Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler

Transkript

1 Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i Storbyregionene 4. februar 2016 Presentasjon ved Kari Kiil (Asplan) og Hilde Solli (Urbanet)

2 Struktur 1. Om oppdraget 2. Mulige samarbeidsområder 3. Eksempler på mulige tiltak

3 Struktur 1. Om oppdraget 2. Mulige samarbeidsområder 3. Eksempler på mulige tiltak

4 Faglig bistand Oppdraget Bidra til å identifisere og konkretisere samarbeidsområder. Trafikkgrunnlag. Betydning av fortetting og andre virkemidler. Vurdere elementer i en avtaletekst.

5 Generell økning i tilbudet er ikke effektivt Trend -80% Årlig økning i CO 2 -utslipp (tusen tonn) 48 Restriktiv bilpolitikk -58% -68% Utslipp fra buss Utslipp fra bil 102 Offensiv kollektivsatsing 77 Målrettet arealstrategi Offensiv satsing på kollektivtransport Lavest reduksjon av utslipp Økte kostnader Årlig tilskudd/investering (mrd. kroner) Økt tilskudd -52% +5% -26% Investeringer 7,3 7,7 0,6 5,4 5,3 3,5 6,7 3,3 1,7 1,8 2,4 2,1 Målrettet arealstrategi Bedre måloppnåelse for en lavere kostnad Trend Restriktiv bilpolitikk Offensiv kollektivsatsing Målrettet arealstrategi

6 Struktur 1. Om oppdraget 2. Mulige samarbeidsområder 3. Eksempler på mulige tiltak

7 Samarbeidsområder Arealdimensjonen: Fortettingsstrategiene = bolig + næring

8 Samarbeidsområder Arealdimensjonen: Fortettingsstrategiene = bolig + næring Andre tiltak som bygger opp under miljøvennlig transport Restriktiv parkeringspolitikk + framkommelighet + konkrete tilrettelegging for gange, sykkel og kollektiv.

9 Samarbeidsområder Arealdimensjonen: Fortettingsstrategiene = bolig + næring Andre tiltak som bygger opp under miljøvennlig transport Restriktiv parkeringspolitikk + framkommelighet + konkrete tilrettelegging for gange, sykkel og kollektiv. Andre hensyn som forutsetninger for avtalene? For eksempel prioriteringer mellom vekst og vern i ulike type områder.

10 Hva kan aktørene bidra med? Kommunene: Oppfølging av arealstrategien i regional plan Tiltak og tilrettelegging på kommunale veger (kollektiv, gange og sykkel). Parkeringspolitikk (både normer og avgifter). Fylkene: Tiltak på fylkesveger Ruteopplegg ++ for kollektivtrafikken

11 Hva kan aktørene bidra med? Staten: Avklaring av statlig sektormyndighet i forhold til innsigelsesinstituttet (prosess ikke myndighetsutøvelsen). Statlig lokalisering i tråd med regional plan. Tiltak på riksveger Ruteopplegg for jernbanen Gjennom bymiljøavtalene Midler gjennom tilskudd kan knyttes til avtalen

12 Geografi og samarbeidutfordringer og muligheter Nullvekstmålet gjelder for det funksjonelle byområdet. Bymiljøavtalene vil i første omgang gjelde kommunene Bergen og Trondheim. For Oslo/Akershus og Nord- Jæren (Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola) vil avtalen gjelde for et større område utover bykommunen. (jf. bymiljønotatet i NTP prosessen, vedlegg side 4). I første omgang fire store prosjekter De regionale/ interkommunale planene gjelder ikke (nødvendigvis) for de samme områdene. Hvordan blir da byutviklingsavtalene?

13 Sentrale innspill i prosessen Nasjonal transportplan : Miljøvennlige og tilgjengelige byområder: Byutviklingsavtalene kan på denne måten forplikte kommune, fylkeskommune og stat til å følge opp den regionale planen i mindre delområder innenfor avtaleområdet i bymiljøavtalene Ved å inngå byutviklingsavtaler forpliktes kommunene til å praktisere en tett utbygging i sentra/knutepunkter og langs kollektivakser samtidig som man beslutter å bygge ut kollektivsystemet. Avtalen bør også gjelde for lokalisering av statlige arbeidsplasser i delområdet. Dette vil bidra til en høyere utbyggingstetthet langs kollektivsystemet, noe som bygger opp markedsgrunnlaget for kollektivtransporten. En byutviklingsavtale kan også hindre at kommunene eller andre aktører etablerer boligområder eller besøksintensive arbeidsplasser i områder med et dårlig kollektivtilbud.

