Arealplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler
|
|
- Arnold Thorbjørnsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arealplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Faglig storbynettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging,stavanger, 24. april 2014
2 Klimaforliket og NTP All vekst i persontransport i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange 2
3 NTP setter krav til arealplaner for inngåelse av bymiljøavtaler Regional eller interkommunal arealplan skal være vedtatt, eller vedtatt utarbeidet/revidert, i tråd med målene i helhetlige bymiljøavtaler, og med intensjon om en konsentrert arealbruk som bygger opp under kollektivknutepunkt og mer kollektivtransport, sykling og gange. Det forutsettes at føringer fra regionale planer følges opp i den kommunale arealplanleggingen. 3
4 I hvilken grad bidrar dagens arealplaner til målene for bymiljøavtaler? 1. Kartlegging og vurdering av regionale areal- og transportplaner (Urbanet/Asplan Viak) 2. Kartlegging og vurdering av kommuneplanens arealdel (Civitas) 4
5 Urbanet/Asplan Viaks vurdering av regionale areal- og transportplaner Todelt kartlegging: Asplan har gjort en kvalitativ vurdering av planene i de ni områdene Med bakgrunn i disse vurderingene har Urbanet kvantifisert effekter av ulike arealstrategier: hvordan påvirker arealbruk reiseatferd? og i hvilken grad legger virkemidlene i arealplanene for fortetting og knutepunktsutvikling til rette for økt bruk av kollektiv sykkel og gange? 5
6 Urbanet/Asplan Viak vurderingskriterier for regionale planer I hvilken grad er følgende mål og utfordringer er ivaretatt (ambisjonsnivå) og konkretisert (klarhet i føringer i retningslinjer og plankart): Helhetlig bolig-, areal- og transportløsninger på tvers av kommunegrensene Fastsetting av et langsiktige grenser for utbyggingsmønster Konsentrert arealbruk i kollektivknutepunktene Rett lokalisering av handel og publikumsrettet service Tiltak for å begrense biltrafikken Reduksjon i klimagassutslipp, luftforurensning og støy 6
7 Urbanet/Aplan Viak hovedtrekk regionale planer De regionale planene omhandler i de fleste tilfeller målene og intensjonene med bymiljøavtalene. Det er stort sett oppgitt mål for den langsiktige utviklingen i form av utbyggingsmønster i tråd med prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging. Planene inneholder jevnt over et fokus på knutepunktutvikling, å bygge opp under kollektivtransport og gåing og sykling. Det er en viss variasjon i ambisjonsnivå og i hvilken grad målene i planene er konkretisert og operasjonalisert. Generelt synes det som at det er de nyeste planene som har det høyeste ambisjonsnivået. Det er også de nyeste planene som i størst grad har konkretisert målene og har de klareste retningslinjene. Alle planene er på et overordnet nivå, og kan i mindre grad ses som direkte styringsdokumenter. 7
8 % endring i antall kollektivreiser, bilreiser og G/S som følge av en effektiv arealstrategi Osloområdet Bergensområdet Trondheimsområdet Stavangerområdet Tromsø KrisCansandsområdet Sarpsborg/Fredrikstad Drammensområdet Tønsbergområdet Grenland Arendalsområdet Ålesundområdet Bodø GjennomsniO 13 byområder - 7 % - 6 % - 6 % - 6 % - 6 % - 6 % - 6 % - 6 % - 6 % - 5 % - 5 % - 5 % - 4 % - 3 % 5 % 5 % 5 % 6 % 6 % 7 % 7 % 8 % 9 % 8 % 9 % 9 % 9 % 8 % 10 % 9 % 10 % 11 % 11 % 11 % 12 % 12 % 14 % 15 % 14 % 15 % 18 % - 10 % - 5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 KollekCvreiser Gang/sykkelturer Bilreiser 8
9 Bilens andel av trafikkveksten ved trend vs effektiv arealstrategi Sum 44 % 55 % Nedre Glommen 56 % 72 % Grenland 56 % 71 % Arendal 54 % 69 % Stavanger 53 % 65 % Drammen 50 % 65 % Ålesund 51 % 65 % KrisCansand 51 % 65 % Tønsberg 47 % 61 % Bodø 47 % 61 % Trondheim 47 % 57 % Bergen 42 % 54 % Tromsø 41 % 51 % 36 % Oslo ForteRng Trend 44 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 9
