Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Transkript

1 Fylkesrådmannens forslag til «Regional plan for bærekraftig arealpolitikk» (RPBA) Innlandsbykonferansen, Lillehammer Linda Lomeland, VFK Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

2 Dagsaktuelt i Vestfold

3 Dagsaktuelt i Norge Vil la boligbygging komme først. Erna Solberg (H) mener Regjeringens styrking av jordvernet og protestiver i Trå over markagrensen statlige etater kveler boligbyggingen og sender boligprisene til himmels. SIKRE MAT. Er det ikke viktigere å hegne om matjorden for hele Norges befolkning enn at enhver bybeboer skal ha skogen helt inn på dørstokken?

4 Oppløp Oppstart og Planprogram Kunnskapsgrunnlag Utarbeidelse av planforslag 1. Høring 2. Høring Vedtak Handling

5 Verdiklassifisering landbruk -Vestfolds jord er svært verdifull, i desidert toppklasse i Norge. -Byer og tettsteder er omkranset av den.

6 RPBAs kjerne Gang, sykkel og kollektivfylket Utgangspunktet er Vestfolds senterstruktur og det kollektive reisenettverket. 15 minutters sykkelavstand fra bysentrum Bussruter med 2 eller flere avganger i timen Vestfoldbanen binder byene sammen En regional tilnærming bryner seg mot et kmmunalt perspetiv

7 Miljøvennlig transport Effektmål: Transportmiddelfordelingen (antall reiser) i byområdene i Vestfold skal i 2023 være: Kollektivtransport 7 % (5%) Sykkel 10 % (7%) Gange 23 % (18%) Bil/passasjer 58 % (68%) Tønsbergområdet skiller seg positivt ut. Redusert biltrafikk over Kanalbrua siden 2005.

8 Fortetting med kvalitet Hvilke kvaliteter er viktige å fokusere på som grunnlag for en bærekraftig fortetting? Viktige miljøkvaliteter som grunnlag for en bærekraftig fortetting: OVERORDNETE STRUKTURER: - Blå- grå og grønnstruktur En fungerende grønnstruktur som inkluderer blå (vann) og grå (byrom) strukturer, er nøkkelen til mange av de kvalitetene man ønsker i et bolig og bymiljø. - Infrastruktur til transport - Sosial infrastruktur IDENTITET: - Stedets historie - Stedets sosiale kultur Redusert biltransport og økt miljøvennlig transport gir flere positive effekter både for folkehelse, bolig- og bymiljø. I byene vil det først og fremst være viktig å se på gatebruk og parkeringsstrategi for å stimulere til denne utviklingen. Lokalisering av offentlig tjenestetilbud som skoler, rådhus og kulturtilbud har effekt på byliv og sentralitet. I tillegg kan de fungere som strategiske investeringer i områder man ønsker å styrke utviklingen. Identitet er i stor grad knyttet til stedets historiske røtter og fysiske miljø. Identitet handler også om hvordan stedet fungerer i dag gjennom kulturen og det sosiale livet. Utvikling bør baseres på en god forståelse av stedets identitet. MENNESKELIG SKALA: - De offentlige rom Byen oppleves gjennom de offentlige rom; gatene, plassene og torgene. Offentlige rom er for alle, og her foregår byliv, menneskemøter og transport. Det er viktig for trivsel og bruk at byrommene er prioritert gjennom god utforming. - De visuelle kvaliteter Byens visuelle kvaliteter handler om hvordan de enkelte elementene utformes og detaljeres, og hvordan helheten koordineres. Det handler om et samlet visuelt inntrykk, om estetikk, design og arkitektur. - Skala Det må tas hensyn til den menneskelige skala i planlegging. Generelt: små dimensjoner gir opplevelsesrike, intense og varme byer. Store rom og store bygninger formidler opplevelsen av et upersonlig, formelt og kjølig bymiljø. - Lokalklima I vår del av verden er lokalklima av stor betydning for trivsel og bruk av byrommene. De tradisjonelle, lave trehusbyene skaper le og godt klima mellom husene. - Lyd eller støy Støy er en faktor som virker sterkt inn på trivsel og livskvalitet og som derfor må ha fokus i planleggingen. TRYGGE MILJØER: - Blanding av funksjoner For å sikre aktivitet, og dermed trygghet, gjennom hele døgnet er det en fordel med en hensiktsmessig blanding av funksjoner. Ansvar: Kommunen Kommunen, fylkeskommunen, statens vegvesen Alle offentlige virksomheter Kommunen, fylkeskommunen Kommunen, fylkeskommunen Kommunen Kommunen Kommunen Kommunen - Variert Varierte boligtyper og boligstørrelser vil bidra til å sikre Kommunen

