Nasjonale forventninger til kommunale og regionale planer og litt til

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nasjonale forventninger til kommunale og regionale planer og litt til Terje Kaldager Kongsberg 2.desember 2015

2 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regionale planer med retningslinjer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan

3 Tittel på presentasjon 3

4 Statens organisering Tittel på presentasjon 4

5 Nasjonale forventningers rolle i plansystemet De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging etter plan- og bygningsloven i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av nasjonal politikk. En klargjøring av regjeringens forventninger er ment å bidra til at planleggingen blir målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig De bygger på vedtatt politikk formulert gjennom meldinger og proposisjoner til Stortinget, statlige planretningslinjer mv. De omfatter prioriterte tema, men ikke alle statlige interesser, oppgaver og hensyn som planleggingen skal ivareta.

6 Grunnlag for rulleringen Erfaringer med forventningene fra 2011 og anbefalingene for de nye Nyttig med en slikt oversikt - særlig for planstrategiene Bør peke på færre, utvalgte samfunnsutfordringer Regjeringen bør synliggjøre egen innsats Det politiske utgangspunktet i 2015 Regjeringens satsing på økt lokalt selvstyre Regjeringens satsing på enklere og mer effektiv planlegging Tydelig på statens rolle i planleggingen

7 Hovedbudskapene Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder

8 Gode og effektive planprosesser Felles mål Raskere utbygging av bolig, næring og samferdsel Godt kunnskapsgrunnlag og effektive planprosesser Hva gjør regjeringen? Forenkler regelverket, innsigelsesforsøket, tilrettelegger for digitale planprosesser

9 Gode og effektive planprosesser Hva forventes av fylkeskommunene og kommunene? Økt lokalt selvstyre gir økt ansvar Bruker planstrategiene aktivt til å prioritere, og ikke planlegger mer omfattende enn nødvendig Se sammenheng mellom kommunale planstrategier og kommunereformen Sikrer godt kunnskapsgrunnlag og tidlig interesseavklaring gjennom gode prosesser med berørte parter aktiv bruk av planforum Tar i bruk mulighetene for forenkling som ligger i loven Tar i bruk digitale planverktøy

10 Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Felles mål Lavutslippssamfunnet 2050 Tilpasse samfunnet til klimaendringene Økt verdiskaping, innovasjon og vekst i nye grønne næringer Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene Hva gjør regjeringen? Statlige planretningslinjer for klimatilpasning, fylkesvise klimaprofiler, strategi for bioøkonomi, forenkling av utmarksforvaltningen, veiledning for planlegging i sjø

11 Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Hva forventes av fylkeskommunene og kommunene? Reduserer klimagassutslipp og energibruk gjennom plan og lokalisering Forebygger risiko og sårbarhet i samfunns- og arealplan og byggesak, særlig vekt på klima Legger til rette for vekstkraft og verdiskaping gjennom kompetanse, innovasjon og arealer, der viktige natur- og kulturminneverdier ivaretas

12 Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Felles mål Tette, levende og sunne byer og tettsteder med nok og varierte boliger Samordning av areal- og transportplanleggingen Hva gjør regjeringen? Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, Intercitysatsingen, belønningsordning for sykkeltiltak, bymiljø- og byutviklingsavtaler, områdeprogram og pilot- og forbildeprosjekter

13 Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Hva forventes av fylkeskommunene og kommunene? Sikrer effektiv arealutnyttelse, utvikler velfungerende knutepunkter, og legger til rette for kollektivtransport, sykkel og gange Sikrer tilstrekkelig og variert boligbygging Sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljø, grønnstruktur og områder for lek, idrett og nærfriluftsliv Utvikler levende by- og tettsteder gjennom varierte funksjoner og sosiale møteplasser

14 Erfaringer til nå Nyttig med en oversikt som fanger de viktigste utfordringene Positivt at mer prioriterende enn forrige Brukes som sjekkliste i arbeidet med planstrategiene Kort og oversiktlig treffer for politikeropplæring Kun ett av flere utgangspunkt for planleggingen Motstridende mål Ikke konkret nok

15 Hva nå? Forventningene skal legges til grunn for den løpende planleggingen Forventningene skal legges til grunn for planstrategier Forventningene skal "regionaliseres" Tittel på presentasjon 15

16

17 Nasjonal politikk inn i regional og lokal planlegging Nasjonal politikk skal legges til grunn Må formidles tidlig og tydelig inn Staten skal være en medspiller /partner i planprosessene. Fylkeskommune og fylkesmann må sette seg sammen og regionalisere den nasjonale politikken hva betyr det her i Buskerud? Fylkesmannen må inn i planprosesser der det er viktig. Både fylkeskommune og fylkesmann har et viktig ansvar for å finne ut hvor det er viktig. Tittel på presentasjon 17

