Korleis gjera Heiplanområdet til ein ressurs i lokalt verdiskapingsarbeid eksempelet Sirdal

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Korleis gjera Heiplanområdet til ein ressurs i lokalt verdiskapingsarbeid eksempelet Sirdal"

Tina Bråthen
7 år siden
Visninger:

1 Korleis gjera Heiplanområdet til ein ressurs i lokalt verdiskapingsarbeid eksempelet Sirdal Olav Eggebø og Eli Janette Fosso Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (

2 Litt om bakgrunn og kjelder:

3 Andre kjelder

4 Funn frå prosjektoppgåvene Mykje lokalt engasjement, mykje uforløyst potensial Lokale eldsjeler som er få, men med mange jern i elden Manglande kommunikasjon og samarbeid mellom offentlege, private og frivillige aktørar, og på tvers av sektorar i lokalsamfunnet.

5 Uforløyst potensiale i forhold til allsidig turisme Potensiale for meir sau og sauebeite Kommunen er ønska som ein meir aktiv partnar innan næringsutvikling Potensialet til enkeltaktørane kan utvidast dersom dei knytast saman i nettverk

6 Korleis gjera Heiområdet til ein ressurs for lokal verdiskaping?- sentrale omgrep frå Utmark Sektorisering «Passandelogikkar» Institusjonell kapasitet Bonding/bridging Endringsaktørar Marianne Singsaas (2015): Regional planlegging som institusjon for kollektiv handling i fjellområdene.

7 Indikatorar Mål Arena Verdi Språk Sentrale sektorkjenneteikn: Verdiar og mål blir utvikla innanfor sektoren Sektorinterne prosessar/ passandelogikkar: Utvikling av Eigne målsetjingar Eigne ekspertar Eigne arenaer Eige «fag»språk Eigne indikatorar for suksess

8 Sektorisering V e k s t r e t n i n g Arena Indik. Språk Mål Verdi Arena Indik. Språk Mål Verdi Arena Indik. Språk Mål Verdi Arena Indik. Språk Mål Verdi Sektor A Sektor B Sektor C Sektor D

9 Korleis gjera Heiområdet til ein ressurs for lokal verdiskaping? - Moment frå «HEIPLANEN» HP: ingen endringar i forhold til dagens forvaltnings-/plansystem! HP: regionalplan m/tydeleg avklaring i forhold til villreinsinteressene HP: krev kommunal oppfølging gjennom det kommunale plansystemet: Avklaring i forhold til næringsutvikling må gjerast kommunalt Ordinære kommuneplanprosessar må brukast til å avklare kvar og korleis næringsutvikling skal skje!

10 Felles retningslinjer for omsynssoner: Rom for bruk av naturverdiane i planområdet Landbruk, næringsutvikling og friluftsliv kan vidareføras/-utviklas Legg til rette for differensiert drift: som tek omsyn til både villrein og friluftsliv Etablerte turisthytter og driftsbygninger kan forsiktig moderniserast og utvidas når dette er nødvendig for vidare drift (må ev. avklares gjennom kommuneplan/-prosessar Villreinens kulturminner kan nyttas/restaurerast til informasjons-, kultur-, og reiselivstiltak. Rom for utvikling av naturbasert næringsutvikling gjennom aktiv bruk av PBL i kommuneplanlegginga bærekraftig utvikling gis prioritet HP: positiv verdi for vern (nasjonale og regionale mål) gjennom aktiv bruk av naturverdier til næringsmessig utnytting (kommunale/lokale mål)

11 Handlingsrommet i HP: Landbruk- og utmarksnæring - Landbruk pluss gjeld: Nasjonalt villreinsområde og omsynssone villrein er definert som LNF-område og opnar for sprett nærings- og fritidsbygg etter planmessige vurderingar. Rom for vidareføring-/utvikling av næring så fremt dette ikkje går på bekostning av villreininteressene Kva kan gjerast innanfor LNF-sonene? Finst det stølar, aktivitetsanlegg i tilknyting til gards- seterdrift, naust, jakt-/fiskebuer m/tilknyting til gardsdrift i område? Om JA, kan nyttast og vidareutviklast Tiltak: Bruk av husvære til utleige? Bruksendring av landbruksbygg tillat dersom bestemmelsar i KP opnar for dette og angir omfang og lokalisering Påbygg til eksisterande husvære tillat dersom KP Nye bygg for utleige eller utmarksnæring tillat dersom KP Skal HP ha verknad/utviklingspotensiale må den følges aktivt opp av kommunane gjennom kommuneplanlegging!

