Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar Øyvind Såtvedt

Transkript

1 Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar Øyvind Såtvedt

2 Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen opptrer samkjørt og koordinert i arbeidet med å tilrettelegge for næringslivet Den strategiske næringsplanen er et verktøy for kommunen for dette arbeidet 2

3 Forhold mellom Kommuneplan og Strategisk næringsplan Den Strategiske næringsplanen baserer seg på foreliggende kommuneplan (vedtatt i 2007). Ny kommuneplan skal vedtas høsten Prosessen med å utarbeide Strategisk næringsplan og rulleringen av kommuneplanen samkjøres. Elementer fra denne Strategiske næringsplanen vil derfor inngå i ny kommuneplan. 3

4 Grunnlaget for strategiplanen Medvirkningsprosess Forprosjekt: Workshop Møte med kontaktutvalget for næringslivet mars, april, mai Frokostmøte i dag Høringsmøte over påske Tidligere analyser BI Drammen: En analyse av næringsstrukturen i Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier (2009) BI Drammen: All-Electric-green-city Drammen. Analyse og innspillsrapport som grunnlag for næringspolitikk (2009) Omdømmeundersøkelser Elvebyen Drammen 4

5 Forutsetninger for bedrifters lokaliseringsvalg Kunnskapsøkonomi: Bevegelse fra tradisjonell arealkrevende industri til næringer med kunnskap som viktigste produksjonsfaktor Geografisk arbeidsdeling mellom sentrum, omland og periferi Klima for næringsutvikling Tilrettelegging for innovasjon og entreprenørskap Relatert variasjon i næringslivet Bruk av nettverk Governance og bedre beslutningsprosesser People climate og business climate 5

6 Arealmessige forutsetninger for næringsetablering i Drammen Drammens arealstrategi: Konsentrert utbyggingsmønster Kartet på neste lysbilde viser hvilke områder i kommunen som skal henholdsvis: Fortettes: Videreføring av dagens arealbruk Transformeres: Arealbruk må endres i større grad 6

7 Arealmessige forutsetninger Drammen forts. 7

8 Eksterne Interne SWOT-analyse Styrker Sterke bedrifter særlig innenfor handel, tjenester, logistikk, elektroteknisk industri Mange gasellebedrifter Et godt samarbeid mellom viktige næringsutviklingsaktører Aktivt regionalt samarbeid Attraktiv bokommune Transportknutepunkt Godsknutepunkt (Drammen havn) Nærhet til Oslo + Kongsberg/Horten-miljøene Høgskolen i Buskerud/Papirbredden ARENA programmet Helseinnovasjon Tilgang på og relativt rimelige næringslokaler Flerkulturell befolkning Muligheter Forventet befolkningsvekst Beliggenheten åpner for å kunne få en strategisk funksjon i forhold til Kongsberg, Osloregionen og kommunene rundt Mangfoldig næringsliv JA-kommune innen næringsetablering Bedre byutnyttelse gjennom forbedret kollektivtilbud og fortetting og transformasjon av sentrale områder i kommunen Inkludere innvandrere i alle deler av samfunnslivet Svakheter Lavt utdannet befolkning Lite kunnskapsintensive næringer Ubenyttede næringsarealer Handel konsentrert til kjøpesentre utenfor sentrum Lav trehusbebyggelse begrenser fortettingsmuligheter Kapasitetsproblemer på E18 mot Oslo Kapasitetsproblemer på Jernbanen Dårlig kapasitet på deler av kollektivsystemet Administrasjonen oppfattes å være lite næringslivsvennlig Særlig høy arbeidsledighet blant innvandrere Trusler Eldrebølgen Pendlerkommune uten eget arbeidsmarked Mister troverdigheten/omdømme utad Deler av sentrum blir liggende ubenyttet Ytterligere handelslekkasje som følge av svekkede parkeringsmuligheter i sentrum Manglende investeringer i transportinfrastruktur, nasjonalt og regionalt Mister rollen som godsknutepunkt Reduserte muligheter for utvikling av områder som følge av dårlig samarbeid mellom Rom Utvikling, Jernbaneverket og kommunen Konflikter og rivalisering mellom Drammen og kommunene rundt Dårlig integrering av innvandrere 8

9 Forslag til strategier for næringsutvikling 1. Levende bysentrum 2. Servicekommune 3. Øke kunnskapsintensiteten i eksisterende næringsliv 9

10 Omdømmearbeid Strategiene forts. Regionalt samarbeid og omdømme er omgripende strategier Regionalt samarbeid Bysentrum Sørviskommune Høyere kunnskapsintensitet i eksisterende næringsliv (Kommunal organisering og økonomi) Offensiv eiendomspolitikk, sentrumshandel, kompetansearbeidsplasser, hotell- og konferansekapasitet, kulturtilbud Entreprenørskapsprogrammer, effektiv saksbehandling, brukerundersøkelser Trippel- helix, fysiske og immaterielle møteplasser mellom innovasjonsaktører, bygge opp rundt utdanningsmiljøene, bredde i næringslivet 10

11 Bysentrum, eksempler på tiltak Offensiv eiendomspolitikk: transformasjon av områder, strategiske tomtekjøp, tilrettelegging for klynger, partnerskap med utbyggere Sentrumshandel: bybasert kjøpesenter med korttidsparkering Kompetansearbeidsplasser: kontorhotell og flere sentrumsboliger Hotell- og konferansekapasitet: nytt hotell med kapasitet til å romme konferanser Kulturtilbud: utnytte sentrumstorgene for kulturarrangement, Saluhall i sentrum 11

12 Servicekommune, eksempler på tiltak Entreprenørskap: styrke og videreutvikle programmene for entreprenørskap og etablererkompetanse Effektiv saksbehandling: rask behandling og gode prosesser i forbindelse med reguleringsplaner, byggesøknader og bevillinger. Modernisering og e- kommune. Brukerundersøkelser: gjennomføre brukerundersøkelser for å få innspill fra næringsliv og andre brukere for kontinuerlig forbedring 12

13 Høyere kunnskapsintensitet i eksisterende næringer, eksempler på tiltak Tilrettelegging for fysiske møteplasser: business center, inkubatorer, konferansearenaer, Science/marine park på Tangen/Brakerøya Tilrettelegging for immatrielle møteplasser: klynger, nettverk (bl.a. i samarbeid med DNF) Utdanning: støtte opp om prosess med å få universitetsstatus Bredde i næringslivet: næringsutvikling i sykehusets randsone, bygge videre på ARENA-prosjektet, bygge under helserelatert personlig tjenesteyting, bedriftsfellesskap for kulturnæringer for eksempel på papirbredden, electrocluster 13