9 Fortetting med kvalitet Hvilke virkemidler og strategier har vi for gjennomføring av fortetting og transformasjon? Viktige virkemidler og strategier for gjennomføring av fortetting og transformasjon Kommunens tilretteleggings -rolle og offentlig-privat samarbeid Fortetting med kvalitet krever aktiv kommunal tilrettelegging både med hensyn til planlegging, gjennomføringsspørsmål og økonomi. Planlegging og gjennomføring av fortetting setter krav til tillit og dialog mellom kommunen, grunneiere, bedrifter og andre offentlige myndigheter. Samarbeidet må være tett og nært i de overordnede prosessene, og med god rolleforståelse i regulerings- og avtaleprosesser fram mot gjennomføring. Fortetting kan grovt deles i tre hovedfaser med ulike behov for offentlig-privat samarbeid: Utvikling av felles forankret visjon og retning for områdeutvikling Fastlegging av planrammer og avtaler for gjennomføring. Realisering, drift, skape innhold. Ansvar Kommunen Tilrettelegge for områdeløsning er Kilde: T-1462 Fortetting og transformasjon med kvalitet vil i de fleste tilfelle kreve områdeløsninger som vil involvere flere grunneiere, næringsdrivende mv. Kommunen har en viktig rolle i å tydeliggjøre behovet for og å tilrettelegge for områdeløsninger. Kommunen Offentlige investeringer i infrastruktur som strategi Kommunal planstrategi Offentlige investeringer i infrastruktur og offentlige lokaliseringsbeslutninger bør sees på som et strategisk verktøy for å styre og styrke forutsetningene for å få gjennomført fortetting. Dersom fortetting og transformasjon er en viktig utfordring for kommunen bør det i kommunal planstrategi klargjøres om kommunen har de planene som er nødvendig for å tilrettelegge for fortetting, og om dette er et av behovene som tilsier at Kommunen, offentlige aktører Kommunen

10 Planen består av følgende elementer: Mål, strategier, retningslinjer og effektmål Handlingsprogram Plankart for RPBA Kommuneark/planforutsetninger for den enkelte kommune Konsekvensutredning Konsekvensutredning av plankartet Overordnede konsekvensvurderinger

11 Samfunnsmål 3: Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige

12 3.2. By og tettstedsutvikling med kvalitet Retningslinjer for arealplaner OVERORDNET PLANLEGGING. Gjennom kommunal planstrategi og(eller kommuneplan skal det avklares behov for områderegulering og /eller kommunedelplaner for helhetlig utvikling og fastlegging av overordnete strukturer. Det anbefales at tema som sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer og miljøvennlig transport vektlegges KVALITETSKRAV. Kommunene skal utvikle bestemmelser og retningslinjer for kvalitetskrav både for nye utbyggingsområder og for fortettings- og transformasjonsområdene. Kvalitetskravene skal sørge for gode by- og bomiljøer i ny bebyggelse, og hensyn til viktige kvaliteter i eksisterende omgivelser. Kvalitetskravene bør tilpasses sted og plannivå.

13 3.2. By og tettstedsutvikling med kvalitet (forts.) Retningslinjer for arealplaner KULTURMILJØ. Nye tiltak inntil områder lagt til hensynssone kulturmiljø eller spesialområde bevaring skal tilpasses områdets særpreg. Tiltak i nærheten av bygninger fredet etter kulturminneloven skal tilpasses den fredete bygningen og miljøet for øvrig. Fortetting og transformasjon skal foregå i tråd med analyser av kulturmiljøenes tålegrense.

14 4.1. Tilrettelegging for næringsutvikling Retningslinjer for arealplaner TILRETTELEGGING. Gjennom arealplanleggingen i Vestfold skal det aktivt legges til rette for eksisterende og ny næringsvirksomhet. I kommunal planstrategi og/eller rullering av kommuneplanens arealdel skal behov for næringsareal vurderes ABC PRINSIPPET. Næringsarealer skal lokaliseres og utvikles i tråd med ABC prinsippet (se definisjon) AREALUTNYTTELSE Krav til arealutnyttelse på næringsareal skal nedfelles i kommuneplanens arealdel. I kommunale næringsområder utenfor sentrum i byer og tettsteder (jf. 4.2.) skal det legges opp til en arealutnyttelse som er minst 90 prosent BRA. Behov for framtidige utvidelsesmuligheter kan sikres i bestemmelser om utnyttelsesgrader ved første og senere byggetrinn, der det i første byggetrinn kreves en utnyttelse på minimum 70 prosent BRA. I bysentrene forutsettes en høyere arealutnyttelse SENTRA OG KNUTEPUNKT. I sentrumsområdene ved byene skal det legges til rette for en kombinasjon av bolig og næringsformål. I bysentrene forutsettes en høyere arealutnyttelse. Nær jernbanestasjonene skal besøks- og arbeidsintensive virksomheter prioriteres.