10 Urbanet/Asplan viaks foreløpige konklusjoner og anbefalinger Fortetting gir lavere bilvekst, og høyere vekst i kollektiv, sykkel og gange - men endringene av fortetting isolert er relativt små. For å nærme seg nullvekstmålet må det introduseres ytterligere tiltak for å begrense bilbruken og et forbedret kollektivtilbud. At veksten konsentreres i soner med en høyere andel som i dag reiser som gjøres med kollektiv, sykkel eller gange, er et godt utgangspunkt for å øke effekten av andre tiltak for å styrke denne trenden. 10
11 Civitas vurdering av arealdelen Vurdert kommuneplanens arealdel i de ni byområdene, samt eksempler på øvrige planer i omegnskommuner: 11 Bergensområdet: Bergen og Askøy Osloområdet: Oslo og Bærum Drammensområdet: Drammen og Nedre Eiker Grenland: Porsgrunn og Skien Kristiansandsregionen: Kristiansand og Lillesand Nedre Glomma: Fredrikstad og Sarpsborg Nord-Jæren: Stavanger, Sandnes, Sola Tromsø Trondheimsregionen: Trondheim, Malvik
12 Civitas vurderingskriterier for kommuneplanens arealdel Er regionale planer styrende for kommunene, og følges de opp? I hver kommune; planstatus, og i hvilken grad dagens vedtatte planer bidrar til oppnåelse av «nullvekstmålet», bl.a. med hensyn til - ny utbygging, inkl. vurdering av arealbehov - potensial for fortetting - lokalisering av handel og virksomheter (ABC) - fordeling av vekst; indre by, knutepunkter/ kollektivakser - parkeringspolitikk hjemlet i PBL - tilrettelegging for gående og syklende - rekkefølgebestemmelser for å få transportoptimal arealbruk - hensyn til klimagassutslipp, luftforurensning og støy Samlet vurdering, hovedutfordringer 12
13 Civitas - forholdet mellom regional og kommunal plan Tre vedtatte regionale planer anses i høy grad å være styrende for kommunenes arealpolitikk. Utfordrende å vurdere i hvilken grad kommunene følger opp regionale planer, kommunene er ikke alltid tydelige på dette. Ofte kun oppfølging i form av henvisning. Særlig utfordring knyttet til fjerning av bilbaserte områder fra kommunene sine planer Regionalt transportsystem er et «overraskende svakt premiss» i arealplanene Kommunene kan i liten grad «tvinges» til å følge regional plan 13
14 Civitas - noen hovedtrekk i arealdelene Alle vurderer arealbehov og har arealreserver, men gir sjelden forrang til områder der mange kan gå, sykle eller reise kollektivt. Selv om mange angir sentrumsnær fortetting og utbygging, åpner de gjerne samtidig for betydelig bilbasert utbygging. Lite vilje til å styre lokalisering av handel og besøksintensive virksomheter. ABCprinsippene overraskende lite utbredt Mange arbeider med positive virkemidler for sentrum. Kun de tre største bykommunene benytter i høy grad tilgjengelige parkeringsvirkemidler (maksnormer, boligsoneparkering, o.a.) Som regel manglende realitetsvurdering av kollektivtrafikkens potensial for å øke sin markedsandel. Overraskende få viser målrettet arbeid med knutepunkter og kollektivakser Tiltak for å fremme sykling er vanlig, men lite strategisk, rutevis tilnærming sett i sammenheng med planlagt arealbruk. Tiltakene for å få flere til å gå er få og fragmenterte. 14
15 Civitas konklusjoner og anbefalinger Nullvekstmålet er svært ambisiøst Dagens arealplaner har endel elementer i riktig retning, men vil på langt nær gi de nødvendige bidrag Behov for dyptgripende endringer - Arealplan må bli sterkere premiss i transportplanlegging og omvendt Samtidig er det potensial for raskere og mer effektiv planlegging ved å lage en samlet regional areal- og transportplan som koples tydelig og samordnes med konseptvalgutredninger. 15
16 Takk for oppmerksomheten Takk for oppmerksomheten 16
17 17
18 Hovedpunkter i høringsforslaget til nye retningslinjer for BATP Rammene for utbyggingsmønster og transportsystem fastsettes i regionale planer som er i tråd med målene i disse retningslinjene Handel og private og offentlige tjenestetilbud, herunder statlige virksomheter rett lokalisering og basert på regional helhetsvurdering Bolig økt fokus på boligplanlegging i pressområder By- og tettstedssentra - høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon ved kollektivknutepunkter Eksplisitt om klima - tilrettelegging for klimavennlige transportformer Kollektivtrafikken prioritere infrastruktur, fremkommelighet og tilhørende arealbehov i planer Gange og sykkel prioritere fremkommelighet, kvalitet og tilhørende arealbehov i planer Tiltak for å begrense biltrafikken parkeringsrestriksjoner etc bør tas i bruk i by- og tettstedsområder Differensiert praktisering av retningslinjene - befolkningspress 18
