metode og arbeidet politisk prosess tanker til slutt

Transkript

1 Hva er hensynssoner? Hensynssoner betyr at det knyttes to slags bestemmelser til et område. Det ene laget er inndelingen i de tradisjonelle arealbruksformålene med bestemmelsersom forteller hvilket formål arealet kan brukes til. I tillegg er det et lag som ikke følger bruksformålene, men som tar utgangspunkt i egenskaper i området, enten naturgitte eller funksjonelle, og som vil innebære en begrensning eller et vilkår for bruken av arealet. Et annet grunnlag for hensynssoner er vedtak etter andre lover. Hensynssoner vil da være informasjon om vedtak som gjelder for arealbruken. Hensiktenmed hensynssoner er å angi spesielle forholduavhengig av bruksformålet som skal vektlegges når et område skal detaljplanlegges, eller når en avgjør om en bestemt bruk er i samsvar med planen. 1

2 Til hensynssonene kan det gis retningslinjer eller bestemmelser. Bestemmelsenetil hensynssoner gir rettslig bindende begrensninger også for private på bruken av et areal ut fra det hensynet som skal ivaretas. Når det er knyttet retningslinjertil en hensynssone, vil den ikke binde opp avgjørelser av enkeltsaker etter dette eller annet lovverk rettslig. Det vil imidlertid gi et bedre og mer helhetlig grunnlagfor den avveining som vedkommende myndighet skal foreta innenfor rammen av den lov som gir hjemmel for beslutningen. De ulike hensynssonene: - sikrings-, støy og faresoner - sone med særlige krav til infrastruktur -sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø -sone for båndlegging etter plan-og bygningsloven eller andre lover -sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer -sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde 2

3 metode og arbeidet politisk prosess Arbeidet med arealplanen og hensynssoner på Hitra tanker til slutt Vedtak om rullering av arealplanen skjedde i 2006 i hovedsak som følge av et politisk ønske om å legge til rette for flere fritidsboligtomter. Det ble avholdt fellesmøte med bl.a. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, administrasjon og politikere fikk her klar beskjed om at man ikke kan rullere en plan med fokus på frislipp Gjennom disse møtene ble det satt fokus på at man kanskje måtte tenke både skjerming og utbygging se på differensiering av LNFområder Parallelt med arbeidet med vurdering av innspill fra grunneiere og andre fra innspillsperioden startet arbeidet med det som til å begynne med, ble kalt inngrepsfrie LNF-områder Bærekraftig utvikling, altså å finne balansen mellom bruk og vern, ble etter hvert den viktigste utfordringen i denne arealplanrulleringa (og vil sikkert også være det i kommende rulleringer av kommuneplanas arealdel). I denne rulleringa av kommuneplanens arealdel ( ) har Hitra kommune kommet fram til at det vil være viktig og riktig å foreslå å bevare områder i kystsonen som i dag framstår som relativt uberørt samtidig som de har natur, landskap eller kulturverdier ut over det vanlige. (fra planprogrammet) 3

4 Metode Brukte gruppearbeid aktivt og dette involverte politikere, administrasjon og personer med god lokalkunnskap Hadde svært god hjelp i temakart, eks kart over biologisk mangfold, friluftsliv, kulturlandskap, kulturminner, 100-meters buffer fra sjøen og benyttet skråbilder. Kart biologisk mangfold 4

5 La vekt på at utvalgte inngrepsfrie LNFområder skulle ha opprinnelig status, altså være ganske urørt. Utarbeidet rapportut fra de ulike opplysningene (dekker utredningskravet i ny pbl) Benyttet 6 kategorier i rapporten: Beskrivelse og landskap Plante og dyreliv Naturtyper Kulturminner Kulturlandskap Friluftsliv Dolmsundet 5

6 Noen områder ble barbert i prosessen Barmfjorden før: etter: Indre Fillfjord før: etter: To områder forsvant helt Så moralen er: ta godt i ved starten Prosessen I første utlegging til offentlig ettersyn, ble sonene kalt inngrepsfrie LNF-områder Noen grunneiere reagerte til tider svært sterkt på denne båndleggingen Skriver herved for å protestere på at Hitra kommune beslaglegger min utmark på eiendommen gnr X bnr X. ( ) Kommunen har beslaglagt den i mange år, så jeg ikke kunne ha søkt om regulering til hyttetomter for fritid og næring. Ønsker at kommunen tar en annen eiendom. Har kommunen hjemmel til å beslaglegge andres eiendom uten eierens samtykke og uten at kommunen tar kontakt med eieren? Dette blir jo rene røveriet av eiendommer. Dette området var planlagt å søke om å få regulert i høst, men jeg kan vel bare glemme det. Jeg ønsker svar fra rådmannen. 6

7 Mellom første og andre utlegging til off, ettersyn kom lovtekst til ny PBL og begrepet hensynssoner innført. Gjennom forarbeidene var for så vidt områdene klare, men det ble mye enklere å definere områdenemed hjemmel i lovverket og gi bestemmelser til de ulike hensynssonene. Kart ble fremstilt med følgende hensynssoner: LNF-hensynssonemed spesielt viktige landskaps-, natur-, friluftsliv og kulturverdier, pbl 11-8 nr.c LNF-hensynssonemed nasjonal kulturhistorisk verdi, pbl 11-8 nr.c LNF-hensynssonersom viser områder vernet etter annet lovverk, pbl 11-8 nr.d LNF-hensynssone som viser statlig sikra friluftsområder, pbl 11-7 nr.6 Hensynssone der eksisterende reguleringsplaner fortsatt skal gjelde, pbl 11-8 nr.f. metode og arbeidet politisk prosess tanker til slutt Kartutsnitt Dolmsundet 7

8 Tanker til slutt Det tar alltid tid å innarbeide nye begreper hos politikere og hos befolkning Politisk nivå satte seg i førersetet for planarbeidet noe som gjorde sluttbehandlingen mye lettere enn tidligere, samt at politikerne forhåpentligvis får et aktivt eierskap til planen. Forsøkte å ta med alle grunneierne innenfor hensynssonene, men dette ble til slutt for omfattende. Nivået på medvirkning fra grunneiere var helt avgjørende for å i det hele tatt kunne gjennomføre arbeidet med hensynssonene (og arealplanen som sådan). Minimumskriteriene i PBL i forhold til medvirkning ble en god rettesnor. Og hva er full medvirkning? (vi skal jo også favne de som ikke kan tale sin sak, eks natur og miljø, barn og unge osv.) Det som blir spennende nå er å se om politikerne lar planen være et styringsdokument og ikke faller for fristelsen til å gå inn for dispensasjoner på vegne av grunneiere. 8