MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Transkript

1 MÅL OG STATUS Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad

2 Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke har bil og/eller førerkort (sosial målsetting) Utfordring Miljø Transportomfang Kapasitetsutnyttelse Drivstoffteknologi Økonomi Balanse investering og drift Kostnader ved trafikkveksten Jevne ut rushtoppene Dempe kostnader ved kø Sosialt Sikre mobilitet - kostnader Samlet planlegging

3 Stort spenn mellom by og distrikt Utfordringene er ulike i ulike typer områder: Målet med kollektivtransporten er forskjellig avhengig av område Byregionene Randsonene til byen Pendlingskorridorer Tettsteder/småbyer ellers i fylkene Distriktene Miljøperspektiv i byene Velferdsperspektiv i distriktene

4 Hver 5. nordmann bor utenfor byer og tettbygde strøk Andel av befolkning bosatt utenfor tettsted/byer Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Møre og Romsdal Aust-Agder Finnmark Telemark Sør-Trøndelag Snitt landsbasis Buskerud Vest-Agder Hordaland Vestfold Østfold Rogaland Akershus Oslo Andel bosatte utenfor byer og tettsteder 2013 (SSB) Prosent

5 Reiser- reiseomfang Reiseaktiviteten er noe lavere i distriktene enn i byene ( ca 10%) enn i de 13 største byene De største byene har den høyeste kollektivandelen I distriktene er det få reiser som skal «hentes» fra et stort område Datakilde RVU 2009 Gjennomsnittlig antall reiser per person per år Gjennomsnittlig antall kollektivreiser per person per år Kollektivandel Totalt antall kollektivreiser i forhold til areal (10000 km2) Totalt antall reiser i forhold til areal Oslo og omegn , De 5 øvrige største byområdenebyområdene , De 7 mindre byområdene , Resten av landet , Total , Datakilde: RVU 2009 og SSB

6 Lovpålagte oppgaver binder opp ressurser - tar store deler av Dette gir mindre frihetsgrader til å utvikle den markedsrettede transporten fylkeskommunens midler Datakilde: Kostra 2011

7 Skoleskyss utgjør i mange fylker en stor del av kollektivreisene Andel skolereiser av alle reiser med buss Nord-trøndelag 85,1 Store variasjoner mellom fylkene Høy andel i fylker uten større byområder (60 %- 85 %) % i fylker med mellomstore byer Hedmark Finnmark Østfold Nordland Oppland Sogn og Fjordane Buskerud Aust-Agder Møre og Romsdal Rogaland 33, ,7 48,3 68,3 68, ,9 60,9 60,1 I de største byområder er majoritet ordinære reiser Telemark Troms Vestfold 32,5 27,3 27 Vest-Agder 24 Hele landet 22,4 Akershus 17,3 Sør-Trøndelag 15,4 Hordaland 10,2 Oslo Datakilde: KOSTRA Samferdsel - nivå 2 (F) etter region, statistikkvariabel og tid

8 KOLLEKTIVTRANSPORTEN HAR EN VIKTIG ROLLE Status for kollektivtransporten

9 Bilen dominerer Bil har størst markedsandel både i byområdene og i distriktene De som bor i byområdene bruker minst bil Mest i de minste byene og distriktene Aller mest i randsonene til byområdene, spesielt i Akershus Bil (passasjer) 11 % Bil (fører) 52 % Annet 2 % Til fots 22 % Sykkel 4 % Kollektivtransport 9 % Datakilde: RVU 2009

10 Til tross for at bilen tar størst markedsandel Har kollektivtransporten en viktig rolle i byene Det gjennomføres mange daglige kollektivreiser I følge RVU ca reiser per dag i de 13 største byområdene. Kollektivreisenes andel av alle reiser økte fra 7,6 % i 2005 til 9, 2 % i Men varierer mye mellom byområdene Kollektivtransporten er viktig for: Tilgjengelighet spesielt for grupper uten førerkort og bil - og for reiser der det ikke er mulig å benytte bil Avvikling av de store reisebehovet i rush Bymiljø

