kommunegrensene. Det er et virkemiddel for å gjennomføre regional planstrategi. Organisering av arbeidet kan variere, men arbeidet skal alltid ledes av et eget styre. Styret avgjør reglene for styrets arbeid og bestemmer selv hvordan planarbeidet skal organiseres. Kommuneplan = samfunnsdel inkl handlingsprogram + arealdelen m/bestemmelser Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsprogram (nytt) og arealkart med bestemmelser. Bare kart og bestemmelser er rettslig bindende. All kommunal sektorplanlegging bør være forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den skal være grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet og gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Samfunnsdelen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer og på den måten gi grunnlag for prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver. Handlingsdelen skal revideres hvert år. All kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Den skal gi rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressurser. Med å knytte handlingsdelen direkte til samfunnsdelen understrekes at handlingsprogrammet ikke er en selvstendig planoppgave, men en konklusjon på hvordan samfunnsdelen skal følges opp. Det gjelder både kommunens egne tiltak og avtaler som inngås med offentlige organer og private aktører. Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen ( 11-5 til 11-18). Den skal omfatte Hovedformål for arealbruk Generelle bestemmelser som kan avløse kommunale vedtekter nytt! Bestemmelser til arealformål Avklare hensynssonene og gi bestemmelser/retningslinjer til disse nytt! Senest 8 år etter at den nye plan og bygningsloven trådte i kraft skal kommunens vedtekter innarbeides i kommuneplanen. Side 2 av 5

3 Arealdelen er et verktøy for å gjennomføre samfunnsdelen. Arealdelen er kart og bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i kommunen. Innføring av generelle bestemmelser og hensynssoner vil medføre endret plankart med bestemmelser. Arealformål ( 11-7) Arealdelen kan inneholde seks arealformål med definerte underformål (uttømmende angitt i lov). Hovedformålene er de samme som for reguleringsplan: 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur ny 4. Forsvaret 5. Landbruks, natur- og friluftsformål samt reindrift dels ny 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Hovedformålene er gjort mest mulig overordnet og samtidig felles med hovedformålene i reguleringsplaner. Det er gitt adgang til visse kombinasjoner innenfor underformålene under hvert hovedformål, for eksempel boligbebyggelse og forretning. Tilsvarende som tidligere skal det skilles mellom hva som er nytt formål og hva som er videreføring av eksisterende arealbruk. Det er ikke lenger mulig å unnta et område fra rettsvirkning. Kraftledninger i sentral- og regionalnettet, og rørledninger i sjø, omfattes ikke av planbestemmelsene i loven ( 1-3). De kan derfor ikke inngå i planformål og bestemmelser. Det gis anledning til i hensynssoner, å båndlegges områder hvor slike tiltak er til vurdering av myndighetene etter spesiallovgivningen. Fagmyndighetene er på sin side ikke bundet til å plassere tiltak i den båndlagte sonen. Hensynssoner ( 11-8) - nytt Hensynssoner skal markere faktiske forhold. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Hensyn og forhold skal markes i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal. Aktuelle hensynssoner: a) Sikrings, støy og faresoner b) Sone med særlige krav til infrastruktur (for eksempel krav om angitte løsninger eller rekkefølgekrav) c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø (gir ikke hjemmel for regulering d) Sone for båndlegging etter planog bygningslinen eller andre lover e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer Hensynssoner kan overlappe både planformål og planbestemmelser etter tidligere lov, samt vedtak om midlertidig båndlegging. Det kan ikke skje hvis det er avvik mellom rammene som ligger i planformål og planbestemmelser for området. Hensynssonene kan ha veiledende betydning i dispensasjonsbehandling og vil medføre endret arealkart og bestemmelser. Generelle bestemmelser Ny plan og bygningslov legger til rette for generelle bestemmelser. De generelle bestemmelsene vil ikke være knyttet til de enkelte arealer og arealformål, men vil med få unntak gjelde hele kommunen. Disse bestemmelsene skal være generelle og av overordnet karakter, som en forskift. Generelle bestemmelser skal erstatte kommunale vedtekter. Muligheten for å gi generelle bestemmelser er knyttet til: 1. Krav om reguleringsplan for visse arealer eller visse tiltak, herunder krav om områderegulering før detaljplan 2. innholdet i utbyggingsavtaler 3. krav om angitte løsninger for vannforsyning, vann og avløp, vei og annen transport ifm nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg. Det kan og gis bestemmelser som tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse. Side 3 av 5

