Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Transkript

1 Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera Avdelingsleder Frode Longva, TØI

2 Vi blir flere, eldre og rikere (Kilde: NTP/SSB) 2

3 Målsetningene er klare Veksten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Stortingsmelding 21 ( ): Klimameldingen Etatenes forslag til Nasjonal transportplan KVU for transportsystemet i Bergensområdet (2011) Diverse KVU er i forskjellige byområder har tilsvarende målsetninger 3

4 Men andelen bilreiser har endret seg lite de siste tiårene Bilfører/passasjer Kollektivt Sykkel Til fots

5 Kollektivstrategier i et sammensatt land By og land ikke hånd i hånd Kollektivtransport i by handler om kapasitet og klima/miljø Kollektivtransport i distrikt handler om velferd og tilgjengelighet Virkemidler i by har ofte dårlig relevans i distrikt Eks rushtidsavgift: fordeler trafikk der kapasiteten er dårlig Eks store busser: overkapasitet i distriktene øker utslippene Eks; vekst i største byene vs forgubbing i distriktene Responsen på et tiltak eller en pakke av tiltak er avhengig av mange faktorer som kan variere fra sted til sted Og husk: Norge har mye av mellomtingen! 5

6 Store regionale forskjeller i reisevanene: Lokale reiser ( 50 km) fra/til bolig (personer 18 år) 6

7 Mange har dårlig kollektivtilbud Vet ikke Svært dårlig Dårlig Oslo Store tettsteder Rurbane kommuner Storbykommuner Omlandskommuner Utkantkommuner Dårlig: Avgang hver annen time eller sjeldnere på hverdager og under 1 km til holdeplass, eller 1 avgang per time og 1-1,5 km til holdeplassen. Svært dårlig: Ikke noe kollektivtilbud innen 1,5 km fra boligen, eller avganger sjeldnere enn hver annen time på hverdager og 1-1,5 km til holdeplassen

8 Hvordan kan vi redusere utslippene fra transport? 1. Ved å redusere reisebehov Lokalisering av boliger, arbeidsplasser og kjøpesenter 2. Ved å påvirke transportmiddelvalg Positive virkemidler: Tilbudsforbedringer Restriktive virkemidler: Parkering, køprising 3. Ved å utvikle renere teknologi Nye teknologiske løsninger 8

9 Hva påvirker vår reisemåte? Tettstedstype og reisevaner Alle tettsteder Kilde: Engebretsen/TØI/RVU 9

10 Tettstedshierarki og reisevaner Reisemåter etter tettstedenes størrelse Reiser som starter i tettstedet. Reiser < 100 km 10

11 Tettstedshierarki og reisevaner Reisemåter etter tettstedenes størrelse Tettsted Oslo Bergen Trondheim Stavanger/Sandnes Fredrikstad/Sarpsborg Bil Til fots Sykkel Kollektivt Reiser som starter i tettstedet. Reiser < 100 km 11

12 Etter befolkningstetthet i tettstedene Reiser som starter i tettstedet. Reiser < 100 km 12

13 Tettstedshierarki og reisevaner Kombinasjon størrelse/tetthet: Daglig kjørelengde med bil (gj.sn) Reiser < 100 km. Bosatte i tettstedet (unntatt personer som ikke fortok noen reise på undersøkelsesdagen) 13

14 Tettstedshierarki og reisevaner Kombinasjon størrelse/tetthet: Klar effekt av tetthet i store tettsteder Uklar effekt for små og mellomstore Daglig kjørelengde med bil (gj.sn) Reiser < 100 km. Bosatte i tettstedet (unntatt personer som ikke fortok noen reise på undersøkelsesdagen) 14

15 Tettstedshierarki og reisevaner Jo mindre selvforsynt tettstedene er med arbeidsplasser, butikktilbud, servicetilbud og kulturtilbud, Klar effekt av tetthet i store tettsteder Uklar effekt for - små desto og større mellomstore interaksjon med andre (større) tettsteder - og desto mer bilbruk. Kombinasjon størrelse/tetthet: Daglig kjørelengde med bil (gj.sn) Mange er satellitter til større steder Reiser < 100 km. Bosatte i tettstedet (unntatt personer som ikke fortok noen reise på undersøkelsesdagen) 15

16 Konklusjon så langt: Variasjoner i reisevanene påvirkes av tettstedenes størrelse (innbyggere) tetthet regionale funksjon (utpendlingsrate) Relevans for kollektivstrategi: Betydningen av lokalisering og faktiske pendlingsårer 16

17 Bystruktur og reisevaner To faktorer: 1. Bostedets bymessighet 2. Reisemålets bymessighet Tettsteder med minst innbygger Kilde: Engebretsen/TØI/RVU 17

18 Bostedets bymessighet Reiser fra/til eget hjem 18

19 Bostedets bymessighet Tetthet i boligområder Servicetetthet Arbeidsplasstetthet 19

20 Bostedets bymessighet Tetthet i boligområder Servicetetthet Bostedets bymessighet har betydning for transportmiddelvalget Arbeidsplasstetthet Hva betyr mest? Lokalisering 20

21 Generalisering (modell basert på regresjonsanalysen) Sannsynlighet for valg av bil (fører) på reise fra/til eget hjem, etter: 60 % Bostedets bymessighet - Befolkningstetthet ved bostedet - Arbeidsplasstetthet ved bostedet - Bostedets avstand til sentrum 50 % 40 % 30 % 500 arb.pl 20 % 10 % 0 % Bosatte per daa arb.pl arb.pl

