Regional plan for bærekraftig arealpolitikk

Transkript

1 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Hovedutvalg for samferdsel og areal inviterer til politisk verksted 24. oktober 2017

2 Nasjonal jordvernpris til Vestfold

3 Gjennomførte møter Politisk referansegruppe Politisk styringsgruppe Fagfrokoster Dialogmøter med kommunene Møte med faglig prosjektgruppe Workshop med næringslivet Arbeidsmøter: med kommunene om kulturmiljø i by og byregnskap med kommuner, fylkesmann og bondelaget om oppfølging av ny jordvernstrategi

4 Hva er behovet for næringsarealer? Totalt er det daa ledige næringsarealer i Vestfold daa er tilgjengelige umiddelbart Ledige næringsarealer i Vestfold Nå 1-2 år 2-3 år 3-5 år 5-7 år 7-10 år Mer enn 10 år Ukjent, båndlagt eller uaktuelle

5 Type arealer som er ledige I eller ved by eller tettsted Randsonen rundt sentrum Utenfor tettbygd strøk Tilknytning til E18 Tilknytning til flyplass Tilknytning til høyskolen Nærhet til raffineri Nærhet til havn daa daa daa daa daa 180 daa 385 daa 42 daa

6 1200 Ledige næringsarealer i Vestfold Nå 1-2 år

7 Forslag: Næringsarealer skal være hyllevare 1. Alle kommunene i Vestfold skal ha arealer for næringsutvikling i bysentrene, byenes randsoner og ved E18/hovedvegsystemet 2. Arealene skal være ferdig regulert og utbyggingsavtale underskrevet slik at fysisk tilrettelegging og etablering av virksomhet kan skje raskt 3. Fylkeskommunen og kommunene skal være aktive pådrivere for å få avsatt og regulert næringsarealer 4. Eksisterende regionale næringsområder utvikles videre gjennom mer effektiv arealutnyttelse og nødvendige utvidelser

8 ABC-prinsippet justeres

9 C Regionalt nedslagsfelt med bil Regionalt nedslagsfelt med kollektivtrafikk Lokalt nedslagsfelt med gange og sykkel A B Lokalt nedslagsfelt med kollektivtrafikk, sykkel og bil

10 Mål for lokalisering av næringsvirksomhet 1. Bedrifter lokaliseres i forhold til antall ansatte og besøkende sett i forhold til transportbehov (som i dag) 2. Bedrifter med stort geografisk nedslagsfelt i rekruttering av ansatte eller tjenester til kunder lokaliseres i transportknutepunkter i byene eller i eksisterende knutepunkter langs E18 3. Bedrifter med mange besøkende skal fortsatt lokaliseres ved knutepunkter i bysentrene

11 Kontorarbeidsplasser er en viktig ressurs i by- og knutepunktsutviklingen

12 Dagens lokalisering av kontorer langs E18 1. I august 2017 var det kontorbedrifter i Vestfold med totalt ansatte 2. I postsoner knyttet til E18 var det 232 kontorbedrifter med totalt ansatte 3. 3 av bedriftene hadde over 100 ansatte, 5 bedrifter mellom 50 og 100 ansatte og 30 bedrifter mellom 10 og 50 ansatte. 129 bedrifter hadde 1-3 ansatte bedrifter med 11 ansatte ble stiftet i 2017, 16 bedrifter med 40 ansatte i 2016 og 16 bedrifter med 29 ansatte i 2015.