15 Samfunnsmål 5: Ulikheter i folkehelse og levevilkår er redusert

16 Samfunnsmål 6: Transportsystemet er miljøvennlig, sikkert og effektivt

17 6.1. Utviklingen av vegnettet (forts.) Føringer for samordnet areal- og transportplanlegging SYKKEL Det skal fastlegges hovedtraséer for syklende i alle kommuner i Vestfold. I hovedtraséene skal det legges vekt på god framkommelighet for sykkel inn mot byer og tettsteder. Noen steder vil det være naturlig å definere traseer mellom byer og tettsteder og inn mot arbeidsplasskonsentrasjoner. Der det i byene fins kommunale hovedplaner for sykkel skal hovedtransportsystemet samordnes med dette. Definerte hovedtraséer for sykling prioriteres ved investering og drift STEDSTILPASNING. Fysiske tiltak skal tilpasses stedet. I bykjernene bør det bygges gater, ikke veger, «Shared space» - delt/felles rom for ulike trafikantgrupper vurderes som en tilnærming for gode trafikkløsninger når hensynet til trafikksikkerhet er ivaretatt. Normene for bygging av veger, inkludert sykkelveger, bør tilpasses hensynet til å begrense bruk av matjord. Slik tilpasning må forenes med hensyn til trafikksikkerhet og drift- og vedlikehold.

18 6.1. Utviklingen av vegnettet (forts.) Retningslinjer for arealplaner REKKEFØLGEBESTEMMELSER. I de største bysentrene i Vestfold (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand) skal krav om framkommelighet for bil håndteres fleksibelt med hensyn til krav til investeringer i vegnettet, bruk av innsigelse og rekkefølgebestemmelser for utbyggere. Hensynet til framkommelighet for biltrafikken må veies mot hensynet til byutvikling. Kødannelse i perioder av døgnet må aksepteres på enkelte vegstrekninger i de sentrale byområdene.

19 6.2. Styrking av kollektivtransporten (forts.) Retningslinjer for arealplaner Hovedstrukturen i kollektivnettet, inkludert kollektivknutepunkt, skal vises som temakart til kommuneplanens arealdel. Endringer av hovedstrukturen tas opp i kommunal planstrategi og/eller kommuneplan Det legges vekt på følgende forhold: a) Best mulig samfunnsøkonomisk utnyttelse av infrastrukturen b) Best mulig tilbud til publikum c) Hvordan kollektivtilbudet kan bidra til en by- og tettstedsutvikling der miljøvennlige transportformer styrkes.

20 6.3. Moderne Vestfoldbane som ryggraden i transportsystemet Føringer for samordnet areal- og transportplanlegging Det legges til grunn at det bygges en dobbeltsporet jernbane gjennom hele Vestfold som betjenes med høy rutefrekvens (2-4 ganger i timen hver vei i grunnrute), og et variert tilbud som dekker ulike behov for lokaltrafikk og fjerntrafikk Det legges til grunn at det skal være godstrafikk på Vestfoldbanen. Retningslinjer for arealplaner STASJONER. Stasjonslokalisering og arealbruk nær stasjonene og i omlandet skal styrke markedsgrunnlaget for Vestfoldbanen og bygge opp under by- og tettstedsutviklingen i stasjonskommunene.

21 6.4. Utvikling av kollektivknutepunkt Retningslinjer for arealplaner Kommunens arealplanlegging skal sikre arealer for en publikumsvennlig og funksjonell utvikling av kollektivknutepunkt. Følgende kriterier skal være oppfylt i arealplaner som omfatter eller er tilgrensende til kollektivknutepunkt: a) Arealbruken skal sikre kobling mellom transportformer og tilgjengelighet, inkludert pendlerparkering for sykkel og bil. b) Arealbruken skal styrke forbindelsene mellom knutepunktet og byen/tettstedet for øvrig. c) Det anbefales å gjennomføre områderegulering for nye stasjonsområder eller stasjonsområder som skal utvikles.

22 6.5. Parkeringsstrategi Retningslinjer for arealplaner I kommuneplanen, eventuelt i kommunal planstrategi, skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler når det gjelder parkering I nye arealplaner skal det stilles maksimumskrav til antall parkeringsplasser Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil.

23 Styringsverktøy: plankart Langsiktig utbyggingsgrense omfatter eksisterende byområde inklusiv nye områder. Av framtidig boligbehov skal: 45% bygges som fortetting 90% bygges innenfor langsiktig utbyggingsgrense

24 Kommuneark

25

26 Fortsettelse følger