Korleis kan kommunane rundt Setesdalsheiane rigge seg best på næringsutvikling Heiplankonferansen Setesdalsheiane 5-6. juni 2019

Transkript

1 Korleis kan kommunane rundt Setesdalsheiane rigge seg best på næringsutvikling Heiplankonferansen Setesdalsheiane 5-6. juni 2019

2 «Dagens tekst»

3 Distriktssenteret 10 år i 2018.

4

5 1. Januar

6 Næringsutvikling i 3 kommunale roller

7 Samspelet landbruks- og næringsetat Behov for større integrering og samarbeid mellom kommunen sin landbruksetat og øvrige næringsapparat. Ei betre samordning vil sikra at landbrukssektoren i større grad kan trekke på næringsutviklingskompetanse frå andre bransjar som kan utnyttast i utviklinga av tilleggsnæringar. Frå sluttrapport «kommunen som førstelinje småskala næringsutvikling» ECON/Nordlandsforsking 2007

8 Studien «Suksessrike Distriktskommuner anno 2018» Og suksessrike anno 2012

9 Kjennetegnene ved de 15 suksessrike fra 2012 Ein offensiv og optimistisk utviklingskultur Kort veg mellom ide, beslutning og handling Gode på å gripe mulegheitene/det høve som byr seg Tett og godt samarbeid mellom kommunen og næringslivet Betydinga av eldsjelene og entreprenørane

10 «Blindspora» som ikkje forklarar suksess Gode utviklingsplaner God kommuneøkonomi Sentral beliggenheit Ein bestemt organisering

11 Dette har endra seg sidan 2012 Den strukturelle utviklinga i næringslivet slår positivt ut for fleire disktrikskommunar siste 3-4 årene, særleg i nord pga. høg vekst i fiske og havbruk Sterk nedgang i antall asylsøkarar og flyktningeinnvandrarar + lågare fruktbarheit har påvirka mange distriktskommunar negativt med omsyn til folkestalsutviklinga Sterkare sentralisering av statlege arbeidsplassar dei siste 4-5 åra Inga endring, men det sentraliserande flyttemønstre - unge flyttar frå distrikt til sentrum, og gir ein ugunstig aldersfordeling i distriktskommunar

12 Korleis skape ein attraktiv kommune oppsummert i Suksessrike anno 2018 Kommunen kan ikkje skape attraktivitet aleine. Attraktivitet vert skapt i samspel mellom kommune, næringsliv, frivillig sektor og andre. Attraktivitetsforbetring krev stor innsats og tek lang tid. Det gjer at skippertak ikkje fungerer. Kommunen må ha fokus på attraktivitet kontinuerleg over lang tid saman med resten av samfunnet. Godt samspel mellom kommunen og dei andre viktige samfunnsaktørane krev høg tillit. Kommunen har ansvar for å skapa denne tilliten gjennom openheit og god dialog.

13 .korleis skape ein attraktiv kommune oppsummert i Suksessrike anno 2018 Kommunen må ha evne til å reagera raskt og utnytte positive mulegheiter i næringslivet (ha beredskap for flaks),.men bør som hovudstrategi arbeida langsiktig for å stimulere til vekst i det næringslivet dei har i dag. Veksten i næringslivet kjem i dei bransjene og i den typen næringsliv som kommunen har førsetnader for og difor stort sett i dei bransjane som er der frå før. Det er lite fruktbart å ynskje seg ein anna næringsstruktur enn det ein har. Kommunane må sikra seg at mangelfulle arealplanar og byggesakshandsaming ikkje stoppar investeringar i næringslivet eller bustadbygging. Dette inngår også i å ha beredskap for flaks. Det må byggast nye bustader i kommunen for at ikkje bustadmassen gradvis vert forringa.

14 Verdiskaping i ditt lokalsamfunn korleis lukkast i lag?

15 Kva er verdiskaping?

16 Brei verdiskaping i den framtidige næringsutviklinga Arbeid med brei verdiskaping handlar om å sjå samanhengar mellom økonomisk,, kulturell, miljømessig og sosial verdiskaping, og å nytta dette samspelet til å skape større lokal meirverdi. Ein viktig premiss for den breie verdiskapinga er at ei form for verdiskaping ikkje skal øydeleggje for ei anna, eller svekke den totale verdiskapinga.

17 Nyetablering/ utviding Inntekter og omsetting Sysselsetting Attraktivitet (tilflytting og besøk) Tillit Samarbeid og nettverk Engasjement Felles mål Økonomisk verdiskaping Sosial verdiskaping Kulturell verdiskaping Miljømessig verdiskaping Identitet Kunnskap Tradisjoner og historie Symbol Natur og biologisk mangfald Kulturminner Landskap Utsleppsreduksjon

18 Verditriangelet 2 (Vidareutvikla frå modell av Ingebrigtsen og Jakobsen 2013)

19

20

21 Fylkeskommunen inspirerte val av retning «Berekrafta ligg i eit verdiorientert samspel mellom ulike aktørar innanfor og på tvers av kommunalt, regionalt og statleg nivå», Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking

22 «Det er triveleg å vere på stølen, og å vere del av fellesskapen som er i tilknyting til stølen. Det er ei verdiskaping som ikkje er kan målast i kroner og øre.» - Ordførar Kjell Berge Melbybråten

23

24

25 Godt samspel mellom kommunen og dei andre viktige samfunnsaktørane krev høg tillit. Kommunen har ansvar for å skapa denne tilliten gjennom openheit, god dialog og vedvarande prosessar.

26

27

28 Oppsummert så langt Næringsutviklingsarbeid for framtida Ha med den breie verdiskaping inn i tankegodset når ein skal rigge seg den framtidige næringsutviklinga rundt Setesdalsheiene. Godt samspel mellom kommunen, næringsliv, vernestyresmaktene, frivillig sektor og andre, avgjerande. Kommunen har eit ekstra ansvar for å skape gode arenaer dialog og tillit. Hovudstrategien til ein kommune må vera å arbeida langsiktig for å stimulere til vekst i det næringslivet dei har i dag. Då vil det også vera lettare å kunne snu seg rundt og utnytte positive moglegheiter for næringslivet.

29 Bruk vår nettside Takk for meg

30

31

32

33

34 Dialog og tillitssjekken

35 Utviklingskultur viktigere enn - struktur Noen av kommuner har eget utviklingsselskap, noen har organisert seg i interkommunale næringsutviklingsselskap. Noen kommuner har egen næringssjef, noen har plassert ansvaret for næringspolitikken sammen med andre oppgaver; for eksempel plan og næring. Den måten man har organisert næringspolitikken på, er neppe en suksessformel i seg selv. Hvordan man har organisert sin næringspolitikk spiller med andre ord langt mindre rolle enn hvordan man utfører sin næringspolitikk. Telemarksforsking 2012 Suksessrike distriktskommuner

36 Tillit betyr noe De tillitsmålingene som er gjennomført så langt indikerer at det er en sammenheng mellom tillitsnivået i en kommune og kommunens attraktivitet for næringsliv og bosetting. Telemarksforsking