Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Transkript

1 Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad

2 - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50 årene Personkilometer etter transportform Kilde: TØI-rapport 1165 PTA: Hvor mange personer som reiser, og hvor langt de reiser i løpet av en periode.

3 Utviklingen i reiseavstand fortsetter Vi foretar omtrent like mange reiser som før Vi bruker ikke vesentlig mer tid Men vi reiser lengre i gjennomsnitt 4 mil per dag Lengst med bil halvparten av avstanden vi tilbakelegger per dag Bilreisene er: kortest i de største byene lengst i omlandet til Oslo Datakilder: RVU 2001/2005/2009

4 Over halvparten av bilreisene er korte : Gange- og sykkelreisene er de korte reisene Kollektivreisene er forholdsvis lange og står for ca ¼ del av transportarbeidet Bilreisene har stort spenn i lengde de er både korte og lange. Over 50% er under 5 km i byene Kilde: RVU 2009

5 Bilen konkurrerer med gange og sykkel på de korte reisene Beregnet total GK (kr ) per transportform, og illustrasjon av på hvilke transportmidlene som er det rimeligste alternativet på de ulike strekningene.

6 Kollektivtransporten er viktigst på reiser fra ca 3-5 km og over 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Gange Sykkel Bilturer Kollektivt Transportmiddelbruk på reiser inntil 20 km, etter lengde (i km). Totalt for de tretten største byområdene jf. SSBs inndeling for kollektivtransportstatistikk. Prosent. Datakilde: RVU Norge 2009.

7 Noen årsaker til økningen i transportarbeidet Bedre tilgang til transportressurser Tilgang til bil og førerkort Tilgang til kollektivtransport Bedre transportinfrastruktur Veier - kollektivtilbud Muligheter for å bosette seg lengre fra bl a arbeidsstedet - og påvirker arealbruk og byspredning/regionforstørrelse

8 Arealutvikling har stor betydning for transportarbeid og transportmiddelbruk Byspredning vil Gi lengre reiser/øke transportarbeidet Svekke markeds-grunnlaget for kollektivtransport, gange og sykkel Tettere byer vil redusere transportarbeidet Og kan gi en mer «levedyktig» transportmiddelfordeling om man tar de rette grepene Byvekst vil øke mulighetsrommet for arealplanlegging Og stille store krav til finansiering

9 Arealbruk et viktig virkemiddel Eks: 30% befolkningsvekst neste 20 år Direkte effekter av alternative strategier 2030 Bil Kollektivt Fortetting - 8 % 12 % Byspredning 3 % - 19 %

10 Men det er ikke likegyldig hvor vi fortetter 0-vekstmålet Ingen flere bilreiser selv om befolkningen øker Veksten i de lange reisen må tas av kollektivtransport Veksten i korte reise må tas av gange og sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Gange Sykkel 6 7 Fortette I sentrale områder Der gang- og sykkelandelen er høye I korridorer og «tettsteder» der det er et godt kollektivtilbud som er konkurransedyktig overfor bil nok mennesker til å kunne gi et godt kollektivtilbud Og det er nok service og fritidstilbud til at korte reiser med gange og sykkel kan øke. Trondheimsområdet 2009 Trondheimsområdet 2030 UA rapport 50/2014

11 Effekten av målrettet arealstrategi Fortetting og ingen nye p-plasser ved nye arbeidsplasser sentralt Osloområdet Bergensområdet Trondheimsområdet Stavangerområdet Tromsø Kristiansandsområdet Sarpsborg/Fredrikstad Drammensområdet Tønsbergområdet Grenland Arendalsområdet Ålesundområdet Bodø Gjennomsnitt 13 byområder -7% -6% -6% -6% -6% -6% -6% -5% -5% -6% -6% -4% -5% Prosentvis endring i antall reiser -3% 5% 6% 5% 6% 5% 7% 7% 8% 8% 9% 9% 9% 8% 9% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% Kollektivreiser Gang/sykkelturer Bilreiser 10% 10% 9% 11% 11% 11% 12% 12% 14% 15% 14% 15% 18%

12 Arealplanlegging og transportpakker Dagens transportmodeller Arealplanlegging Ligger til grunn for transportprognosene Valg av bolig avhenger av transporttilbudet Men påvirkes arealplanene av nye investeringer? Synergigevinster Målrettet arealplanlegging Der hvor konkurranseflatene er best Valg av transportform Avhenger av trafikkgrunnlag Restriktive tiltak på bil Øker området som er miljømessig gunstig å bebygge Konkurranseflater kollektivt/bil Bergen

13

14

15

16

17

18

19

20 Bosatte i områder med gode og dårlige konkurranseflater - Bergen 55% <1 1-1,5 1,5-2 >2 36% 39% 39% 40% 33% 20% 25% 9% 0% 2% 2% Dagens tilbud 25 kr økt bom Full fremkommelighet + 15kr økt bomsats

21 AREALSTRATEGIER FOR Å BYGGE OPP UNDER MER MILJØVENNLIGE REISER

22 Konkurranseflater kollektivt Kristiansand Trondheim

23 Markedspotensialet for bil og kollektivtransport

24 Trondheimsområdet

25 Tilgang til bil og kollektivtransport Trondheim Tilgang til bil Tilgang til kollektivtransport

26 Tilgang til kollektivtransport

27 Endring i reisemiddelvalg Hvis byene får like bra tilbud som Trondheim

28 Rolledeling mellom buss og bane Trafikkgrunnlag reiser/time

29 Sykkelandelen avhengig av topografi

30 Hvis byene var like flate som Tønsberg

31 Kollektivandel Sykkelandel

32 Setter i gang en positiv eller negativ inntektsspiral for kollektivtrafikken Boligbygging/fortetting Infrastruktur/ rammebetingelser Bedre fremkommelighet Økt trafikkgrunnlag Flere kollektivavganger Økt trafikkgrunnlag Økt potensiale Nye avganger

33 Oppsummering viktig å huske! Byspredning - gir økt transportbehov og dermed økt biltrafikk Spredte byer reduserer kollektivandelen Gir økt tilskuddsbehov Dyrere å nå 0-vekstmålet Fortettingsstrategier bør bygge opp under trafikkgrunnlaget for kollektivtransporten og gange og sykkel Fortette der kollektivtilbudet er best Fortette der det er markedsgrunnlag for et godt kollektivtilbud Arealstrategier må følges opp med økt satsing på drift av kollektivtransporten Og kan gi grunnlag for mer effektiv drift