4 4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder kan tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge og anleggsformål, herunder rekkefølgen på utbyggingen. 5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av p- plasser og utnytting av boligmassen 6. miljøkvaliteter, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg 7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø 8. forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og overvåkning. Utbyggingsavtalen vil bli mer sentral ift til å sikre gjennomføring av plan. Det åpnes for å stille funksjons- og kvalitetskrav, noe som kan bli aktuelt for realisering av boligsosial handlingsplan. De best oppdaterte og mest brukte vedtektene vil bli vurdert tatt inn som bestemmelser. Skilt og reklamevedtektene vil bli utarbeidet og inngå som generell vedtekt. Tilsvarende vil det bli utarbeidet forvaltningsregler for Sandnesmarkå. Resten vil bli vurdert ved neste revisjon. Det vil bli vurdert generelle bestemmelser knyttet til hensynssonene for vern og miljøkvaliteter, estetikk, landskap og grønnstruktur. Dispensasjoner ( 19-2) Bestemmelsen tilsvarer i hovedtrekk gammel lov, men det stilles eksplisitt krav om at søknader må grunngis. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelser, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Dispensasjonen skal legge særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt. Kommunen bør ikke dispenseres dersom statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. OPPSUMMERING Ny plan og bygningslov (plandelen) trådte i krav 1. juli De viktigste endringene er: Ny formålsparagraf med økt fokus på strandsoneforvaltning, samfunnssikkerhet og ROS-analyser (risiko og sårbarhetsanalyser), folkehelse, universell utforming og medvirkning. Det stilles nye utredningskrav; planprogram, planbeskrivelse, konsekvensutredning og ROS-analyse. Innsigelsesretten er endret. Det gis ikke anledning til innsigelse dersom det tidligere har vært fremmet innsigelse og avgjort i løpet av de ti siste årene. Ei heller kan det fremmes innsigelse dersom det har vært mulig å fremme innsigelse ifm tidligere plan vedtatt i løpet av de ti siste årene. Det skal utarbeides planstrategi bygd på føringer fra notat om nasjonale forventninger og regional planstrategi. Aktuelt fra 2011/2012. Det åpnes for utarbeidelse av interkommunal kommunedelplan som virkemiddel for å gjennomføre regional planstrategi. Organisering vil variere, men arbeidet vil bli ledet av et styre. Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsprogram (nytt) og arealkart med bestemmelser. Samfunnsdelen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer og på den måten gi grunnlag for prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver. Handlingsdelen skal revideres hvert år. Kommuneplanens arealdel skal omfatte: hovedformål for arealbruk, generelle bestemmelser som kan avløse kommunale vedtekter (nytt), bestemmelser til arealformål, hensynssoner med bestemmelser (nytt). Hovedformålene i arealdelen gis samme kategorier som reguleringsplan. Side 4 av 5

5 Arealkartet skal vise hensynssoner for ulike kategorier forbundet med risiko, fare eller sårbare elementer. Hensynssonene skal, sammen med bestemmelser/retningslinjer knyttet til sonene, vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av arealet. Hensynssonene vil være grunnlaget for å vurdere nye planinnspill eller gi veiledning ved behandling av dispensasjonssøknader. Både hensynssonene og arealbruken skal angis samlet på arealkartet. Det åpnes for bruk av generelle bestemmelser for hele kommunen. Disse skal avløse gjeldende kommunale vedtekter. Det legges til rette for innskrenket dispensasjonsrett. Hensynet til natur, kulturmiljø, landskap og friluftsliv for allmennheten skal ligge til grunn for behandling av dispensasjonssøknader i LNF-områder inkl strandsonen. Det stilles nye krav til planframstilling, planarkiv og kommunikasjon i planprosessen. Disse er omtalt i egen melding. KONKLUSJON Forslag til VEDTAK: Kommuneplankomiteen tar saken til orientering. RÅDMANNEN I SANDNES, Per-Harald Nilsson kommunaldirektør Jan A. Bekkeheien byplansjef Side 5 av 5