Bærekraftige byer og sterke distrikter

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter Terje Kaldager, Planavdelingen Skien, 29.november 2016

2 Tittel på presentasjon 2

3 Regjeringen er opptatt av en tydelig og bærekraftig bypolitikk, en politikk for sterke distrikter, en politikk som er bedre tilpasset lokale/regionale forhold over hele landet og en mer effektiv gjennomføring av politikken. Hvordan kan vi få til det? 3

4 Gjennom. Ta utgangspunkt der skoen trykker Formulere ny politikk Se by og distrikt i sammenheng Se planlegging og utvikling i sammenheng Tittel på presentasjon 4

5 Bærekraft Tittel på presentasjon 5

6 Bakteppe God økonomisk utvikling Lav arbeidsløshet Vekst i verdiskapingen i alle regioner Sterk befolkningsvekst i byene på grunn av innvandring Innvandringen sørger for positiv befolkningsutvikling i distriktene Demografien i endring: flere i øvre aldersklasser Nesten 90% av befolkningen i store, mellomstore eller små byregioner Tittel på presentasjon 6

7 Det har vært unike 10 år Høykonjunktur betyr vanligvis sentralisering og økte regionale forskjeller Årene var annerledes Historiens sterkeste befolkningsvekst, og regional balanse Sterk inntektsøkning, og regional utjevning Årsaker Gunstig bytteforhold eksport/import Vekstnæringene var på Vestlandet og Sørlandet Utvidelsen av EØS i 2004 ga ekstra arbeidskraft

8 : Befolkningsvekst nesten overalt Befolkningsvekst Befolkningsvekst

9 10,0 Befolkningsutvikling etter sentralitet og vekstkomponent Tall i pst 9,2 8,3 5,0 5,5 3,4 0,0 Hovedstadsregionen Øvrige storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder 1,5-0,8-5,0 *NIF =Netto innenlandsk flytting ** Inkl. norskfødte med innvandrerforeldre -10,0 NIF - Øvrig befolkning NIF* - Innvandrerbef** Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Total befolkningsvekst

10 Nettotallene skjuler store bruttotall flyttebevegelser både i sentraliserende og desentraliserende retning 60 Brutto flyttetall årlig snitt Hovedstadsregionen Øvrige storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder Innenlandsk utflytting Utvandring Innenlandsk innflytting Innvandring Nettoflytting Nettoinnvandring

11 Demografisk sårbarhet

12

13 Framover Usikkerhet og kutt i petroleumssektoren Krav til omstilling i nye områder og blant nye grupper Valutaen svekket med 20% - styrker konkurransekraften Eldrebølgen kommer nå Flyktninger i stedet for arbeidsinnvandring Foretak blir kjøpt og solgt og omorganisert Bransjer vil oppleve plutselige endringer

14 Folkehelseloven 14 Tittel på presentasjon

15 Statens organisering 15 Tittel på presentasjon

16 Hovedtemaer i diskusjonsnotatet Alle forvaltningsnivåene må forholde seg til de utfordringene vi står overfor Vekstkraftige regioner med likeverdige levekår i hele landet Bærekraftig arealbruk og transportsystem Byer og tettsteder der det er godt å bo og leve Planlegging som verktøy for samfunnsutviklingen

17 Roller Ulike roller, men nivåene må fungere godt sammen Kommunene: tjenesteprodusent, arealplanmyndighet, lokalsamfunnsutvikling og lokaldemokrati Fylkeskommunene: samfunnsutvikler, regional planlegging, tjenesteprodusent Staten: økonomiske bevilgninger, følger opp lovverk, veiledning og styring av underliggende etater

18

19 Vekstkraft i hele landet Vekt på produktivitet gjennom teknologibruk Arbeidsmarkedsregionene er hverdagsregionene. De må fungere godt uavhengig av administrative grenser Sterke byregioner sikrer økonomisk utvikling i hele landet Infrastruktur knytter by og omland sammen til sterke regioner Bedre næringslivets rammebetingelser gjennom økt satsing på infrastruktur Kollektiv + bolig + næring gir gode knutepunkter Tittel på presentasjon 19

20 Distriktspolitikk under nye forutsetninger Lav ledighet og lave flyttetall Arbeidsinnvandring snur en negativ befolkningsutvikling Mangler kvalifisert arbeidskraft i mange distriktsområder Mange distriktsnæringer er knyttet til naturressurser og/eller natur- og kulturverdier Tittel på presentasjon 20

21 Utvikling i den brede distriktspolitikken Infrastruktur Næringspolitikk Økonomisk politikk Velferd, oppvekst og miljø

22 Samordnede løsninger og attraktivt bymiljø Attraktivt for alle Samfunns-, areal- og økonomiplanlegging må bidra til helhetlige og bærekraftige løsninger Løsningene må styrke den økonomiske verdiskapingen, konkurransekraften og den sosiale utviklingen i hele landet Sammenhengen mellom samfunns-, økonomi- og arealplanleggingen er for svak Dårlig statlig samordning mellom sektorområder Dårlig samordning på tvers av kommunegrensene Tittel på presentasjon 22

23

24 Suksesskriterier Vekt på en styrket knutepunktsutvikling Mer boligbygging i pressområder og videreutvikle og styrke samspillet mellom byene og omlandet Byer og tettsteder skal gi gode vilkår for mennesker, næringsvirksomheter og miljø Mer vekt på regionale utfordringer og løsninger Byene og tettstedene i hele landet skal vokse på for å oppnå en bærekraftig areal- og transportutvikling Videreutvikle og styrke samspillet mellom byene og omlandet Staten skal være en aktiv partner Prioritere høy arealutnytting i sentre og kollektivknutepunkter Statlig lokalisering må bygge opp under utviklingen av sentre og kollektivknutepunkter

25 Videre framdrift Diskusjonssider på Det har vært åpnet for innspill. En stortingsmelding sendes ikke på høring! Departementene er trukket inn. Utredninger er gjort der mye pr nå er basert på synsing Politisk behandling Behandling i Stortinget våren 2017 Tittel på presentasjon 25

26

27 Utvikling av den regionale planleggingen Hvordan kan regional planlegging gjøres mer forpliktende for regionalt folkevalgt nivå, for kommunene og for de regionale statlige aktørene som deltar i prosessene? Hvordan kan dialogen mellom regionene og staten forbedres? Hvordan kan regional plan gi lokale og regionale avklaringer for KVU-arbeidet og planlegging av store statlige infrastrukturtiltak?