18 Regional planstrategi regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter ta stilling til langsiktige utviklingsmål ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging 3. desember

19 Kommunal planstrategi Drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling Langsiktig arealbruk Miljøutfordringer Sektorenes virksomhet Kommunens planbehov Innhente synspunkter fra relevante aktører gjennom bred medvirkning Ta stilling til videreføring eller revidering av gjeldende kommuneplan Vurdere om det er behov å igangsette arbeid med arealplaner

20 Kommuneplanprosessen

21 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet eller for et geografisk avgrenset område. Statlige planretningslinjer skal legges til grunn ved: a) statlig, regional og kommunal planlegging etter loven her, b) enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter loven her eller annen lovgivning. markere nasjonal politikk på områder som det er spesielt viktig blir fulgt opp i planleggingen primært gjelde selve innholdet i planleggingen, f.eks. mål og verdier som skal legges til grunn, og hvordan ulike interesser og hensyn skal ivaretas og avveies kan være grunnlag for innvending, innsigelse/klage 21

22 Gjeldende RPR/SPR SPR for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) SPR for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) SPR for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995) RPR for vernede vassdrag (1994) RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) opphevet 26. september

23 Revisjonsarbeidet del 1 Høst 2012 miljøvernminister Solhjell satte i gang revisjon av gjeldende RPR- ATP som ledd i en helhetlig bymiljøsatsing Bakgrunn for revisjonen Eksisterende retningslinjer 20 år gamle Ikke oppdatert i forhold til gjeldende politikk Ikke oppdatert i forhold til ny virkemiddelbruk Adresserte ikke vekstutfordringene i storbyregionene Vår 2013 varslet i Boligmeldingen Nasjonal Transportplan September 2013 sendt på alminnelig høring

24 Revisjonsarbeidet - del 2 Regjeringsskifte oktober 2013 Jan Tore Sanner ny kommunal- og moderniseringsminister med ansvar for plan KMD opprettet med ansvar for hele PBL. Planavdelingen inngår i KMD. Prioriteringer i regjeringsplattformen: Legge til rette for at flere kan reise kollektivt eller bruke sykkel Forsterke satsingen på kollektivtrafikk i storbyene Legge til rette for effektive kollektivknutepunkter Legge best mulig til rette for økt boligbygging Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov Bygge vei og bane raskere ved å redusere planleggingstiden Nye retningslinjer vedtatt av Regjeringen 26. september

25 Hensikt Hensikten med retningslinjene er: å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen bidra til mer effektive planprosesser. bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. 25

26 Retningslinjenes mål fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. utvikle bærekraftige byer og tettsteder legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling fremme helse, miljø og livskvalitet. fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. (I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.) tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet gode regionale løsninger på tvers av fylkes- og kommunegrensene. 26

27 Retningslinjene - hovedpunkter Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes Hovedtrekk i utbyggingsmønster og transportsystem bør avklares i regionale areal- og transportplaner som trekker langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende natur-, landbruks- og friluftsområder. By og tettstedsutvikling bør skje gjennom fortetting, transformasjon og høy arealutnyttelse. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse ut over det som er typisk. Dette gjelder også i kollektivknutepunkter. Fortettingspotensialet bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør ligge sentrumsnært og ses i sammenheng med behov for infrastruktur.

28 Hovedpunkter forts. Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikk skal prioriteres i planleggingen. Planleggingen skal styrke sykkel og gange som transportform. Ved behov for økt transportkapasitet skal mulighetene for å løse transportbehovet med et effektivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for sykkel og gange utredes. Retningslinjene gjelder for også for lokalisering av handel og for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, viktig naturmangfold, overvannshåndtering, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Statlig plan skal vurderes for viktige samferdselstiltak. 28

29 Ny SPR hva har vi fått? Regjeringen har gitt tydelige signaler om at samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er et særlig viktig tema for kommunal, regional og statlig planlegging Retningslinjene fastsetter viktige prinsipper for by- og tettstedsutvikling Samordnet areal- og transportplanlegging er viktig som klimatiltak SPR utgjør et overordnet rammeverk - kommunene vil være sentrale i arbeidet med å finne de gode løsningene, i samarbeid med regionale og statlige myndigheter En overbygning for statlige tiltak og satsinger SPR utgjør et formelt innsigelsesgrunnlag etter PBL, men samtidig klare politiske signaler om at innsigelser skal begrenses

30 Begreper i SPR-BATP der det kan være behov for regionalisering Kompakte byer og tettsteder Langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og LNF(R) Høy arealutnyttelse Arealutnyttelse ut over det som er typisk Jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov Lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter Statlige og regionale myndigheter skal vektlegge lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes innsigelse eller innvending 30