11 Kollektivtransport i distriktene I distriktene er kollektivtransporten først og fremst et velferdstilbud Lovpålagt skoletransport danner basisen i tilbudet Samtidig foregår det annen type offentlig betalt transport i distriktene som bør kunne samordnes til beste for innbyggerne

12 Transportmiddelfordeling: Fylkene i Region Vest vs hele landet. 60% 50% 55% 55% 52% 49% 40% 30% 20% 26% 23% 22% 21% 10% 0% 11% 10% 10% 11% 11% 9% 5% 5% 6% 4% 3% 2% 2% 2% 3% Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Annet Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Landet som helhet 2%

13 Kollektivandelen i byene i Region Vest Kollektivandel Osloområdet Tromsø Bergensområdet Trondheimsområdet Drammensområdet Stavangerområdet Tønsbergområdet Ålesundsområdet Kristiansandsområdet Bodø Sarpsborg/Fredrikstad Arendalsområdet Grenland Flora Haugesund Førde 1% 1% 4% 3% 5% 5% 5% 8% 8% 7% 7% 6% 11% 13% 15% 19% 0% 5% 10% 15% 20% 25%

14 Prosent 70 % av befolkningen i Stavangerområdet reiser aldri kollektivt 80,0 Hvor ofte reiser du kollektivt i Stavangerområdet? 70,0 60,0 50, ,0 30,0 20,0 10, ,0 Ukentlig Måndelig Sjeldnere Ikke siste året Datakilde: UA notat 59/2014

15 Tilgang til kollektivtransport betyr mye for valg av transportmåte Svært god tilgang til kollektivtransport der de bor Osloområdet Trondheimsområdet Stavangerområdet Tromsø Ålesundsområdet Bergensområdet Haugesund Bodø Kristiansandsområdet Drammensområdet Grenland Sarpsborg/Fredrikstad Tønsbergområdet Arendalsområdet Flora Førde 2% 4% 4% Svært god tilgang = under 500 meter til aktuell holdeplass og minst 15 min frekvens 9% 8% 8% 18% 17% 16% 16% 19% 23% 23% 31% 34% 41% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Kilde RVU 2009 Store deler av befolkningen byområdene i Region vest har dårlig tilgang til et svært godt kollektivtilbud Men de har god tilgang til bil og førerkort Unntaket er Stavangerområdet 1/3 deler befolkningen tilgang til et svært godt kollektivtilbud 86 % bor i husstand med bil

16 Tilgang til parkering ved arbeid er et viktig virkemiddel Kilde RVU 2009 Svært få under 2% har ikke mulighet til å parkere på eller i nærheten av arbeidsplassen Og mange parkerer gratis på p-plasser hos arbeidsgiver der det er godt med plass Gratis p-plass hos arbeidsgiver, godt med plass (yrkesaktive 18 år og eldre) Førde Grenland Flora Sarpsborg/Fredrikstad Tønsbergområdet Kristiansandsområdet Arendalsområdet Ålesundsområdet Bodø Drammensområdet Stavangerområdet Bergensområdet Haugesund Trondheimsområdet Osloområdet Tromsø 78% 75% 72% 70% 69% 69% 68% 68% 65% 63% 62% 61% 54% 54% 50% 44% 0% 20% 40% 60% 80% 100%

17 Under 20% må betale for å parkere på jobb i byene i Region Vest Avgiftsbelagt p plass hos arbeidsgiver Sum avgiftsbelagt parkering Tromsø 38% Tromsø Haugesund Stavangerområdet 12% 11% 27% Trondheimsområdet Osloområdet Bergensområdet 26% 23% 19% Drammensområdet Arendalsområdet Osloområdet Trondheimsområdet Bergensområdet Tønsbergområdet Kristiansandsområdet Grenland Sarpsborg/Fredrikstad Flora Bodø Ålesundsområdet Førde 0% 0% 3% 3% 6% 7% 7% 10% 9% 9% 9% 11% 10% Haugesund Stavangerområdet Drammensområdet Arendalsområdet Kristiansandsområdet Tønsbergområdet Sarpsborg/Fredrikstad Grenland Flora Ålesundsområdet Bodø Førde 0% 19% 19% 18% 17% 16% 14% 11% 10% 9% 8% 8% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 0% 10% 20% 30% 40%

18 70 prosent av de med gratis p-plass hos arbeidsgiver kjører bil til jobben Bilfører Kollektivt 80% 70% 70% 60% 50% 40% 30% 56% 51% 43% 32% 48% 20% 10% 9% 20% 14% 20% 0% Gratis parkering hos arbeidsgiver, mange plasser Gratis parkering hos arbeidsgiver, få plasser Parkering på vei/gate, uten avgift Avgiftsbelagt parkering hos arbeidsgiver Parkering i vei/gate, avgiftsbelagt Kilde: TØI Faktaark RVU Arbeidsreiser.