28 Byutviklingsavtaler for de fire største byområdene Bymiljøavtalene mellom staten og byområdene skal finansiere tiltak som bidrar til at flere reiser med kollektivtransport, sykler og går. Bymiljøavtalene inneholder forpliktelser knyttet til arealplanlegging. Byutviklingsavtalene skal sikre arealbruk som bygger opp under investeringene i slike miljøvennlige transportformer. Byutviklingsavtalene vil konkretisere hvordan statlige myndigheter, fylkeskommuner og kommuner skal samarbeide om å følge opp de regionale eller interkommunale areal- og transportplanene, slik at arealbruken bygger opp under nullvekstmålet for personbiltransport.

29 KMD: Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget hovedmål og prioriteringer Byutviklingsavtalene skal være verktøy for å sikre forpliktende samarbeid mellom de ulike partene for å gjennomføre tiltak i handlingsprogrammet til de regionale eller interkommunale bolig-, areal- og transportplanene. Byutviklingsavtalene vil kunne sikre en mer koordinert stat, gi mindre behov for bruk av innsigelser og sørge for aktiv statlig deltagelse i de tiltakene som berører statlig virksomhet. Det tas sikte på at byutviklingsavtaler i første omgang inngås for Oslo/Akershusområdet, Bergensområdet, Trondheimsområdet og Stavangerområdet.

30 Byutviklingsavtaler konkretiserer oppfølgingen av regionale planer Både mål, arealstrategier, retningslinjer og tiltak i de regionale eller interkommunale planene, er aktuelle utgangspunkt for byutviklingsavtalene. Tiltak i en byutviklingsavtale kan for eksempel være oppfølging av retningslinjer eller ytterligere konkretisering av tiltak i handlingsprogrammet til regional/interkommunal plan. Eksempel ATP Oslo / Akershus: HP kap. 4: Oppfølging av planen Kap. 4.3: Samarbeidsavtaler

31 Hva kan byområdenes bidrag i byutviklingsavtalene være? En arealpolitikk som bygger opp under trafikkgrunnlaget for investeringer i kollektiv, sykkel og gange: Kommunene og fylkeskommunene bidrar til fortetting med kvalitet langs knutepunktene for kollektivtransport. Sikrer at det i største mulig grad bygges innenfor eksisterende tettstedssoner nær kollektivknutepunkter.

32 Hva kan statens bidrag i byutviklingsavtalene være? Sikre at besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter lokaliseres i tilknytning til kollektivknutepunkt. Legge avtalene og de regionale planene til grunn for egen planlegging og i relevante statlige vedtak. Faglig bistand og samarbeid. NB! Byutviklingsavtalen vil være forankret i regjeringen og vil konkretisere statens bidrag og forpliktelser når det gjelder oppfølging av regional eller interkommunal plan.

33 Departementets rolle Lede arbeidet fram til det er inngått byutviklingsavtale med alle de fire byområdene. Gi innspill til byområdene om hvilke tiltak som kan inngå i byutviklingsavtalene. Klargjøre hvilke tiltak staten kan bidra med. Forberede vedtak i regjeringen om byutviklingsavtalene for hver av de fire byområdene. Holde andre berørte departementer informert om status for inngåelse og oppfølging av byutviklingsavtalene.

34 Kommunenes og fylkeskommunenes rolle Delta i lokal arbeidsgruppe for byutviklingsavtale. Foreslå og vurdere arealtiltak som bør inngå i byutviklingsavtalen. Gi innspill til konkretisering av hvordan en skal samarbeide for å gjennomføre tiltak. Være i dialog med de aktuelle partene i en avtale. Forberede nødvendige vedtak om byutviklingsavtale i fylkeskommunen og kommunene.

35 Fylkesmannens rolle Delta i lokal arbeidsgruppe for byutviklingsavtale. Gi innspill og faglige råd om areal- og transporttiltak. Være i dialog med andre statlige virksomheter om mulige tiltak. Følge opp eventuelle egne tiltak i byutviklingsavtalene.

36 Utviklingsavtale Regional plan Mål, strategier, retningslinjer, bestemmelser Handlingsprogram T 1 T 2 T 3 T 4 T 5 T 6 T n SVV/JBV Regional planmyndighet Etater Komm FM KM Koordineringsgruppe /parter Interdepartemental kontaktgruppe Dep

37 Utgangspunktet 37

38 Dagens situasjon 428 generalistkommuner Mange kommuner med relativt få innbyggere: 324 færre enn færre enn færre enn færre enn Norske kommuner har ansvar for langt flere oppgaver enn mellom- og søreuropeiske kommuner

39 Kommunestyrevedtak per 1.desember 144 kommuner har fattet vedtak om sammenslåing 81 kommuner i 34 sammenslåinger - gjensidige vedtak 15 kommuner med behov for avklaringer 48 kommuner har ensidige vedtak 283 kommuner har vedtatt å stå alene 381 kommuner 1. januar 2020

40 Takk for meg! 40 Tittel på presentasjon