19 Disse har gitt uttalelse Fire departementer (SD, NHD, BLD og LMD) 19 kommuner, herav syv FB-kommuner: Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. 16 statlige etater 11 fylkesmenn 11 fylkeskommuner 18 organisasjoner etc 19
20 Generell oppsummering av høringen Et stort flertall slutter seg til behovet for revisjonen Et stort flertall slutter seg til hovedtrekkene i forslaget Svært få gir uttrykk for at det ikke er behov slike retningslinjer Mange har likevel forslag til endringer og justeringer, og disse spriker i ulike retninger avhengig av de roller og ansvar aktørene har i forhold til retningslinjene pr i dag. 20
21 Tematisk oppsummering av høringen Avveining mellom ulike statlige interesser, særlig forholdet mellom jordvern og utbygging Den problemstillingen som har fått mest oppmerksomhet i høringsrunden. Særlig landbruksmyndighetene peker på at jordvernet må skjerpes, og må inn som et eget formål. På den andre siden mener særlig vegmyndighetene at jordvern er tillagt for stor vekt, og at utbyggingshensyn må prioriteres klarere rundt kollektivknutepunkter. Fokuset på boligbygging, herunder føringene om høyere utnyttelse rundt kollektivknutepunkter Støttes av store aktører som KS, LO, NBBL og OBOS osv. men at også andre utbyggingsinteresser må nevnes. Svært mange aktører er positive til signalene om høyere arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkter og langs hovedårer for kollektivtrafikken. Flere av høringsinstansene mener det må stilles minimumskrav til utnyttelsesgrad, og at det må gis tydeligere signaler om prioritering av utbygging framfor jordvern. 21
22 Tematisk oppsummering av høringen, forts. Forslaget om å dreie ny utbygging mot områder med mindre arealkonflikter Støttes av LMD, SLF og Fylkesmannen i Rogaland. Både Jernbaneverket og ROM Eiendom mener imidlertid at forslaget er i strid med retningslinjenes intensjoner om fortetting rundt kollektivknutepunkter. Differensiert praktisering av retningslinjene mellom by- og tettstedsområder med stort befolkningspress og områder med mindre press Støttes av flere fylkesmenn og fylkeskommuner, men at retningslinjene for utbygging er gode prinsipper også for å skape attraktive og gode tettsteder i utkantstrøk. Jernbaneverket, Statens vegvesen, Naturvernforbundet, flere kommuner og fylkesmenn mener at formuleringene gir for stor fleksibilitet og rom for skjønn. 22
23 Tematisk oppsummering av høringen, forts. Regional planlegging og samordning Mange høringsinstanser oppfatter forslaget som en styrking av regional planlegging og samordning. Svært mange er positive til dette, og mener at et tydeligere regionalt perspektiv er helt nødvendig i areal- og transportplanleggingen. Flere av aktørene peker på at regionale planer i større grad må være bindende for kommunene, men også at staten må forplikte seg i forhold til finansiering av infrastruktur mv. Lokalisering av statlige publikumsrettede virksomheter Flere høringsinstanser mener det er positivt at retningslinjene her har blitt tydeligere Noen mener at retningslinjene bør formuleres enda tydeligere. Bedre koplinger mellom planlegging etter plan- og bygningsloven og KVU/KS1/bypakker/bymiljøavtaler blir oppfattet som positivt av en rekke høringsinstanser, men enkelte mener at formuleringene er uklare og må konkretiseres. 23
