Framtidsrettet planlegging forventninger til Oppland

Transkript

1 Framtidsrettet planlegging forventninger til Oppland Terje Kaldager Øyer, 18.mars 2014

2 Hva skal jeg ta dere igjennom Litt overordnet Kommunereformen Utvikling av planverktøy og planpolitikk 2

3 Regjeringens satsingsområder Konkurransekraft for norske arbeidsplasser En enklere hverdag for folk flest Kunnskap gir mulighet for alle Regjeringen vil bygge landet Trygghet i hverdagen og styrket beredskap Et velfredsløft for eldre og syke Et sterkere sosialt sikkerhetsnett Levende lokaldemokrati 3

4 Regjeringens satsingsområder Konkurransekraft for norske arbeidsplasser En enklere hverdag for folk flest Kunnskap gir mulighet for alle Regjeringen vil bygge landet Trygghet i hverdagen og styrket beredskap Et velfredsløft for eldre og syke Et sterkere sosialt sikkerhetsnett Levende lokaldemokrati 4

5 En enklere hverdag for folk flest Forenkle regelverk Fjerne særnorske forbud og påbud Gjøre offentlige tjenester tilgjengelige på nett Forenkle plan- og bygningsloven med forskrifter 5

6 Levende lokaldemokrati La kommunene forvalte motorisert ferdsel i utmark Gjennomføre en kommunereform 6

7 Regional og kommunal planlegging Samfunnsutvikling Areal Økonomiplan 7

8 Bærekraft 8

9 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regionale planer med retningslinjer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan

10 Tunge trender Befolkningsveksten skjer i all hovedsak i byene Storbyene vokser mest Politisk og økonomisk makt sentraliseres Sterkere fokus på klimagassutslipp Klimaendringer og befolkningsvekst setter press på knappe ressurser Økt forekomst av helseplager og livsstilssykdommer Økende tempo i utviklingen av ny teknologi 10

11 Viktigere enn noen gang? mars 2015

12 12

13 Nasjonal politikk En bypolitikk En regionalpolitikk En desentraliseringspolitikk En forenklingspolitikk Foto: Torbjørn Tandberg/ KMD 13

14 En bypolitikk Bærekraftige byer og tettsteder Bygge tettere og høyere nær kollektivknutepunkter med trivelige uterom Korte avstander mellom ulike gjøremål Nærhetsbyen, walkability Redusere transportbehovet Styrke grunnlaget for miljøvennlig transport Rett virksomhet på rett sted Handel i sentrum eller nær der folk bor Redusert arealforbruk Ta vare på og styrke miljøkvaliteter i planleggingen 14

15 En regionalpolitikk Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning Utvikle attraktive regioner og sentre for befolkning og næringsliv 15

16 En desentraliseringspolitikk Spre makt og bygge samfunnet nedenfra Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling se bo- og arbeidsmarkedsregioner i sammenheng Bærekraftige og robuste kommuner sterkere fagmiljøer Styrket lokaldemokrati 16

17 En forenklingspolitikk Bedre, raskere og enklere plansaksbehandling Statlige etater og fylkesmenn skal vektlegge lokalt selvstyre mer og være forsiktig med innsigelsene Departementet vektlegger lokalt selvstyre mer når saker avgjøres Flere fylkesmenn skal delta i forsøk der de samordner (og eventuelt avskjærer) innsigelser Staten skal bli en bedre medspiller en partner i planleggingen 17

18 Kommunereformen Sundvollen: Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til robuste kommuner. Stortinget: Reformen skal legge til grunn at vi skal ha tre forvaltningsnivåer i Norge. 18

19 Hvorfor reform? Viktige samfunnsutfordringer skal løses av kommunene Nye velferdsreformer skal løses av kommunene Økt oppgaveomfang og flere spesialiserte oppgaver Økte forventninger og krav til kvalitet fra innbyggerne Mer detaljert regelstyring fra staten 50 år siden sist 19

20 Oppgavemeldingen Legger til grunn Ekspertutvalgets sto utredninger og Møreforsknings utredning vedrørende det regionale nivået Sorterer ut de prosessene som allerede er i gang Vil anbefale oppgaver som kan overføres til kommunene Eget kapittel om regionalt nivå 20

21 Statens organisering 21

22 Videre framdrift for reformen Regionalt nivå inviteres til å drøfte sammenslåingsalternativer sommeren Fylkene fatter vedtak høsten Lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017 samtidig med forskal om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Iverksette endringer fra 1.januar

23 Reformen konsekvenser for planleggingen Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Vurder hvem det er fornuftig å samarbeide med i disse sammenslåingstider? Vurder hvilke planoppgaver som må prioriteres enten det blir sammenslåing eller ikke. 23

24 Nasjonale forventninger For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i planleggingen etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking. Fokus på Gode og effektive planprosesser Prioriteringer i planleggingen Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige byer og byregioner Vil foreligge før sommeren

25 Nasjonal politikk inn i regional og lokal planlegging Nasjonal politikk skal legges til grunn Må formidles tidlig og tydelig inn Staten skal være en medspiller /partner i planprosessene. Fylkeskommune og fylkesmann må sette seg sammen og regionalisere den nasjonale politikken hva betyr det her i Oppland? Fylkesmannen må inn i planprosesser der det er viktig. Både fylkeskommune og fylkesmann har et viktig ansvar for å finne ut hvor det er viktig. 25

26 Innsigelser Regjeringen ønsker færre innsigelser Regjeringen ønsker færre innsigelsesmyndigheter Nasjonale hensyn skal innarbeides i planene slik at innsigelser kan unngås Det er ikke innsigelser eller ei som er det viktigste, men hvordan få til gode planer og planprosesser 26