19 Hvorfor er kollektivbruken såpass lav i byene i Region Vest? Gode parkeringsmuligheter ved arbeid Relativt dårlig tilgang på et svært godt kollektivtilbud Og ikke minst Kollektivtransporten konkurrer dårlig på tid!

20 Holder passasjerutviklingen tritt med befolkningsutviklingen? Ja i de 3 største byene i Norge Oslo Bergen Trondheim Mens Stavanger sliter Bergen Oslo Stavanger Trondheim Datakilde: SSB 2013

21 Heller ikke de øvrige av de 13 største byområdene klarer å øke bussbruken blant innbyggerne Arendal Bodø Drammen Kristiansand Nedre Glommen Tromsø Ålesund

22 VI HAR IKKE RÅD TIL EN UHEMMET BILVEKST.

23 Nasjonale mål : 0-vekst i de største Køene vokser byene (NTP) Problemer med å finansiere Dagens transportpakker er langt unna nasjonal målsetting Ytterligere reduksjon i biltrafikk Kostnader både investering og drift Også Mindre byer har samme utfordring men i mindre skala

24 Behov for ytterligere reduksjon i biltrafikken Kilde: UA-rapport 36/2012

25 0-vekstmålet stiller store krav til kollektivtransporten 9 største byområder % befolkningsvekst 19% vekst i antall reiser Som skal fordeles på kollektivtransport, sykkel og gange Mange korte turer Gange bør ta den største av disse men også sykkel er viktig Kollektivtransporten må ta veksten på de lengre reisene Nødvendig vekst i kollektivreiser Tromsø Bergensområdet Oslo/Akershus Trondheimsområdet Grenland Buskerudbyen Kristiansandsregionen Nord-Jæren Nedre Glomma 24% 44% 46% 50% 75% 87% 94% 111% 115% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 120% 140% Kilde: UA rapport 50/2014 Årlig vekst på 2,3% Årlig vekst på 4,8%

26 Nullvekst betyr ikke at folk må slutte å kjøre bil Endring relativt til bilandel i Oslo i dag (45%) Prosentpoeng avvik i 2030

27 Potensial for redusert biltrafikk Vi skal ikke slutte å kjøre bil en del bilturer kan erstattes med kollektivt, gange eller sykkel Konkret eksempel Hva er effekten av å erstatte en biltur (tur retur) i uka med kollektivt, gange eller sykkel? Redusert biltrafikk Total 16,8 % Oslo og omegn Tromsø Trondheim og omegn Bergen og omegn Drammen og omegn Tønsberg og omegn Ålesund og omegn Bodø Kristiansand og omegn Nedre Glomma Grenland Arendal og omegn Stavanger og omegn 0,0 % 5,0 % 10,0 %15,0 %20,0 %25,0 %

28 Kostander ved trafikkveksten avhenger av strategi Men er uansett billigere enn en bilbasert vekst! Kilde UA rapport 50/2014

29 Effektiv strategi Bygge opp under trafikkgrunnlaget Effektivisere rutetilbudet Målrette parkeringspolitikken Prioritere kollektivt og gange og sykkel i vegsystemet Kostnader ved bilbruk Krever at alle aktører spiller på lag: Vegvesenet legger tilrette Fylkeskommunen følger opp med driftsmidler Kommunen planlegger bolig og arbeidsplasser på rett sted

30 Oppsummering Viktig å skille mellom lovpålagt og markedsrettet kollektivtransport 0-vekstmålet stiller store krav til kollektivtransporten Mer effektiv drift Samordnet areal og transport Gode finansieringsordninger