22 Reisemålets bymessighet Reiser med målpunkt i tettsteder innbyggere Ikke medregnet hjemreiser 22

23 Reisemålets bymessighet Arbeidsplasstetthet. Servicetetthet Tettsteder innb Personer > 17 år Reiser < 150 km Ikke til eget hjem Sentrumsavstand 23

24 Reisemålets bymessighet Oslo Arbeidsplasstetthet. Tettsteder innb tettsted Servicetetthet Sentralitet Sentrumsavstand Tettsteder

25 Kollektivt av motorisert Reisemålets (%): bymessighet Oslo Arbeidsplasstetthet. Tettsteder innb tettsted Servicetetthet Sentralitet Sentrumsavstand Tettsteder

26 Kollektivt av motorisert Reisemålets (%): bymessighet Oslo Arbeidsplasstetthet. Tettsteder innb tettsted Servicetetthet Sentralitet Oslo tettsted Sentrumsavstand Tettsteder

27 Reisemålets bymessighet Arbeidsplasstetthet Servicetetthet Reisemålets bymessighet har betydning for transportmiddelvalget Sentralitet Hva betyr mest? Sentrumsavstand 27

28 Reisemålets bymessighet Generalisering (modell): Sannsynlig andel reiser som bilfører og kollektivtrafikant etter målpunktets sentrumsavstand og arbeidsplasstetthet 28

29 Dette henger selvfølgelig også sammen med kollektivtilbudet. For å tydeliggjøre det vil vi her vise noen sammenhenger mellom Reisetidsforholdet kollektivt/bil dør til dør Hvor lett det er å bruke bil Lokalisering 29

30 Sannsynligheten for å reise kollektivt til arbeidsplass i Oslo tettsted - etter: Kollektivtilbudet kvalitet målt som relativ reisetid til jobb Parkeringsmulighet ved jobb Jobbens lokalisering Folk som kan velge mellom kollektivtransport og bil (har bil/førerkort) 30

31 Sannsynligheten for å reise kollektivt til arbeidsplass i Oslo tettsted - etter: Kollektivtilbudet kvalitet målt som relativ reisetid til jobb Parkeringsmulighet ved jobb Jobbens lokalisering Folk som kan velge mellom kollektivtransport og bil (har bil/førerkort) 31

32 Sannsynligheten for å reise kollektivt til arbeidsplass i Oslo tettsted - etter: Kollektivtilbudet kvalitet målt som relativ reisetid til jobb Parkeringsmulighet ved jobb Jobbens lokalisering Folk som kan velge mellom kollektivtransport og bil (har bil/førerkort) 32

33 Reisemålets bymessighet Vi ser på arbeidsreiser for bosatte i tettsteder innbyggere Sannsynligheten for å reise kollektivt etter: Konklusjon: Kollektivtilbudet kvalitet målt som relativ reisetid til jobb Parkeringsmulighet ved jobb Bymessig fortetting - kombinert med et effektivt kollektivsystem, 90 % Ikke gratis P-plass 80 % Gratis P-plass 70 % 60 % kan bidra til reduksjon av biltrafikken i de store 50 % Basert tettstedene. på reisemåte ved 40 % siste jobbreise 30 % Folk som reiste kollektivt 20 % eller med bil (fører) 10 % Folk med førerkort og tilgang til bil 0 % 0,5 1 1,5 2 2, Reisetid kollektivt i forhold til reisetid med bil (dør til dør)

34 Reisetid dør/dør inkluderer ventetid, kundene ønsker frekvens Ref: Ruter AS

35 Kombinerte tiltak virker best Hvis målet er å begrense biltrafikken, vil konsentrert utbygging innenfor dagens tettstedsgrenser være det smarteste Men størst effekt får du hvis du kombinerer det med godt kollektivtilbud og restriksjoner på bilbruk Samordnet areal og transportplanlegging er komplisert, og det begynner med organisering Kjøpsorgan/ruteplan på fylkeskommunal hånd har gitt økte muligheter til samordning Men hva nå med samordning vei og kollektivt etter forvaltningsreformen? 35

36 Utfordringer Tettstedene er ulike, tiltakene må differensieres Tiltak virker sammen; kan forsterke eller motvirke hverandre Umiddelbare tiltak vs langsiktig arealplanlegging? Sett mest mulig realistiske mål: Alle reiser? Arbeidsreiser? Vær obs på målkonflikter Regionforstørring vs mindre bilbruk; gods fra vei til sjø vs ferjefri E39. Vi vet at ny infrastruktur skaper ny etterspørsel, dvs økt trafikk 36

37 7 overordnede bud 1. Sats på nærhet: Jo tettere, jo mindre reisebehov 2. Fokus på kollektivtrafikk: lengre frem i de langsiktige planprosessene 3. Invester i kollektivtransporten: frekvens, frekvens, frekvens 4. Utnytt kapasiteten: Ledig kapasitet over døgnet og i biler 5. Innfør restriksjoner: Parkering + køprising der det er behov 6. Tilrettelegg for sykkel: Kombinerte transportløsninger 7. Langsiktig planlegging og samordnede tiltak virker best! 37

38 TUSEN TAKK FOR MEG!!! Bare ta kontakt ved spørsmål, behov for utdypninger eller rett og slett kjeft Frode Longva institutt 38