27 27

28 28

29 Innsigelsesmyndigheter Andre kommuner: Saker av vesentlig betydning for kommunen. Avinor AS: Luftfartsanlegg drevet av Avinor. (SD) Biskopene/bispedømmerådene: Kirker og kirkegårder (KKD) Direktoratet for mineralforvaltning: Massetak, bergverk (NHD) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Planer knyttet til virksomheter som håndterer farlige stoffer, transport av farlig gods, brannsikkerhet, herunder tuneller og underjordiske anlegg (JD) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: - Sivilforsvarsdistriktene: tilfluktsrom (JD) Fiskeridirektoratets regionkontor: Fiskeri, tang- og tarehøsting (FKD) Forsvarsbygg: Forsvarets interesser (FD) Fylkesmennene: 21 Forurensning/vannmiljøkvalitet/klima/miljø-, innsigelsesmyndigheter naturmangfold, friluftsliv og landskapshensyn (MD), helsemessige forhold herunder miljørettet helsevern (HOD). Barn og unges interesser (BLD/KD). Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet (JD). Jord- og skogbruk (LMD) Fylkeskommunene: Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapshensyn/friluftsliv regionale planinteresser/planfaglig kvalitet (MD), fylkesveger (SD), havbruksinteresser (FKD) Mattilsynet: Fiskesykdommer, drikkevann (HOD) Oljedirektoratet: Etablerte og planlagte landanlegg og rørledninger for petroleumsvirksomhet knyttet til utvinning av petroleum 12 på departementer norsk kontinentalsokkel (OED) Politidistriktene: Kriminalitetsforebygging (JD) Luftfartstilsynet: Støyhensyn ved lufthavnsdrift og reglene om luftfartshinder (SD) Kystverket: Havne- og farvannsforvalting, utnyttelse av sjøområder, kaianlegg, sjøverts transport (FKD) Jernbaneverket: Jernbaner, jernbanetransport (SD) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Energi-, skred-, vassdrags- og grunnvannsspørsmål (OED) Områdestyrene for reindriftssaker: Reindrift (LMD) Riksantikvaren: Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsinteresser (MD) Sametinget: Samiske kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsinteresser (MD) Samisk kultur og næringsutøvelse Statens vegvesen: Riksveger, vegtransport (SD) Statsbygg: Bygge- og eiendomspolitikk og samfunnspolitiske mål i forhold til arkitektur (FAD) 29

30 Innsigelser er nødbremsen Kystverket reviderer temaveiledere Kystverket og Forsvarsbygg reviderer interne rutiner Mattilsynet og jernbaneverket flytter innsigelsesmyndigheten fra lokalt til regionalt eller statlig nivå Klima- og miljødepartementet, Jernbaneverket og Kystverket definerer nasjonale og viktige regionale hensyn /innslagspunktet 30

31 Samordningsforsøket 3-årig prosjekt fra høsten 2013 Mål: mer effektiv og målrettet behandling av plansaker Fra starten: Vestfold, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nordland Fra 2015: Buskerud, Oppland, Telemark, Vest-Agder, Møre- og Romsdal og Troms Fylkesmannen kan avskjære innsigelser som er motstridende eller mangelfullt begrunnet 31

32 Erfaringer med samordningsforsøket Tettere kontakt mellom fylkesmann og innsigelsesmyndighetene Fylkesmennene organiserer dette forskjellig Økt fokus på at eventuelle innsigelser skal begrunnes godt Få innsigelser er til nå avskåret Alle berørte statsetater blir ikke trukket inn i planprosessene Planforum er fortsatt viktig 32

33 Forenkling av plandelen av plan- og bygningsloven Loven fungerer i all hovedsak godt Potensialet for å redusere behandlingstiden er størst i de store kommunene ( ) Det er mange små endringer som må til pluss god prosessforståelse 33

34 SPR for BATP Hensikten med retningslinjene er: å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen bidra til mer effektive planprosesser. bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. 34

35 Utviklingsavtale Skal sikre et bedre partnerskap mellom storbyområdene og staten i første omgang. Vekt på helhetlig utvikling av areal, bolig og infrastruktur Forpliktende for alle parter staten blir også en part. Forankres i den regionale/interkommunale planens mål og retningslinjer Overbygning for handlingsprogrammet til den regionale planen Lages først for Oslo/Akershus 35

36 Lokalisering av handel Kjøpesenterbestemmelsen av 2008 gjelder Evaluering er nettopp avsluttet og departementet vurderer hvilke anbefalinger vi skal gi politisk ledelse. Konsulenten anbefaler at det bør signaliseres en nasjonal politikk for helhetlig stedsutvikling, ikke bare handel handelen kan ikke redde byen alene! 36

37 Klimatilpasning Vi må lære oss som samfunn å takle at været har blitt våtere og villere Det er nødvendig å ha en helhetlig tilnærming det gjelder organisering, finansiering av tiltak og planlegging I bunnen må det ligge oppdaterte og relevante planer og ROS-analyser 37

38 Utmarksforvaltning Det er mange forvaltningsorganer for å ta vare på og utvikle utmarka. Til sammen har systemet blitt stort, tungrodd og uoversiktlig. Faggruppe som skulle foreslå tiltak for forenkling av utmarksforvaltningen. Det er viktig at vi forvalter naturmangfoldet på en bærekraftig måte. Faggruppens rapport er nå på høring. 38

39 39

40 Oppfordringer Ta utgangspunkt i egen situasjon og ligg i forkant Bli enige om egen situasjon før dere starter planleggingen, ellers kan det bli mange omkamper Regionaliser den nasjonale politikken sammen Søk etter helhetlige løsninger på tvers av fag, grenser og administrative nivåer for å finne de beste løsningene 40

41 Takk for meg!