Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen. Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september

Transkript

1 Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september

2 Disposisjon 1. Noen utfordringer for bærekraftige og konkurransedyktige regioner 2. Nasjonale forventninger i plansystemet 3. Statlige planretningslinjer 4. Byutviklingsavtaler 5. Ny stortingsmelding

3 All vekst i persontransport i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Klimaforliket 2013 Nasjonal transportplan

4 4 Kilde: Gottfried Heinzerling, Rogaland Fylkeskommune

5 5 Tittel på presentasjon

6 Byutviklingsavtaler 19. mai 2015

7

8 Disposisjon 1. Noen utfordringer for bærekraftige og konkurransedyktige regioner 2. Nasjonale forventninger i plansystemet 3. Statlige planretningslinjer 4. Byutviklingsavtaler 5. Ny stortingsmelding

9 Statens organisering 9 Tittel på presentasjon

10 10 Tittel på presentasjon

11 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regionale planer med retningslinjer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan

12 Hva de nasjonale forventningene er og ikke er De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging etter plan- og bygningsloven i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av nasjonal politikk. En klargjøring av regjeringens forventninger er ment å bidra til at planleggingen blir målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig De bygger på vedtatt politikk formulert gjennom meldinger og proposisjoner til Stortinget, statlige planretningslinjer mv. De omfatter prioriterte tema, men ikke alle statlige interesser, oppgaver og hensyn som planleggingen skal ivareta.

13 Nasjonale forventningers rolle i plansystemet De nasjonale forventningene skal følges opp i arbeidet med planstrategiene og bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Forventningene skal også legges til grunn for utarbeidelse av planer i fylkene og kommunene. Forventningene skal følges opp av statlige organer i deres medvirkning i planleggingen og vil gi økt forutsigbarhet for disse organers medvirkning.

14 Grunnlag for rulleringen Erfaringer med forventningene fra 2011 og anbefalingene for de nye Nyttig med en slikt oversikt - særlig for planstrategiene Bør peke på færre, utvalgte samfunnsutfordringer Regjeringen bør synliggjøre egen innsats Det politiske utgangspunktet i 2015 Regjeringens satsing på økt lokalt selvstyre Regjeringens satsing på enklere og mer effektiv planlegging Tydelig på statens rolle i planleggingen

15 Hovedbudskapene Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder

16 Gode og effektive planprosesser Felles mål Raskere utbygging av bolig, næring og samferdsel Godt kunnskapsgrunnlag og effektive planprosesser Hva gjør regjeringen? Forenkler regelverket, innsigelsesforsøket, tilrettelegger for digitale planprosesser

17 Gode og effektive planprosesser Hva forventes av fylkeskommunene og kommunene? Økt lokalt selvstyre gir økt ansvar Bruker planstrategiene aktivt til å prioritere, og ikke planlegger mer omfattende enn nødvendig Se sammenheng mellom kommunale planstrategier og kommunereformen Sikrer godt kunnskapsgrunnlag og tidlig interesseavklaring gjennom gode prosesser med berørte parter aktiv bruk av planforum Tar i bruk mulighetene for forenkling som ligger i loven Tar i bruk digitale planverktøy

18 Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Felles mål Lavutslippssamfunnet 2050 Tilpasse samfunnet til klimaendringene Økt verdiskaping, innovasjon og vekst i nye grønne næringer Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene Hva gjør regjeringen? Statlige planretningslinjer for klimatilpasning, fylkesvise klimaprofiler, strategi for bioøkonomi, forenkling av utmarksforvaltningen, veiledning for planlegging i sjø

19 Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Hva forventes av fylkeskommunene og kommunene? Reduserer klimagassutslipp og energibruk gjennom plan og lokalisering Forebygger risiko og sårbarhet i samfunns- og arealplan og byggesak, særlig vekt på klima Legger til rette for vekstkraft og verdiskaping gjennom kompetanse, innovasjon og arealer, der viktige natur- og kulturminneverdier ivaretas