24 Tematisk oppsummering av høringen, forts. Miljøvennlig transport og miljøhensyn i fortetting Noen høringsinstanser er opptatt av at intensjonene om fortetting og økt arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkter kan gå på bekostning av ulike miljøverdier, også andre enn jordvern, som kulturmiljø, luftkvalitet, støy og overvannshåndtering. Hvorvidt retningslinjene bidrar til forenkling og effektivisering Et flertall av høringsinstansene er positive til hovedtrekkene Men mange har også forslag til ytterligere effektivisering, i hovedsak at statlige aktører i større grad må samordne sine innspill bedre, at innsigelsesadgangen må avgrenses til konflikter med nasjonale og vesentlige regionale interesser, eller at innsigelsesadgangen på generelt grunnlag bør avgrenses. Mange mener bør må skiftes ut med må eller skal 24
25 Oppsummering og videre fremdrift De fleste høringsinstansene er enig i behovet for revisjon, og mange er enige i hovedtrekkene i forslaget Mange har foreslått endringer og justeringer, de fleste ut fra eget ståsted i planleggingen På bakgrunn av høringsrunden er det etter planavdelingens vurdering ikke grunnlag for å gjøre de store endringene, men det er et behov for å stramme opp og korte ned dokumentet noe Vi arbeider fortsatt ut fra en målsetting om å lande reviderte retningslinjer før sommeren, men kan ikke love noe mer konkret pr i dag. 25
Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet
Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet jorgen.brun@kdm.dep.no Nettverkssamling i Framtidens Byer, Tromsø, 25. mars 2014 Disposisjon
DetaljerPlanlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art
Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand, 17 19.06.2014
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL SOM GRUNNLAG FOR HELHETLIGE BYMILJØAVTALER
KOMMUNEPLANENS AREALDEL SOM GRUNNLAG FOR HELHETLIGE BYMILJØAVTALER Kartlegging, vurderinger, anbefalinger Oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet Rune Opheim, CIVITAS ATP-nettverkssamling
DetaljerAreal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet
Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet jorgen.brun@kmd.dep.no Bedre byluft-forum 23. september 2014 Innledning Areal- og transportplanlegging et virkemiddel i arbeidet med lokal luftkvalitet?
DetaljerKommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler
Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde
DetaljerByutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Tore Leite, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bystrategikonferanse, Sandefjord,
DetaljerVurdering av regionale areal- og transportplaner i ni norske byområder Som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler
Vurdering av regionale areal- og transportplaner i ni norske byområder Som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kort om prosjektet Prosjektet Oppdrag fra MD/KMD Samarbeidsprosjekt Asplan (kartlegger
DetaljerKlima i plan verktøy for handling
Klima i plan verktøy for handling Erik Vieth Pedersen Bergen, 29.10.14 Globale og lokale klimautfordringer FNs klimapanel Menneskeskapt Betydelige kutt må til Dette var 27. sept 2013, - Har vi blitt sikrere
DetaljerSkaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand
Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:
DetaljerRegjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL SOM GRUNNLAG FOR HELHETLIGE BYMILJØAVTALER
KOMMUNEPLANENS AREALDEL SOM GRUNNLAG FOR HELHETLIGE BYMILJØAVTALER Kartlegging, vurderinger, anbefalinger Mulighet for tallfesting av planenes forventede bidrag til nullvekstmålet Smakebiter fra to forskjellige
DetaljerStatlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
DetaljerFra RPR-ATP til SPR-BATP
Fra RPR-ATP til SPR-BATP Knut Grønntun planavdelingen Bristol 1. desember 2014 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet
DetaljerKollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse
Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom
DetaljerByvekstavtaler og arealplanlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bakgrunn for byvekstavtaler og byutviklingsavtaler Befolkningsveksten
DetaljerBytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet
Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket
DetaljerHvorfor trenger vi Sustainable Urban Mobility Plans?