31 Innsigelser Regjeringen ønsker bedre og raskere planprosesser Regjeringen ønsker færre innsigelser Regjeringen ønsker færre innsigelsesmyndigheter Regionale og nasjonale hensyn skal innarbeides i planene slik at innsigelser kan unngås Det er ikke innsigelser eller ei som er det viktigste, men hvordan få til gode planer og planprosesser Tittel på presentasjon 31

32 Tittel på presentasjon 32

33 Tittel på presentasjon 33

34 Innsigelsesmyndigheter Andre kommuner: Saker av vesentlig betydning for kommunen. Avinor AS: Luftfartsanlegg drevet av Avinor. (SD) Biskopene/bispedømmerådene: Kirker og kirkegårder (KKD) Direktoratet for mineralforvaltning: Massetak, bergverk (NHD) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Planer knyttet til virksomheter som håndterer farlige stoffer, transport av farlig gods, brannsikkerhet, herunder tuneller og underjordiske anlegg (JD) Direktoratet for samfunnssikkerhet og 21 beredskap: innsigelsesmyndigheter - Sivilforsvarsdistriktene: tilfluktsrom (JD) Fiskeridirektoratets regionkontor: Fiskeri, tang- og tarehøsting (FKD) Forsvarsbygg: Forsvarets interesser (FD) Fylkesmennene: Forurensning/vannmiljøkvalitet/klima/miljø-, naturmangfold, friluftsliv og landskapshensyn (MD), helsemessige forhold herunder miljørettet helsevern (HOD). Barn og unges interesser (BLD/KD). Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet (JD). Jord- og skogbruk (LMD) Fylkeskommunene: Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapshensyn/friluftsliv regionale planinteresser/planfaglig kvalitet (MD), fylkesveger (SD), havbruksinteresser (FKD) Mattilsynet: Fiskesykdommer, drikkevann (HOD) 12 departementer Oljedirektoratet: Etablerte og planlagte landanlegg og rørledninger for petroleumsvirksomhet knyttet til utvinning av petroleum på norsk kontinentalsokkel (OED) Politidistriktene: Kriminalitetsforebygging (JD) Luftfartstilsynet: Støyhensyn ved lufthavnsdrift og reglene om luftfartshinder (SD) Kystverket: Havne- og farvannsforvalting, utnyttelse av sjøområder, kaianlegg, sjøverts transport (FKD) Jernbaneverket: Jernbaner, jernbanetransport (SD) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Energi-, skred-, vassdrags- og grunnvannsspørsmål (OED) Områdestyrene for reindriftssaker: Reindrift (LMD) Riksantikvaren: Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsinteresser (MD) Sametinget: Samiske kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsinteresser (MD) Samisk kultur og næringsutøvelse Statens vegvesen: Riksveger, vegtransport (SD) Kommunal- Statsbygg: og moderniseringsdepartementet Bygge- og eiendomspolitikk og samfunnspolitiske mål i forhold til arkitektur (FAD) Tittel på presentasjon 34

35 Innsigelser er nødbremsen Kystverket reviderer temaveiledere Kystverket og Forsvarsbygg reviderer interne rutiner Mattilsynet og jernbaneverket flytter innsigelsesmyndigheten fra lokalt til regionalt eller statlig nivå Klima- og miljødepartementet, Jernbaneverket og Kystverket definerer nasjonale og viktige regionale hensyn /innslagspunktet Tittel på presentasjon 35

36 Samordningsforsøket 3-årig prosjekt fra høsten 2013 Mål: mer effektiv og målrettet behandling av plansaker Fra starten: Vestfold, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør- Trøndelag og Nordland Fra 2015: Buskerud, Oppland, Telemark, Vest-Agder, Møre- og Romsdal og Troms Fylkesmannen kan avskjære innsigelser som er motstridende eller mangelfullt begrunnet Tittel på presentasjon 36

37 Erfaringer med samordningsforsøket Tettere kontakt mellom fylkesmann og innsigelsesmyndighetene Fylkesmennene organiserer dette forskjellig Økt fokus på at eventuelle innsigelser skal begrunnes godt Få innsigelser er til nå avskåret Alle berørte statsetater blir ikke trukket inn i planprosessene Planforum er fortsatt viktig Tittel på presentasjon 37

38 Forenkling av plandelen av plan- og bygningsloven Loven fungerer i all hovedsak godt Potensialet for å redusere behandlingstiden er størst i de store kommunene ( ) Det er mange små endringer som må til pluss god prosessforståelse Tittel på presentasjon 38

39 Forenklingstiltak under vurdering Dispensasjonsbestemmelsene Parallell behandling av plansak og byggesak Rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler Endring og oppheving av planer Oppstartmøter for private planinitiativ Økt bruk av områderegulering Bedre harmonisering og mer effektiv samordning mellom plan- og bygningsloven og tilgrensende regelverk 39

40 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Takk for oppmerksomheten!