20 Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Felles mål Tette, levende og sunne byer og tettsteder med nok og varierte boliger Samordning av areal- og transportplanleggingen Hva gjør regjeringen? Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, Intercitysatsingen, belønningsordning for sykkeltiltak, bymiljø- og byutviklingsavtaler, områdeprogram og pilot- og forbildeprosjekter

21 Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Hva forventes av fylkeskommunene og kommunene? Sikrer effektiv arealutnyttelse, utvikler velfungerende knutepunkter, og legger til rette for kollektivtransport, sykkel og gange Sikrer tilstrekkelig og variert boligbygging Sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljø, grønnstruktur og områder for lek, idrett og nærfriluftsliv Utvikler levende by- og tettsteder gjennom varierte funksjoner og sosiale møteplasser

22 Hva nå? Forventningene skal legges til grunn for den løpende planleggingen Forventningene skal legges til grunn for planstrategier og må sees i sammenheng med kommunereformen Forventningene skal "regionaliseres" 22 Tittel på presentasjon

23 Disposisjon 1. Noen utfordringer for bærekraftige og konkurransedyktige regioner 2. Nasjonale forventninger i plansystemet 3. Statlige planretningslinjer 4. Byutviklingsavtaler 5. Ny stortingsmelding

24 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er: å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen bidra til mer effektive planprosesser. bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. 24

25 Retningslinjenes mål fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. utvikle bærekraftige byer og tettsteder legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling fremme helse, miljø og livskvalitet. fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. (I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.) tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet gode regionale løsninger på tvers av fylkes- og kommunegrensene. 25

26 Retningslinjene - hovedpunkter Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes Hovedtrekk i utbyggingsmønster og transportsystem bør avklares i regionale areal- og transportplaner som trekker langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende natur-, landbruks- og friluftsområder. By og tettstedsutvikling bør skje gjennom fortetting, transformasjon og høy arealutnyttelse. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse ut over det som er typisk. Dette gjelder også i kollektivknutepunkter. Fortettingspotensialet bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør ligge sentrumsnært og ses i sammenheng med behov for infrastruktur.

27 Hovedpunkter forts. Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikk skal prioriteres i planleggingen. Planleggingen skal styrke sykkel og gange som transportform. Ved behov for økt transportkapasitet skal mulighetene for å løse transportbehovet med et effektivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for sykkel og gange utredes. Retningslinjene gjelder for også for lokalisering av handel og for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, viktig naturmangfold, overvannshåndtering, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Statlig plan skal vurderes for viktige samferdselstiltak. 27

28 Disposisjon 1. Noen utfordringer for bærekraftige og konkurransedyktige regioner 2. Nasjonale forventninger i plansystemet 3. Statlige planretningslinjer 4. Byutviklingsavtaler 5. Ny stortingsmelding

29 Byutviklingsavtaler et nytt verktøy for oppfølging av regional areal- og transportplaner? 29

30 Styringsutfordringer i byregionene Regjeringen ønsker en mer klimavennlig og koordinert byutvikling. Fragmenterte kommuner gjør det utfordringene å følge opp en koordinert og samordnet areal- og transportpolitikk. Mesteparten av befolkningsveksten og sysselsettingsveksten har kommet og er ventet å komme i arbeidsmarkedsregioner med mange kommuner Den sterke befolkningsveksten som er ventet i byområdene de nærmeste årene øker behovet for rask og helhetlig planlegging av arealbruk, transport, infrastruktur, næringsområder og boligområder. Regionale eller interkommunale areal- og transportplaner vil derfor være nødvendig for å sikre tilstrekkelig samordnet areal- og transportplanlegging.

31 Byutviklingsavtaler 19. mai 2015

32 Byutviklingsavtaler 19. mai 2015

33 Statlige midler 33

34 Utviklingsavtale et verktøy for å følge opp regional areal- og transportplan Gjennomføring av regionale planer på arealog transportområdet i byregionen krever aktivt deltagelse og koordinering mellom offentlige aktører i ulike sektorer og fra flere forvaltningsnivåer. Plan- og bygningsloven har ikke egne verktøy for oppfølging av den regionale planens handlingsprogram, verken når det gjelder gjensidig forpliktelse, samhandling eller konkretisering av tiltak. Utviklingsavtalene skal være et egnet verktøy for å formalisere og strukturere samarbeid om oppfølging av handlingsprogrammene.

