Landbruket må på dagsorden i Kommuneplanlegginga - kvifor

Transkript

1 Landbruket må på dagsorden i Kommuneplanlegginga - kvifor Fagsamling for landbruksforvaltninga Hadle Nevøy landbruksdirektør 1

2 Overordna mål Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk 2

3 3

4 Tidsskille i landbruket!? Regionalplan landbruk i Rogaland (vedteken 7. juni 2011) Ny stortingsmelding om landbruk og mat (des. 2011) Miljøutfordringar Vassdirektivet Revisjon av reglar om husdyrgjødsel Ny lov om naturmangfald m/forskrifter Klimautfordringar Rekrutteringsutfordringar 4

5 Kommunen er førstelinemyndigheit på viktige deler av landbrukspolitikken Kommunen har ansvar for: Forvaltning og kontroll av viktige tilskotsordningar Arealforvaltning jordlova, plan- og bygningslova Frådeling, omdisponering og bruksendringar Eigedomspolitikken konsesjonslova Priskontroll Ivareta miljøomsyn, kulturlandskap og biomangfald, SMIL og RMP Korleis kommunen løyser oppgåvene kan ha mykje å bety for omdømme og tilslutning til norsk landbrukspolitikk. 5

6 Nasjonale forventningar (2011) Statlege planretningsliner Statlege planføresegner Statlig plan Nasjonale forventningar Regionale planstrategiar (2012) Regionale planar Regionale planføresegner Kommunale planstrategiar (2012) Kommuneplanar Reguleringsplanar områderegulering og detaljregulering 6 Kilde: Miljøverndepartementet

7 Nasjonale forventninger 7

8 Ny temaveileder landbruk og planlegging etter plan- og bygningsloven En veileder som beskriver hvordan jordbruksarealene kan ivaretas ved arealplanlegging etter planog bygningsloven. Veilederen er primært rettet mot kommunene og deres arbeid med kommuneplanlegging. 8

9 9

10 Landbruket er viktig i alle kommunane Landbruk er ein viktig sektor for sysselsetting, busetting og verdiskaping, produksjon av mat, trevirke, bioenergi.. Mål og strategiar for utvikling av landbruket må forankrast i kommuneplanens samfunnsdel ( 11-2) Samfunnsdelen legger politiske premisser for kommuneplanens arealdel Viktig å foreta en grundig analyse av status for landbruket i kommunen, utviklingstrekk, spesielle utfordringar knytt til å sikre sammenhengende produkasjonsareal, gode forutsigbare driftsvilkår for dagens og framtidas driftsmåtar, miljø- og klimaomsyn og ikkje minst rekruttering av framtidige bønder. Fastsetje retningsliner for kommunen si behandling av ulike saker 10

11 Arealformål, omsynssoner og fråsegner Arealformåla er stort sett godt kjende ( 11-7 andre ledd nr. 5 bokstav a og b) Oppfordrar landbruksforvaltinga til å delta aktivt i sikring av a- områda, men også i drøfting av lokalisering og avgrensing av b- områda. b- områda er viktige på godt og på vondt for dei som skal drive i landbruket Sosialt miljø i nærområdet er ofte ein viktig føresetnad for at unge familiar skal busetje seg og drive gard i distrikta Lokalisering og avgrensing er likevel viktig for å ikke redusere driftsgrunnlaget og skape grunnlag for konflikt med landbruksdrifta Bruk av omsynssone ( 11-8 tredje ledd bokstav c) Omsynssone jordvern er svært aktuelt i fylket vårt Kan knytte retningsliner til omsynssoner, NB! Ikkje føresegner, unntatt særskilde verneområde. 11

12 Omsynssone jordvern Reis spørsmål om bruk av omsynssone jordvern så tidlig som mulig i planprosessen, under utarbeiding av planprogram Klargjør om det er behov for særskilte utredninger for bruk av dette verktøyet Bruken av slik omsynssone krev at det føreligg eit landbruksfagleg grunnlag for avklaring av aktuelt område Kjerneområde landbruk vil vere eit godt grunnlag for å vise med omsynssone jordvern. Tenk samanhengande område av ein viss storleik. Dokumenter gjerne med jordsmonndata og klimadata. Viktig å sikre dei areala som har størst produksjonspotensiale, gjeld både for jordbruk og skogbruk 12

13 Bruk av føresegner (11-11 nr. 1,2,3,4 og 5) Føresegnene skal knytas til arealformåla Kan gi føresegner om Landbrukstiltak Spreidd utbygging nr.1 føresegner om omfang, lokalisering og utforming av bygningar og anlegg til landbruket Plassering av landbruksbygg inkl. hus nr 2 i tunløysing, utanom dyrka jord Hjemlar ikkje rett til å innføre generelt byggjeforbod Gjeld ikkje utbygging av landbruksvegar styrt av landbrukvegforskrifta Aktuelt for avklaring av om omfang og type gardstilknyta tileggsnæringar som kan etablerast utan dispensasjonsbehandling 13

14 Føresegner om spreidd utbygging Arealformålet bokstav b) skal supplerast med føresegner etter nr 2 Skal fastsetje omfang, lokalisering og formål med bygg Eksempel på gode føresegner i fleire kommunar: Unngå omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord Minsteavstand til dyrka jord Krav om tilknyting til eksisterande busetnad, Men ikkje tett på gardstun Andre krav som ikkje direkte gjeld landbruket som t.d. sikker skuleveg, krav til teknisk infrastruktur Kan også gi føresegner om bruk av eksisterande bygningar på på gardsbruk til andre formål, eks. kva som kan tillatast av bruksendring utan dispensasjonsbehandling 14

15 Landbruk i 100- meters belte Byggjeforbodet i 100-meters beltet gjelder også for landbruket Unntaksordninga opphører frå juli 2013 Bruk føresegner etter nr.4 for å avklaring av landbruksinteressene i 100-metersbeltet Påbygging, ombygging Erstatning av eksisterande bygg når desse høyrer saman i tunløysing Etablering av nødvendige bygg og anlegg i landbruket i dei tilfella der alternative lokaliseringsløysingar ikkje finns på eigedomen Kan gjelde for bestemte deler av kommunen 15