Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Transkript

1 Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport, areal- og transportplanlegging

2 Suksesskriterier Dersom toget skal bli en suksess, må det være et godt alternativ til bilen: mellom østfoldbyene og Oslo Mellom østfoldbyene spesielt på arbeidsreiser, handlereiser og besøksreiser Det handler i stor grad om hvor lang tid det tar å reise med tog versus hvor lang tid det tar å reise med bil Dette handler om hvor fort toget går og hvor ofte det går Det handler minst like mye om hvordan byene og transportsystemene utvikles 2

3 Hele reisen Startpunkt Bil Endepunkt Gange, sykkel, kollektivtransport, bil Tog Gange, sykkel, kollektivtransport, bil Stasjon Stasjon Konkurranse mellom bil og tog 3

4 Utviklingen av arealstrukturen, transportsystemene og reisevaner henger sammen Kvaliteten på transportsystemene for: - Privatbil - Kollektivtransport - Sykkel - Gange Reiseatferd - Transportmiddelvalg - Reiselengde - Reisefrekvens Biltrafikkmengder (kjtkm) Arealbruk - Tetthet - Lokalisering - Bruk Tennøy (2009) 4

5 Arealutvikling som gjør toget til en suksess Arealutviklingen som gir god tilgjengelighet med tog Besøks- og arbeidsplassintensive arbeidsplasser lokaliseres i sentrum, nærmest mulig jernbanestasjonen (kontor, offentlig administrasjon, bibliotek, sykehus ) Boligbygging i gang- og sykkelavstand til stasjonene, samt i områder med svært god kollektiv tilgjengelighet til stasjon Ny handel, service mv. lokaliseres i sentrum ikke utenfor Transp ortøkon omisk

6 Folk er villige til å gå kun korte avstander Maks m fra stasjon til endepunkt Hele Norge Til fots Sykkel Bilfører 0-100m m m 600 m 700 m 800 m 900 m 1-1,4 km 1,5-1,9 km 2-2,4 km 2,5-2,9 km 3-3,9 km 4-4,9 km Vågane (2006) 6

7 Transportutvikling som gjør toget til en suksess God tilgjengelighet for gangtrafikken og sykkeltrafikken til/fra stasjonene Korte avstander, direkte ruter, infrastruktur, også for raske syklister, kryss, sykkelparkering, mv. God kollektivtilgjengeligheten til stasjonene Frekvens, flatedekning, fremføringshastighet, overganger, terminaler, mv. Restriktive virkemidler mot biltrafikken veiprising/bompenger, parkeringsavgifter, trafikkregulering, mv. Ikke bygge veier og parkeringsplasser som konkurrerer med toget Byutvikling ikke innfartsparkering ved stasjonene Transp ortøkon omisk

8 Fylkeshuset tilgjengelig med tog? 8

9 Nytt sykehus tilgjengelig med tog? 9

10 Mjøndalen, Nedre Eiker AUD TENNØY 10

11 Vil tog være et konkurransekraftig alternativ for de som bor slik? AUD TENNØY 11

12 Skedsmo: Bilbasert boligbygging AUD TENNØY 12

13 Ikke all fortetting støtter opp under toget Transp ortøkon omisk

14 Dersom toget skal bli en suksess må byene bygges slik at toget er et bedre alternativ enn bilen 14

15 Referanser Tennøy, Aud (2012): Attraktive og klimavennlige mellomstore byer. CIENS rapport Tennøy, Aud, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Liva Vågane (2012): Senterstruktur og lokalisering av handle og næring i Malvik. TØI-rapport 1219/2012. Tennøy, Aud (2011): Trafikkreduserende fortetting. I Tiltakskatalog. Tennøy, Aud (2011): Trafikkreduserende fortetting. I Plan nr Tennøy, A., Holden Hoff, Loftsgarden og Hanssen (2009): Kunnskapsgrunnlag for areal- og transportutvikling i Buskerudbyen. TØI-rapport 1020/ Tennøy, A. (2012) How and why planners make plans which, if implemented, cause growth in traffic volumes. Explanations related to the expert knowledge, the planners and the planmaking processes. PhD thesis, Norwegian University of Life Sciences, Institute for Spatial Planning and Landscape Architecture. Tennøy, A. (2012) Hvorfor og hvordan planleggerne lager planer som gir vekst i biltrafikken. I Transportforum no

16 Alt henger sammen med alt Mindre biltrafikk Behov for bedre koll/g/s Bedre forhold for koll/g/s Mer attraktive byområder Bedre forholdene for koll/g/s Restriktive virkemidler biltrafikk Fortetting Riktig lokalisering Mer biltrafikk Behov for mer vei Dårligere forhold for koll/g/s Mindre attraktive byområder Tilrettelegging for biltrafikk Byspredning Feil lokalisering Reduserte reiselengder Lavere bilandeler Redusert arealforbruk Økte reiselengder Høyere bilandel Økt arealforbruk Aud Tennøy, TØI

17 Tett og trivelig på Torshov 200 leiligheter AUD TENNØY 17

18 Tett og trivelig på Torshov Område Ski (tettest i Akershus) Asker Oslo Oslo indre by Torshov (som på kart) Torshovkvartalene Transp ortøkon omisk Oslostatistikken m.fl. Tetthet 1,9 personer per dekar 1,5 personer per dekar 3,8 personer per dekar 6,9 personer per dekar 11,3 personer per dekar 21 personer per dekar

19 Det er lett å få folk ut av bilen Endringer reisevaner CIENS Transportmiddelfordeling CIENS før og etter flytting 45 % 40 % Flere i gang- og sykkelavstand Bedre kollektivtilbud Dårligere parkeringstilgang Bilandelen redusert fra 36 til 20 % 35 % 30 % 25 % 20 % Sep 06 N=334 Sep 07 N= % 10 % 5 % 0 % Til fots Sykkel Kollektivtransport Bil, fører Tennøy og Lowry (2008) Transportøkonomisk institutt

20 Ny veikapasitet bidrar til byspredning Lokaliseringsatferd = arealutvikling Ny veikapasitet -Mindre kø -Kortere reisetid samme avstand Kan velge å ha lengre reisevei Kan flytte lengre ut Kan velge lokalisering uavhengig av koll/g/s Lengre reiser Høyere bilandel Mer biltrafikk Tennøy (2009) Transp ortøkon omisk