Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

Transkript

1 Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand,

2 All vekst i persontransport i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Klimaforliket 2013 Nasjonal transportplan

3 All vekst i persontransport i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange 3 Klimaforliket Nasjonal transportplan

4 Nasjonal transportplan - bymiljøavtaler Arealdimensjonen tatt inn som ett av kriteriene fordi en konsentrert arealbruk anses å være nødvendig Regionale areal- og transportplaner skal legges til grunn for forpliktende bymiljøavtaler, og følges opp i kommunenes arealplaner Bolig- og annen utbygging skal avklares gjennom regionalt plansamarbeid slik at transportbehovet reduseres og grunnlaget for miljøvennlig transport styrkes 4

5 Status for bymiljøavtalene Endelig rammeverk for bymiljøavtalene fastsatt primo juni 2014 Statlige midler Generelle føringer for forhandlinger med byområdene Styres etter modell fra Oslopakke 3 Fylkesmannen med som observatør i styringsgruppa Konseptvalgutredning for byområdets transportsystem må foreligge og vurderes i forhold til nullvekstmålet Statlig investeringstilskudd som dekker 50% av kostnadene del av avtalene Regionale eller interkommunal areal- og transportplan må vurderes 5

6 Kilde: Urbanet Analyse,

7 Olav Fosli, Oslopakke 3-sekretariatet 7

8 Kilde: Øystein Engebretsen, TØI 8

9 Statlige midler 9

10 Kilde: Øystein Engebretsen, TØI 10

11 Kilde: Øystein Engebretsen, TØI 11

12 Tilrettelegging for bilbruk i byene Kil Kilde: Urbanet Analyse,

13 I hvilken grad bidrar dagens arealplaner til målene for bymiljøavtaler? 13

14 I hvilken grad bidrar de regionale planene til å nå målet? De regionale planene omhandler i de fleste tilfeller målene og intensjonene med bymiljøavtalene. Det er stort sett oppgitt mål for den langsiktige utviklingen i form av utbyggingsmønster i tråd med prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging. Planene inneholder jevnt over et fokus på knutepunktutvikling, å bygge opp under kollektivtransport og gåing og sykling. Det er en viss variasjon i ambisjonsnivå og i hvilken grad målene i planene er konkretisert og operasjonalisert. Alle planene er på et overordnet nivå, og kan i mindre grad ses som direkte styringsdokumenter. 14

15 Hvilken effekt gir fortetting? Nedre Glomma 15

16 Hvilken effekt gir fortetting? Buskerudbyen 16

17 Hvilken effekt gir fortettingsstrategier? 17

18 Fortettingsstrategier en forutsetning men ikke nok i seg selv 18

19 Er de kommunale planene i tråd med nullvekstmålet? Alle vurderer arealbehov og har arealreserver, men gir sjelden forrang til områder der mange kan gå, sykle eller reise kollektivt. Selv om mange angir sentrumsnær fortetting og utbygging, åpner de gjerne samtidig for betydelig bilbasert utbygging. Lite vilje til å styre lokalisering av handel og besøksintensive virksomheter. ABCprinsippene overraskende lite utbredt Kun de tre største bykommunene benytter i høy grad tilgjengelige parkeringsvirkemidler (maksnormer, boligsoneparkering, o.a.) 19

20 Er de kommunale planene i tråd med nullvekstmålet? Alle vurderer arealbehov og har arealreserver, men gir sjelden forrang til områder der mange kan gå, sykle eller reise kollektivt. Selv om mange angir sentrumsnær fortetting og utbygging, åpner de gjerne samtidig for betydelig bilbasert utbygging. Lite vilje til å styre lokalisering av handel og besøksintensive virksomheter. ABCprinsippene overraskende lite utbredt Kun de tre største bykommunene benytter i høy grad tilgjengelige parkeringsvirkemidler (maksnormer, boligsoneparkering, o.a.) Hovedkonklusjon: Behov for dyptgripende endringer - Arealplan må bli sterkere premiss i transportplanlegging og omvendt 20

21 Oppsummering: implikasjoner for helhetlig bymiljøavtaler Vi vet hva som gir fortsatt bilvekst og hvordan vi kan fremme kollektiv, sykkel og gange Statlige midler Nullvekst i bilstrategi er et svært ambisiøst mål Krever store endringer i forhold til dagens praksis Riktig fortetting forutsetning for å nå målet om nullvekst Samordning av virkemidler på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer nødvendig 21

22 Takk for 22

23 Civitas vurderingskriterier for kommuneplanens arealdel Er regionale planer styrende for kommunene, og følges de opp? I hver kommune; planstatus, og i hvilken grad dagens vedtatte planer bidrar til oppnåelse av «nullvekstmålet», bl.a. med hensyn til - ny utbygging, inkl. vurdering av arealbehov - potensial for fortetting - lokalisering av handel og virksomheter (ABC) - fordeling av vekst; indre by, knutepunkter/ kollektivakser - parkeringspolitikk hjemlet i PBL - tilrettelegging for gående og syklende - rekkefølgebestemmelser for å få transportoptimal arealbruk - hensyn til klimagassutslipp, luftforurensning og støy Samlet vurdering, hovedutfordringer 23

24 Civitas - forholdet mellom regional og kommunal plan Tre vedtatte regionale planer anses i høy grad å være styrende for kommunenes arealpolitikk. Utfordrende å vurdere i hvilken grad kommunene følger opp regionale planer, kommunene er ikke alltid tydelige på dette. Ofte kun oppfølging i form av henvisning. Særlig utfordring knyttet til fjerning av bilbaserte områder fra kommunene sine planer Regionalt transportsystem er et «overraskende svakt premiss» i arealplanene Kommunene kan i liten grad «tvinges» til å følge regional plan 24

25 Civitas - noen hovedtrekk i arealdelene Alle vurderer arealbehov og har arealreserver, men gir sjelden forrang til områder der mange kan gå, sykle eller reise kollektivt. Selv om mange angir sentrumsnær fortetting og utbygging, åpner de gjerne samtidig for betydelig bilbasert utbygging. Lite vilje til å styre lokalisering av handel og besøksintensive virksomheter. ABCprinsippene overraskende lite utbredt Mange arbeider med positive virkemidler for sentrum. Kun de tre største bykommunene benytter i høy grad tilgjengelige parkeringsvirkemidler (maksnormer, boligsoneparkering, o.a.) Som regel manglende realitetsvurdering av kollektivtrafikkens potensial for å øke sin markedsandel. Overraskende få viser målrettet arbeid med knutepunkter og kollektivakser Tiltak for å fremme sykling er vanlig, men lite strategisk, rutevis tilnærming sett i sammenheng med planlagt arealbruk. Tiltakene for å få flere til å gå er få og fragmenterte. 25

26 Civitas konklusjoner og anbefalinger Nullvekstmålet er svært ambisiøst Dagens arealplaner har en del elementer i riktig retning, men vil på langt nær gi de nødvendige bidrag Behov for dyptgripende endringer - Arealplan må bli sterkere premiss i transportplanlegging og omvendt Samtidig er det potensial for raskere og mer effektiv planlegging ved å lage en samlet regional areal- og transportplan som koples tydelig og samordnes med konseptvalgutredninger. 26