35 All veksten i persontransport i storbyområdet skal tas med kollektiv, sykkel og gange Regional plan for areal- og transport Mål, strategier, retningslinjer, bestemmelser Handlingsprogram T 1 T 2 T 3 T 4 T 5 T 6 T n Bymiljøavtale Styringsgruppe SD SVV/JBV Etater Byutviklingsavtale Planeier P 1 Bymiljømidler P 1 P n Sekretariat Belønningsmidler P 1 P 1 P 1 P n FK Komm FM KMD Dep Koordineringsgruppe /parter Interdepartemental kontaktgruppe Bypakker P 1 P 1 P 1 P n

36 Disposisjon 1. Noen utfordringer for bærekraftige og konkurransedyktige regioner 2. Nasjonale forventninger i plansystemet 3. Statlige planretningslinjer 4. Byutviklingsavtaler 5. Ny stortingsmelding

37 37 Tittel på presentasjon

38 Regjeringen er opptatt av en tydelig og bærekraftig bypolitikk, en politikk for sterke distrikter, en politikk som er bedre tilpasset lokale/regionale forhold over hele landet og en mer effektiv gjennomføring av politikken. Hvordan kan vi få til det? 38

39 Gjennom. Ta utgangspunkt der skoen trykker Formulere ny politikk Se by og distrikt i sammenheng Se planlegging og utvikling i sammenheng 39 Tittel på presentasjon

40 Vekstkraft i hele landet Problemstillinger: Hvordan kan stat, kommuner og fylkeskommuner legge til rette for et konkurransedyktig næringsliv og tilgang på kompetent arbeidskraft i lokale arbeidsmarkeder med ulike utfordringer? Hva kan gjøres for at boligmarkedet skal fungere bedre, i byene og i distriktene? 40

41 Distriktspolitikk under nye forutsetninger Problemstillinger Hvordan kan den lokale verdiskapingen styrkes? Er det områder hvor lovgivning eller nasjonal politikk er til hinder for en forsvarlig utnytting av ressursgrunnlaget i lokalsamfunnet? Hvilke nasjonale interesser er det viktig å ivareta når det åpnes for økt utnytting og verdiskaping basert på lokale ressurser? På hvilken måte kan distriktskommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling, herunder inkludering av arbeidsinnvandrere, næringsutvikling og bærekraftig ressursutnytting, styrkes? 41 Tittel på presentasjon

42 Samordnede løsninger og attraktivt bymiljø Problemstillinger: På hvilke områder er det spesielt behov for å sikre bedre samordning mellom sektorer og ulike lover og regelverk? På hvilke områder er det behov for å utvikle et bedre og mer forpliktende samarbeid mellom forvaltningsnivåene for å sikre gjennomføringen av vedtatte planer samtidig som lokaldemokratiets handlingsrom og innflytelse styrkes? Hvordan kan stat, kommune og fylkeskommune bidra til at en attraktiv og velfungerende by i større grad skaper ringvirkninger og bærekraftig vekst i sitt funksjonelle omland? Hvordan kan staten bli en bedre samarbeidspartner for byene og bidra til å forsterke deres tiltak for å få klimautslippene ned, bokvaliteten opp og nytt liv i sentrum? 42 Tittel på esentasjon

43 Utfordringer i hovedstadregionen Problemstillinger: Hvordan sikre gjennomføring av helhetlige løsninger innen areal og transport over kommune- og fylkesgrenser i hovedstadsregionen? Hvordan kan staten bli en god samarbeidspartner for utvikling av hovedstadsregionen? På hvilke områder er det spesielt viktig med et statlig engasjement og statlig forutsigbarhet? 43 Tittel på presentasjon

44 Videre framdrift Diskusjonssider på Det er her det åpnes for innspill! En stortingsmelding sendes ikke på høring! Departementene trekkes inn de trekker inn sine underliggende etater Utredninger gjøres der mye pr nå er basert på synsing Politisk behandling behandling i Stortinget våren Tittel på presentasjon

45