Hvorfor trenger vi Sustainable Urban Mobility Plans? Strukturelle tiltak i norske byer Tore Leite NVTF Østlandet, Oslo - 10. mars 2015 2 Byregionene vokser og utfordringene for å sikre grønn transport
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -
DetaljerStatens Vegvesen og areal- og transportplanlegging
Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,
DetaljerHøringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-2. 1. Hensikt Hensikten med retningslinjene
DetaljerMÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerFortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune
Fortetting i kommuneplanens arealdel Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune Plannettverkssamling 3. februar 2016 Føringer om fortetting - statlige Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-,
DetaljerSamordnet bolig,- areal- og transportplanlegging
Samordnet bolig,- areal- og transportplanlegging Knut Grønntun Narvik, 9. februar 2015 Hvorfor B-ATP på jubileumskongressen? Berører samfunnsplanleggingen i vid forstand Relevant for alle planleggere og
DetaljerNasjonal transportplan - Sykkelsatsing
Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:
DetaljerRegionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?
Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen
DetaljerBypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen
Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro
DetaljerByvekstavtaler og arealplanlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging KIT-verksted om transportmessige konsekvenser av arealbruk Grenland, onsdag 29. november 2017 Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen
DetaljerMads Berg Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug Øyvind Dalen Harald Kvifte
Rapport Rapport 49/2014 Mads Berg Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug Øyvind Dalen Harald Kvifte Regionale areal- og transportplaner i byområder som grunnlag for helhetlige Nærmere analyse av planene i
DetaljerEt mer forpliktende samarbeid? Hva er statens intensjoner? Byvekstavtaler
Samferdselsdepartementet Et mer forpliktende samarbeid? Hva er statens intensjoner? Byvekstavtaler Åse Nossum, Samferdselsdepartementet, Byseksjonen, Oslo 6.desember 2017 Belønningsavtaler Byvekstavtaler
DetaljerByutviklingsavtalene og plansatsingen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byutviklingsavtalene og plansatsingen Nettverksmøte Plansatsingen mot store byer 21. 22. november 2016 Tore Leite,, Planavdelingen Invitasjon til de fire byområdene
DetaljerHøring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerHøring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Miljøverndepartementet P.b. 8013 Dep. 0030 Oslo Postmottak@md.dep.no Oslo, 25.10.2013 Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging OBOS takker for invitasjonen
DetaljerMer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord
Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen Teknologidagene 5. 8. oktober 2009 Jan Erik Lindjord Dimensjoner i areal- og transportutviklingen Transportsystem Transportpolitikk
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.
Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader
DetaljerFremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011
Fremtidens transportløsninger i byområdene Bypakke Buskerudbyen Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Trender og drivkrefter Sterk befolkningsvekst i byområdene Befolkningen ventes
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.
Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle
DetaljerFotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø
Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk
DetaljerSPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikt Virkeområde Mål Retningslinjer for samordning av bolig- areal- og transportplanlegging
DetaljerByvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy
Byvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy Godt grunnlag for en samordnet og helhetlig innsats i byområdene Sari Wallberg Kollektivforum 27. sep Byvekstavtaler er statens viktigste verktøy for
DetaljerFramtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler
Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Foto: Knut Opeide 9. april 2015 Foto: Knut
DetaljerByutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler
Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i Storbyregionene 4. februar 2016 Presentasjon ved Kari
DetaljerFolkehelse i regionale areal- og transportplaner
Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke
DetaljerPlan Ellen Grepperud, sekretariatsleder
Plan 2013 21.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med
DetaljerStatens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Hans Silborn/Alberte Marie 15/
Statens vegvesen Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Behandlende enhet: Saksbehandler: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Hans Silborn/Alberte Marie 15/231211-6
DetaljerStatus for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012
Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012 11 innsatsområder innen ATP+ ett felles for alle nettverk 1.1 Belønningsordningen for økt kollektivtransport
DetaljerNasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet Utredningsleder Terje Kaldager Haugesund
DetaljerNullvekstmål og byvekstavtaler: Hvordan påvirkes samarbeidet mellom forvaltningsnivåene?
Nullvekstmål og byvekstavtaler: Hvordan påvirkes samarbeidet mellom forvaltningsnivåene? Alberte Ruud Vegdirektoratet Samplan Tromsø 24. mai 2017 Hovedpunkter Om nullvekstmålet Ny NTP om bysatsing Byvekstavtalene
DetaljerKommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Kommuneplanseminar Evje og Hornnes Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Rammer for kommuneplanarbeidet Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig
DetaljerMandat til forhandling om byutviklingsavtale
Arkiv: L10 Arkivsaksnr: 2017/1909-2 Saksbehandler: Anne Guri Ratvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Mandat til forhandling om byutviklingsavtale Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet
DetaljerBymiljøavtaler, belønningsavtaler, byutviklingsavtaler, byutredninger m.m.