12 Handlingsprogram : Heilskapleg arealforvaltning: Heia skal både vera eit leveområde for villreinen og eit ressursgrunnlag for næringsutvikling og levande bygder og lokalsamfunn rundt heia. Kommunal planoppfølging: alle kommunane i HP har innarbeidd omsynssoner, nasjonalt villreinsområde, villrein, trekkområder og bygdeutvikling m/retningslinjer i sin kommuneplan ved første rullering. Alle kommunar har planar for å styre ferdsel, turløyper og skiløyper v/første rullering. Desse planane bør vera ein integrert del av kommuneplanlegginga og innarbeidast i desse. Opparbeide felles forståing av LNF og Landbruk pluss for korleis kommunane kan bruke kommuneplanlegginga til å prioritere utmarka som ein næringsutviklingsstrategi i kommuneplanane Bygde- og næringsutvikling: Lage regionalplanar for næringsutvikling i utmarka Kommunane har hovudansvaret for å leggje til rette for bygde- og næringsutvikling i kommuneplanlegginga Heiplanen legg ikkje hindringar for næringsutvikling i utmarka når kommunane dokumenterer at næringsutvikling ikkje er i konflikt med arealbruken til villreinen og retningslinjene i omsynssonene Aktiv beitebruk

13 Moment frå prosjektoppgåvene Uforløyst potensiale Sektorisering og mangel på dialog Behov for ein samlande aktør

14 Moment frå samtalar med utviklingsaktørar Offentlege: «Seg sjølv nok» Private: Passandelogikk?

15 Sektoriserisering og «passandelogikk» Heiplanen

16 Sektoriserisering og «passandelogikk» Heiplanen Landbruk Kultur og fritid Næringsutvikling Planlegging

17 Sektoriserisering og «passandelogikk» Heiplanen? Landbruk Kultur og fritid Næringsutvikling Planlegging?

18 Sektoriserisering og «passandelogikk» Heiplanen? Landbruk Kultur og fritid Næringsutvikling Planlegging??

19 Sektoriserisering og «passandelogikk» Heiplanen? Landbruk Kultur og fritid Næringsutvikling Planlegging??

20 Institusjonell kapasitetsbygging Heiplanen Landbruk Kultur og fritid Næringsutvikling Planlegging

21 Korleis gjera Heiplanområdet til ein ressurs i lokalt verdiskapingsarbeid?

22 Korleis gjera Heiområdet til ein ressurs for lokal verdiskaping? Lokale ressursar (jf. kreativ allmenning) Lokale initiativ til ressursmobilisering for å nyttiggjera seg ressursane Samspel med «maktens rom»/det offentlege (endringsagentar, brubygging, institusjonell kapasitet)

23 Døme Naturhus Avhengig av Nasjonalparkstatus?

25 Vegen vidare? Kan «kollektiv og institusjonell kapasitetsbygging» innarbeidast som «prinsipp» i kommunal planstrategi? Kommunen tek ei aktiv rolle som endringsaktør? Vert ein brubyggjar mellom sektorar og mellom lokale utviklingsaktørar? Bindeleddet mellom frivillige, private og det offentlege?

26 TAKK FOR OSS!

Like dokumenter

REGIONALPLAN FOR SETESDAL VESTHEI RYFYLKEHEIANE OG SETESDAL AUSTHEI HEIPLANEN

REGIONALPLAN FOR SETESDAL VESTHEI RYFYLKEHEIANE OG SETESDAL AUSTHEI HEIPLANEN HANDLINGSPROGRAM 2015 2018 Godkjend av fylkestinga i Telemark, Aust- Agder, Vest Agder og Rogaland våren 2015. Foto: Line Jastrey