Hvordan rigge seg i kommunene? Lampeland 20. november 2018, Anne Irene Myhr

Transkript

1 Hvordan rigge seg i kommunene? Lampeland 20. november 2018, Anne Irene Myhr

2 Deltagende utredning Tema PLANLEGGING ILDSJELER / SAMSKAPING / ENTREPRENØRSKAP NÆRINGSUTVIKLING INKLUDERING/ARBEIDKRAFT REGIONALT SAMARBEID SAMARBEID INNAD I KOMMUNEN UTENFORSKAP / SOSIAL ULIKHET BY VS. LAND INNENFOR KOMMUNEGRENSEN /HELE KOMMUNEN MED MOBILITET / INFRASTRUKTUR BUSTAD STEDSUTVIKLING / KULTUR/ MØTEPLASSER DIGITALISERING ATTRAKTIVITET/TILFLYTTING OVERSIKT OVER KUNNSKAP OG DATA KLIMA OG MILJØ RESSURSFORDELING, KAPASITET OG SAMFUNN I ENDRING

3 Fra bygdepakke Bø til prosjektet Tettstedspakker for attraktiv, inkluderende og klimavennlig stedsutvikling Bø Geilo, foto: Hallingdølen

4 Det utfordrende samspillet Lokal samfunnsutvikling er å arbeide for å utvikle kommunen som sted å bu, og legge til rette for arbeidsliv og fritid.

5 Utfordringer i Buskerud - Ulik næringsstruktur og kompetansebehov Ensidighet og spesialisering Variasjon i robusthet og sårbarhet Ulik befolkningsutvikling i fylket Behov for kvalifisert arbeidskraft Fortsatt uutnyttede potensialer Kilde: Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling

6 Suksessrike distriktskommuner anno 2012

7 Suksessrike distriktskommuner anno 2018 «For distriktskommuner der næringslivet har arbeidsplassvekst må kommunene skape bostedsattraktivitet for at denne veksten skal gi samfunnsutvikling og befolkningsvekst» Telemarksforsking fra rapporten distriktskommuner anno 2018

8 Suksessrike distriktskommuner anno 2018 Etter denne nye studien tror vi fortsatt at den stedlige kulturen er det viktigste fellestrekket for attraktive kommuner Telemarksforsking fra rapporten

9 Sogn Avis «Det er andre ting enn berre meir penger som gjer at distriktskommunane lukkast»

10 Foto: Hotell Frøya

11 Noen utfordringer. Ulik forståelse i kommune og næringsliv 15% av næringslivslederne mener kommuneorganisasjonen har god/meget god forståelse for næringslivets behov 82% av rådmenn/næringsansvarlige mener at denne forståelsen er godt/meget godt på plass i kommunene. 18% av næringslivslederne mener kommunen har rask saksbehandling på saker som angår næringslivet 78% av kommunens egne ledere mener de leverer rask saksbehandling til næringslivet. Næringslivets behov for hjelp og støtte varierer Variert næringsliv. Etablerte bedrifter, grûndere og innvandrere som etablerer bedrift har ulike behov.

12 Større mangfold utfordrer det «tradisjonelle» næringsutviklingsapparatet Åpen dør men, hvor er den? Samarbeid lokalt Bli tatt på alvor og møtt med respekt Tilpassa veiledning over tid Kobling til nettverk og kompetanse

13 Gloppen: Snudde opp-ned på utdanningen Praksis før teori har gitt innvandrere fagkompetanse og jobb, og eldreomsorgen sårt tiltrengt arbeidskraft Foto: Ole Eltvik

14 Hva har Tendai, On og Alp til felles?

15 Skape resultat gjennom samhandling

16

17 Kunnskap og treffsikre beslutninger Fem resultat av innbyggerinvolvering Politisk rekruttering Lettere iverksetting av politiske vedtak Tilhørighet, identitet og fellesskap Medansvar, mobilisering og frivillighet

18 Hva sliter de minste kommunene mest med? Mangel på samhandling / se utviklingsressurser i sammenheng «Vi har mye kompetanse både på rådhuset og i næringslivet, men vi evner ikke å samordne oss på en god nok måte». Ordfører i småkommune

19

20

21

22

23 Kommuneplan for Kongsberg

24

25 10 teser for regionalt samarbeid (næringsretta) Gjelder alltid Tillit Regionalt lederskap Forankring Gjelder stort sett alltid Enighet om felles utfordringer Lik målforståelse Alle viktige aktører er med Planer i seg selv skaper ikke utvikling Evne til raskt å gripe mulighetene Næringslivet må oppleve nytte Begeistring og entusiasme

26 Trønder-Avisa og

27 Problemer med å skaffe arbeidskraft Ulik kvalitet i utdanningen

28 Fjell: Fast track til integrering «Vi henter flyktningene på Flesland og sender de på jobb dagen etter» Steinar Nesse, rådmann i Fjell kommune Foto: Farshid Amini

29

30

31

32 Nyetablering/ utviding Inntekter og omsetting Sysselsetting Attraktivitet (tilflytting og besøk) Økonomisk verdiskaping Sosial verdiskaping Tillit Samarbeid og nettverk Engasjement Felles mål Kulturell verdiskaping Miljømessig verdiskaping Identitet Kunnskap Tradisjoner og historie Symbol Natur og biologisk mangfald Kulturminner Landskap Utsleppsreduksjon

33 Verditriangelet 2 (Vidareutvikla frå modell av Ingebrigtsen og Jakobsen 2013)

34 Vil du vite mer? Takk for oppmerksomheten! Foto: Lena Johnsen/Distriktssenteret