PLANKONFERANSE

Transkript

1 PLANKONFERANSE Planlegging nasjonale utfordringer og lokale løsninger Assisterende fylkesmann Rune Fjeld Hotel Grand Terminus 1

2 I NY STATLIG POLITIKK? 1 TO GRUNNLEGGENDE UTGANGSPUNKT I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1.1 Den grunnleggende rollefordelingen i plansystemet Kompetansen til å gjøre planvedtak som binder arealdisponeringen er i utgangspunktet lagt til det folkevalgte nivå i kommunene, dvs. kommune- styrene 2

3 1.2 Kommunene har ansvar for å sikre medvirkning og deltakelse i plan- prosessen Medvirkningens to sider: åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser ansvar for at også nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt 3

4 2 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging nåværende kgl. resolusjon av endres i løpet av 2014 vil innholdet i prinsippene eller balanseforholdet mellom kommunale og statlige hensyn bli vesentlig endret, jf «Politisk plattform, 7.oktober 2013»? 4

5 3 Politisk plattform noen relevante punkter infrastrukturen må rustes kraftig opp, det må bygges mer vei og bane en mer offensiv klimapolitikk forsterket klimaforlik en sterk kollektivsatsing vil gjøre at byene kan vokse og klimautslippene gå ned gjennomføre en kommunereform 5

6 gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, Fylkesmennene og staten mer makt og myndighet til robuste kommuner prøveordning med overføring av statlige og fylkeskommunale oppgaver til kommunene åpne for at mineralnæringen kan benytte sjødeponi legge til rette for større adgang til miljøvennlig reiselivsvirksomhet innenfor vernede områder 6

7 redusere antallet lovpålagte høringsinstanser og avgrense innsigelsesretten i arealsaker legge til rette for mer lokal tilpasning av arealpolitikken Fylkesmannens adgang til å overprøve folkevalgtes skjønn reduseres ved at muligheten til å overprøve kommunale vedtak begrenses til legalitetskontroll og klagemulighet større kommunal råderett blant annet i strandsonen 7

8 opprette et tvisteløsningsorgan som håndterer konflikten mellom stat og kommune raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven forenkle de tekniske byggeforskriftene statlige myndigheters adgang til å fremme innsigelser som virker hemmende på boligregulering og lojal handlefrihet skal begrenses og innsigelsen samordnes bedre 8

9 stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikt storstilt satsing på hovedveier kraftig satsing på infrastruktur i og rundt de største byene viktig å ta vare på bymarker og grønne lunger i byene 9

10 viktig å arbeide for å redusere støyplager gjennom å følge opp nasjonale og internasjonale forpliktelser naturmangfoldloven skal ligge fast, men praksis skal gjennomgås avvikle «inngrepsfrie naturområder» (INON) legge til rette for at flere kan reise kollektivt eller bruke sykkel 10

11 en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050 MDs planavdeling er overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Nytt Miljødirektorat sammenslåing av KLIFF (Oslo) og DNV (Trondheim) miljøhensyns plass i planleggingen 11

12 4. Ny statlig politikk balanseforskyvning? rettighetsfesting fortsettelse av tradisjonell, liberal rettighetstenkning en balanseforskyvning - kommunalisering av oppgaver / «desentralisering av makt» samlet: ansatser til betydelige endringer 12

13 II PLANPROSJEKTET 1 Bakgrunnen for prosjektet 1.1 Den generelle diskusjon om statens styringsvirkemiddel 1.2 St.meld 12 ( ) Stat og kommune styring og samspel den sektoriserte og fragmenterte stat behov for reelle samordningsinstrument sterkere bruk av samordning, dialog, partnerskap 1.3 MDs planprosjekt - et samordningsforsøk med reelle virkemidler 13

14 2 Planprosjektet tre elementer 2.1 Nye statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging til erstatning for retningslinjene høringsfrist Endring av femårsregelen i plan- og bygningsloven 12-4 femte ledd plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag virketid: ti år? 14

15 2.3 Innsigelsesprosjektet - fire elementer MD gjennomgang med tolv departe- ment som har rolle i innsigelsessaker sikre og klargjøre innsigelsespraksis iht lovens krav MDs oppdrag til NIBR om å foreta en gjennomgang av Kostra-tallene om bruk av innsigelser 15

16 2.3.3 Nytt innsigelsesrundskriv T-2/13 ( ) Samordning av innsigelser - statlige, regionale innsigelseorgan 16

17 III SAMORDNING AV STATLIGE INNSIGELSER 3.1 HOVEDINNHOLDET I PROSJEKTET Fylkesmannen får ansvaret for å samordne og fremme innsigelser til kommunale planer på vegne av de statlige innsigelsesmyndigheter 17

18 3.2 Hovedmål med forsøket Kommunene møter en samlet og koordinert stat Innsigelsen skal være velbegrunnede og ha en klar hjemmelsforankring Fylkesmannen og andre statlige organ skal komme tidligere inn i planprosessen større og tidligere forutsigbarhet En tettere dialog med kommunene, med sikte på å finne løsninger på et tidlig stadium Færre innsigelser 18

19 3.3 Omfanget av forsøket - seks fylker alle typer arealplaner: kommuneplaner kommunedelplaner reguleringsplaner (både område- og detaljplaner) forsøkstid: tre år start alle statlige innsigelsesorgan også dem som har et regionalt eller nasjonalt virkeområde 19

20 3.4 Rammer for forsøket Varsel om oppstart av planarbeid regional statsetat, inkl. Fylkesmannen, gir sine egne uttalelser og faglige råd til kommunene, som i dag organet opplyser om planen, ut fra det oppstartsvarselet viser, kan komme i konflikt med statlige sektorinteresser, og om innsigelse kan bli aktuelt tydelig forankring i nasjonale politiske vedtatt dokument eller overordnede planer Fylkesmannen har ingen «overprøvingsrett» i denne fasen 20

21 Offentlig ettersyn Dersom det blir fremmet innsigelse, skal uttalelsen sendes innen to uker før fristutløp til Fylkesmannen Innsigelsen(e) må være tydelig hjemlet i lovverk og/ eller overordnede styringsdokument. Det må klart fremgår hvilke nasjonale og vesentlige regionale hensyn/ interesser som ligger til grunn for innsigelsen. Det bør også gå tydelig frem hvordan planen kan endres for å i møtekomme en innsigelse 21

22 Fylkesmannen inviterer parter som har innsigelse til møte for å drøfte innholdet i innsigelsen(e) og for å ta stilling til om foreslått(e) innsigelser skal fremmes Fylkesmannen kan avskjære en innsigelse. KMD vil da ha adgang til å innkalle areal - planen for vurdering avhengig av initiativ fra lokalt innsigelsesorgan til sitt fagdepartement som evnt tar saken opp med KMD. 22

23 Fylkesmannen forbereder brev til kommunen, der alle innsigelsene blir presentert samlet Fylkesmannen ber om møte med kommunen for å presentere innsigelsespunktene også deltakelse fra aktuelle andre statlige organ ( første møte med Voss kommune 23

24 3.5 Mekling ordningen består formelt vil sannsynligvis miste noe av sin betydning ved den prosessen som normalt skal foregå når det er aktuelt med innsigelse gjenstår: mekling mellom kommune og fylkeskommune 24

25 IV NY STATLIG PLANBESTEMMELSE FOR LOKALISERING AV KJØPE- SENTER OG HANDEL V STATLIGE PLANRETNINGSLINJER FOR SASMORDNET BOLIG -, AREAL- OG TRANSPORTPLAN- LEGGING 25