14 Sentrale innspill i prosessen Nasjonal transportplan : Miljøvennlige og tilgjengelige byområder: Dersom byutviklingsavtaleneavtalene skal ha en formålstjenlig hensikt, bør følgende konkretiseres:. Hvilke infrastrukturtiltak som skal bygges (kollektivløsning, gang- sykkelløsning) Arealbruken i delområdet/langs kollektivaksen (antall boliger som skal etableres, ev. tetthet) Framdrift og rekkefølge av tiltakene (prioritering av ulike kollektivprosjekter/knutepunkter) Økonomisk ansvar (prosentvis bidrag fra stat, fylkeskommune, kommune, private aktører) Forvaltningsmessig ansvar for vedtak etter PBL og annet lovverk (samordning av innsigelse) Krav om rapportering (evaluering av oppfølging av avtaler)

15 Mulige samarbeidsområder Kap 4.3 Oslo og Akershus: Intensjonsavtaler, som ivaretar partenes felles forståelse av mål og ambisjoner, hvordan man skal realisere disse og med hvilken fremdrift. Etter hvert konkrete og forpliktene avtaler på tre nivåer: Avtaler om samordnet areal- og transportutvikling ved store kollektivinvesteringer, for eksempel ved investering i t-bane. Avtaler om samordnet areal- og transportutvikling knyttet til regionale byer, her er det skissert flere mulig temaer som kan inngå i avtalene som knutepunkt, kollektivframkommelighet, kollektivbetjening Avtaler om samordnet areal og transportutvikling i bybåndet og i prioriterte lokale byer og tettsteder.

16 Norske erfaringer Buskerudby samarbeidet Mange deltakere (5 kommuner, næringsliv, staten) Styrken med samordning av mange kommuner og statlige etater Styrke også med involvering av aktører utenfor off sektor viktig kobling fordi sentrumsnæringens vitalitet forutsetter kompakte og klimavennlige byer Største utfordring å ha en effektiv organisering og samtidig få politisk aksept for å gjennomføre restriktive tiltak Miljøpakken i Trondheim Få deltakere (Trondheim kommune, SVV og FK) Rask implementering God finansiell grunnmur Vilje til å innføre bilrestriktive virkemidler Avgjørende å ha bred nok tilslutning lokalt og i regionen til å redusere utslipp i et lengre perspektiv

17 Struktur 1. Om oppdraget 2. Mulige samarbeidsområder 3. Eksempler på mulige tiltak

18 Mulig prosess Overordnet intensjonsavtale Konkrete underordnede avtaler som følger opp konkrete handlingspunkt.

19 Eksempel Intensjonsavtale med utgangspunkt i målene for samordnet areal og transport i planen Indikatorer på overordnet nivå Samarbeidsområder Plan for videre avtaleinngåelse (planlagte underordnede avtaler) Mer spesifikke underordnede avtaler: Tar utgangspunkt i underpunktene i handlingsprogram /retningslinjer Punkter kan inngå som forutsetninger og/eller konkretiseringer

20 To eksempler med litt ulike utgangspunkt Arealutvikling som begrenser trafikkomfang i regionen og reduserer trafikkomfanget Innretning på planarbeid og prioriteringer

21 Eksempel 1- samordnet areal og transport. Retningslinje: Arealutvikling som begrenser trafikkomfang i regionen og reduserer trafikkomfanget Prioritere utbygging i område med gang og sykkelavstand fra sentrene. Hovedknutepunkter langs jernbanen skal styrkes Næringsareal skal lokaliseres gunstig mht godsstrømmer og skapt trafikk. Hva kan avtalen følge opp Utvikling rundt stasjoner og sentrumsutbygging Behov for å konkretisere retningslinjen: krav til tetthet eller til trafikkgrunnlag for stasjonene. konkret potensial innenfor gang- og eventuelt sykkelavstand,

22 Eksempel 1- samordnet areal og transport. Hva er mest meningsfullt å samarbeide om? Prosessen rundt eventuelle innsigelser Konkretisering knyttet til trafikkgrunnlaget Muligheter for oppgradering eller hyppigere avganger. Forhold som påvirker trafikkgrunnlaget: tetthet/ parkeringsrestriksjoner i sentrum. Tiltak rettet mot gang og sykkel -kan knyttes til tilskudd og tiltak på rv. Hva kan vurderes av måloppnåelse ift nullvekst? Trafikkgrunnlaget for kollektivtrafikken Arealindikator i bymiljøavtalen Arealdisponeringen m2 bolig/næring ift knutepunktene, Parkeringsindikator i bymiljøavtalen Tilrettelagte infrastruktur for gange og sykkel (km/kvalitet).

23 Eksempel 2- samordnet areal og transport. Retningslinje Innretning på planarbeid og prioriteringer Regional plan skal legges til grunn for statens, fylkenes og kommunenes planlegging og prioritering i regionen, samt vurdering av innsendte planforslag. Hva er det mest aktuelt å følge opp? Kommunenes planstrategi og rullering av kommuneplan i tråd med regional plan Definere langsiktig grønn grense Sentrumsplaner med vei- og gateplaner Avgrense næringsformål Kartfeste regionalt stamnett for kollektivtransport Parkeringspolitikk

24 Eksempel 2- samordnet areal og transport. Hva er mest meningsfullt å samarbeide om? Sentrumsplaner Vei og gateplaner Gang- og sykkelstrategier Bestemmelser til kommuneplanens arealdel om næringsområder (rett virksomhet på rett sted) Hva kan vurderes av måloppnåelse ift nullvekst? (mest uttelling) Arealdisponeringen m2 bolig (antall/tetthet) Næring m2 lokalisering type virksomhet Relatert til knutepunkt/innsatsområder i forhold til trafikkgrunnlag og 0-vekstmål Kvalitet - fortettingsprinsipper Rekkefølge