Bymiljøavtaler, belønningsavtaler, byutviklingsavtaler, byutredninger m.m. - møte mellom fylkeskommunene og Statens vegvesen 17. november 2016 Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet 21.11.2016
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.
Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for
DetaljerMÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke
DetaljerAreal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet
Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet 25.09.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har
DetaljerInnsatsområder for ATP-nettverket
Innsatsområder for ATP-nettverket Status for byene Tanja Loftsgarden, fagkoordinator ATP Nettverkssamling i Fredrikstad, 4. mars 2013 Agenda Status for innsatsområdene i ATP -noen utvalgte tema Aktiviteter
DetaljerSaks an Møtedato Saknr 1 Hovedutval for samferdsel, areal o mil'o /13
VEST-AGDERFYLKESKOMMUNE -eg, ceti~ yet siarnatar SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 13/04843 Saksbehandler Diderik Cappelen Saks an Møtedato Saknr 1 Hovedutval for samferdsel, areal o mil'o 16.10.2013 80/13 Statlige
DetaljerByutviklingsavtaler status og hvor vil vi?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byutviklingsavtaler status og hvor vil vi? Tore Leite, utredningsleder i Planavdelingen/Byutviklingsseksjonen Faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging
DetaljerByvekstavtalene og Miljøløftet
Byvekstavtalene og Miljøløftet Godt grunnlag for en samordnet og helhetlig innsats i byområdene Terje Moe Gustavsen Vegdirektør 18. 09. 2018 Transport- og logistikkdagen - Bergen 12. september 2018 Byvekstavtaler
DetaljerKommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler
Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger Oppdragsgiver: Oppdragets tittel: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vurdering av kommuneplanens
DetaljerPlanstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad
Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles
DetaljerByrådssak 329/15. Høring - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet ESARK
Byrådssak 329/15 Høring - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet OHST ESARK-03-201500990-205 Hva saken gjelder: Hordaland fylkeskommune v/fylkesutvalget har vedtatt å sende forslag
DetaljerByutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?
Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet? Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet TØIs Kollektivtransportforums årskonferanse 2018 5. februar 2018 Målet bak nullvekstmålet
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerBELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.
Felles saksfremlegg om BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 MED PRINSIPPER FOR BILTRAFIKKREDUSERENDE TILTAK. Forslag
DetaljerArbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein
Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering
DetaljerIndikatorsett i bymiljøavtalene Orientering om arbeidet
Nettverkssamling om regional bolig-, areal- og transportplanlegging - 16.9.2013 Indikatorsett i bymiljøavtalene Orientering om arbeidet Alberte Ruud Seniorrådgiver, strategiseksjonen i Svv Vegdirektoratet
DetaljerHvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet
Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet Noen hovedutfordringer Globaliseringen og det internasjonale perspektivet (store aktører styrer
DetaljerVelfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank
Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk
DetaljerSTORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan
STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER 28.04.2016, Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan 1 Disposisjon Hvorfor storbysatsing? Regjeringens storbypolitikk Storbysatsing hos Fylkesmannen Bymiljø-
DetaljerNullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet
Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan
DetaljerByvekstavtaler og bypakker
Byvekstavtaler og bypakker Samarbeid om framtidsrettet byutvikling Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Bypakkekonferansen 2017 Overordnet, langsiktig mål Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskapning
DetaljerNasjonale forventninger til planer i praksis
Nasjonale forventninger til planer i praksis Seniorrådgiver Terje Kaldager Bø, 27. november 2013 28.11.2013 Overskrifter Hvem er jeg og hvor kommer jeg fra? Sundvollenerklæringen Utviklingstrekk Endringsbehov
DetaljerHole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda
Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerReisevaneundersøkelsen foreløpige tall for de ni største byområdene
Reisevaneundersøkelsen 2018 - foreløpige tall for de ni største byområdene Reisevaneundersøkelsen utføres på oppdrag fra Samferdselsdepartementet av Vegdirektoratet, transportetatene og de ni byområdene.
DetaljerTransportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen
Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller
DetaljerTallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder Tore Leite Planavdelingen, byutviklingsseksjonen Fellesprosjektet
DetaljerBYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA
BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Bypakkekonferansen, Litteraturhuset Fredrikstad 2. mars 2018 Foto: Ove Töpfer/Bypakke Nedre Glomma Byvekstavtaler Verktøy for å nå nullvekstmålet
DetaljerByene i lavutslippssamfunnet
Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse
DetaljerByvekstavtalen og betydningen for Bergen
Byvekstavtalen og betydningen for Bergen Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Bergen 28. juni 2017 Oslo, 1. september 2017 Mange virkemidler i by én hensikt Bymiljøavtaler Belønningsavtaler Byutviklingsavtaler
DetaljerFYLKESKOMMUNENS ROLLE
FYLKESKOMMUNENS ROLLE Jo Viljam Drivdal Leder - bymiljøavtale Faglig bakgrunn På privaten Agenda Kort introduksjon av dagens ordning med bomfinansiering Bymiljøavtale: Bakgrunn / status Utfordringer Fylkeskommunens
DetaljerBymiljø- og byvekstavtalene - organisering, forhandling og nullvekstålet. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt
Bymiljø- og byvekstavtalene - organisering, forhandling og nullvekstålet Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt Fireårig prosjekt, finansiert av Norges forskningsråd Samarbeid mellom CICERO (prosjektledelse),
DetaljerNasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016
Nasjonale forventninger til planleggingen Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger Utarbeides av regjeringen hvert fjerde år, jf pbl. 6-1 Legges til grunn for
DetaljerHvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?
Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse
DetaljerI regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:
I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.
DetaljerNTP Transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Hva sier denne om byene?
NTP 2018-2029 Transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Hva sier denne om byene? Alberte Ruud, NTP-sekretariatet Bystrategikonferansen SVV Region sør 8. mars 2016 Økonomiske rammer Milliarder
DetaljerArbeidet med byvekstavtaler
17.06.2019 Arbeidet med byvekstavtaler Sari Wallberg Økonomi- og virksomhetsstyringsavdelingen Statens vegvesen Fra veipakker i by til helhetlige bypakker Bergen var først ut med bomring for å finansiere
DetaljerDe viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt
Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging
DetaljerByutredninger - alternative byvekstscenarier knyttet til 0-vekstmålet, Tove Hellem byplankontoret
190617 Sykkelbynettverket: Nettverkssamling Region midt Foto: Carl Erik Eriksson Byutredninger - alternative byvekstscenarier knyttet til 0-vekstmålet, Tove Hellem byplankontoret Tema Arealutvikling i
DetaljerSamordnet BATP-planlegging på Jæren Muligheter for å redusere klimautslipp
Samordnet BATP-planlegging på Jæren Muligheter for å redusere klimautslipp Klimasamling for kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane parallellsesjon 6. desember 2018. Bernt Østnor, Rogaland
DetaljerMelding om vedtak. Høring. Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 2013/7253-71048/2013 Deres ref.: Dato: 30.10.2013 Melding om vedtak. Høring. Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
DetaljerNasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune
Nasjonal transportplan 2018-2029: Bysatsing gjennom byvekstavtaler Bjørne Grimsrud Formannskapet i Kongsberg kommune 18.10.2017 Strategiske mål 2030 Tilrettelegge for framtidens transportsystem Utvikle
DetaljerKlimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)
Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt transportbehov Side Hvordan redusere
DetaljerBymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet
Bymiljøavtaler Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene En ny måte å organisere samarbeidet mellom nasjonale,
DetaljerByområdene og NTP
Byområdene og NTP 2018-2027 Alberte Ruud, Statens vegvesen Vegdirektoratet Arbeidsgruppe byområdeutfordringer NTP 2018-2027 Bystrategikonferansen 30. oktober 2014 Region sør Tverretatlig arbeid Arbeidsgruppe
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
Detaljer5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016
5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende
DetaljerReisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene
Reisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene Analyse av datasett per april 2019 RVU-seminar 25. april 2019 V/ Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse De ni største byområdene Ni største byområder
Detaljer