13 Dagens lokalisering av kontorer langs E18 Kontorarbeidsplassene fordeler seg slik i kommunene: Kommune Antall bedrifter Antall ansatte Sande Holmestrand Horten 3 12 Re 5 7 Tønsberg Sandefjord Larvik Totalt

14 Kontorarbeidsplasser er en ressurs i en attraktiv byutvikling 1. Hovedprinsippet skal være at kontorer ligger i bysentrene 2. Arealer i gangavstand fra kollektivknutepunktene prioriteres til næringsvirksomhet 3. Det må legges klare og forutsigbare rammer for utvikling av kontorer og annen næringsvirksomhet i bysentrene

15 Etableringer langs E18 1. Større kontorvirksomheter med et reelt behov for å ligge langs E18 lokaliseres til Foksrød/Torp eller ved ny stasjon ved Skoppum 2. Alternativer til en lokalisering langs E18 skal være vurdert i planprosessen 3. Områder for kontorer skal avsettes i kommuneplanens arealdel etter en helhetlig vurdering

16 Torp flyplass er en attraktiv lokaliseringsfaktor

17 Arealene ved flyplassen utvikles for å skape regional attraktivitet 1. Utvikling av arealene rundt flyplassen må planlegges samlet, og med et regionalt perspektiv 2. Vestfold fylkeskommune, Sandefjord kommune, Torp flyplass og private utviklere må samarbeide om planlegging og utvikling av arealene 3. Påvirke valg av trase og stasjonslokalisering i kommunedelplanprosessen 4. Utvikling av arealene bør starte når trasé for jernbanen er fastlagt

18 Arealene ved den nye stasjonen ved Skoppum utvikles i sammenheng med høyskolen Ny stasjon Campus Bakkenteigen

19 Arealene ved høyskolen og ny stasjon ved Skoppum utvikles for å skape regional attraktivitet 1. Arealene ved stasjonen reserveres for regionalt viktige funksjoner som bygger opp under mikro- og nano-industrien i Horten og campus på Bakkenteigen 2. Større kontorbedrifter kan lokaliseres i gangavstand til stasjonen eller på Bakkenteigen 3. Det etableres en høykvalitets kollektivforbindelse mellom campus og stasjonen

20 Arealene rundt de nye stasjonene på InterCity Vestfoldbanen har regional betydning for næringsutviklingen

21 Arealer rundt de nye stasjonen må planlegges i et regionalt perspektiv 1. Arealene må primært benyttes til næringsvirksomhet som kontorer og service-virksomheter 2. Det må lages helhetlige planer som ivaretar hensynet til en attraktiv byutvikling, transport, kulturminner og andre lokale og regionale verdier og funksjoner 3. Vestfold fylkeskommune, kommunene og private utviklere må samarbeide om planlegging og utvikling av arealene rundt stasjonene

22 Larvik havn må sikres utvidelsesmuligheter som sikrer regional attraktivitet

23 Larvik havn må sikres som regionalt logistikk-knutepunkt 1. Arealene på havna må sikres til havnerelatert virksomhet og tilhørende funksjoner 2. Eksisterende virksomheter knyttet til hava må sikres ekspansjonsmuligheter 3. Vestfold fylkeskommune, kommunene og private utviklere må samarbeide om planlegging og utvikling av arealene

24 Aktørenes rolle i en offensiv næringspolitikk 1. Kommunene og fylkeskommunen må ta en mer aktiv rolle i avklaring og utvikling av arealer 2. Prosessen frem til ferdig utnyttbare arealer må bli mer effektiv og forutsigbar både faglig og politisk 3. En offensiv næringspolitikk vil kreve mer kompetanse, ressurser og vilje til å sette næringsutvikling på dagsordenen i den kommunale og fylkeskommunale planleggingen 4. Det må etableres et tettere samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen, eiendomsutviklerne og bedriftene i fylket

25 Attraktive næringsområder er en konkurransefaktor 1. Næringsarealene i fylket bør gis en organisering og utforming som sikrer attraktivitet over tid 2. Eksisterende næringsområder bør fortettes og/eller transformeres der det er ønskelig og hensiktsmessig. Det skaper merverdi av eksisterende investeringer og sparer arealer 3. I byer og tettsteder må næringsutviklingen ses i sammenheng med by- og stedsutviklingen

26 Regionale og lokale interesser må koordineres i næringsutviklingen 1. Bysentrene og knutepunktene langs InterCity er regionalt viktige næringsområder 2. Fylkeskommunen ønsker å engasjere seg aktivt i utvikling av Skoppum/Bakkenteigen, Torp flyplass/torp øst/foksrød