Klimavennlige og attraktive byer: Hva er barrierer? Hvordan kan forskningsbasert kunnskap hjelpe?

Transkript

1 Klimavennlige og attraktive byer: Hva er barrierer? Hvordan kan forskningsbasert kunnskap hjelpe? Aud Tennøy Forskningsleder byutvikling og bytransport PhD By- og regionplanlegging

2 Klare mål for byutviklingen Klimavennlige redusert transportbehov lavere bilandeler nullvekst i personbiltrafikken Attraktive byene blir bedre steder å bo og drive næring i trivelige, effektive, trygge, rene, sunne, for alle Levende - folk i gatene, liv, ting skjer, urbanitet styrke sentrum Folkehelse økt daglig fysisk aktivitet Side 2

3 Oppskrift: Areal- og transportutvikling for klimavennlige, attraktive og levende byer Bygge nye arbeidsplasser, boliger og handel i og ved sentrum i stedet for som fortsatt byspredning Styrke sentrum Forbedre kollektivtilbudet Legge til rette for sykling og gåing Restriktive virkemidler mot biltrafikken (parkering, veikapasitet, veiprising, mv.) Side 3

4 Det offentlige har mye makt Plan- og reguleringsmyndighet Høringsinstans Utbyggere av bygg og infrastruktur Planlegger og driver kollektivtrafikken Side 4

5 Men Side 5

6 Hvorfor blir det slik? Hva er barrierer? Politikk, politikere Mål, målkonflikter, prioriteringer Makt og maktstrukturer Kunnskap, forståelse Systemene PBL, NTP, mv. Institusjoner og organisering Mange aktører, fragmentert struktur Insentiver og virkemidler Kommuner som konkurrerer Utbyggere, grunneiere Holdninger, forståelse, kunnskap I samfunnet, blant folk Bilens rolle i samfunnet, i byen, i planleggingen Eksisterende arealstruktur og transportsystemer Planlegging, planleggere og andre fagfolk Mål, målkonflikter, prioriteringer Makt og maktstrukturer Prosesser gjennomføring Kunnskap, kompetanse, metoder Alternativer og løsningsforslag Plananalyser For dårlig kunnskapsgrunnlag Side 6

7 Planlegging for klimavennlige og attraktive byer Hvorfor planlegger og utvikler vi fortsatt byer og bytransportsystemer på måter vi vet ikke bidrar til at målene nås? Hva må endres dersom byene og bytransportsystemene i stedet skal planlegges og utvikles på måter som bidrar til at målene nås? Hva er barrierer? Hvordan kan planleggere og andre fagfolk bidra til nødvendige endringer? Hvor gode er vi? Hvor godt gjør vi jobben vår? Hva kan gjøres bedre? Hvordan kan forskningsbasert kunnskap hjelpe? Side 7

8 Paradigmeskifte Bilbyen Den bærekraftige byen Side 8

9 Komplekse sammenhenger Sammenhenger mellom arealutvikling, utvikling av transportsystemene, reiseatferd og trafikkmengder er kompleks Sammenhenger mellom by- og transportutvikling og hvor attraktive og levende byene blir er kompleks Plan- og beslutningsprosessene som definerer areal- og transportutviklingen er kompleks 9

10 Dette er krevende! Ny mål og prioriteringer Nye alternativer og løsninger må utvikles Krever mer og ny kunnskap og forståelser Krever nye metoder Krever at maktforholdene forrykkes Noen får ulemper andre fordeler Usikkerheten øker Noen mister makt, innflytelse og anseelse Gammel kunnskap og metoder får mindre verdi Tennøy (2012) Vi får målkonflikter, kunnskapskonflikter, maktkonflikter og greier ikke å snu Side 10

11 Planleggernes rolle Hensikten med planlegging er å bringe kunnskap inn i plan- og beslutningsprosesser, for å gjøre beslutningstakere bedre i stand til å ta beslutninger som gjør at målene de har definer kan nås (Faludi 1972, Friedmann 1987) To hovedspørsmål: - Hva kan bidra til at? - Hva er konsekvensene av? Og det er fagfolkenes jobb å svare på det På en måte som gjør at beslutningstakerne kan ta beslutninger som gir måloppnåelse Side 11

12 Planleggerne må bidra med: Kunnskap (Tennøy, 2012) Side 12

13 Barriere: Planleggerne skaffer seg ikke og bruker ikke oppdatert forskningsbasert kunnskap Mange planleggere kan ikke vise til forskningsbasert eller annen dokumentert kunnskap, og bruker ikke slik kunnskap i planlagingen (Tennøy 2012, Tennøy mfl. 2016) Kunnskapen er ikke lett tilgjengelig og har mangler (Tennøy 2012, Tennøy mfl. 2017) Side 13

14 Planleggerne må bidra med: Nye gode løsninger som gir måloppnåelse Gode felles utearealer i kompakte byområder Tilføre nye utearealer Sjø- og elvefronter Ukurante områder Bilarealer Bedre tilgjengeligheten Øke kvalitet og bruksverdi Skolegårder Benker, lekestativer Ballspill Side 14

15 Barriere: Planleggerne bidrar ikke med nye gode løsninger som gir måloppnåelse Hva er f.eks. alternativene til veiutbygging i byområder? Hvem skal komme opp med alternativer som i større grad kan bidra til måloppnåelse? Side 15

16 Planleggerne må bidra med: Systematiske, kunnskapsbaserte og etterprøvbare plananalyser Systematiske: Gjennomført etter en tydelig og definert systematikk Kunnskapsbaserte: Bygge på forskningsbasert eller annen dokumentert kunnskap om sentrale årsak-virkningssammenhenger, evt. forklare dem Etterprøvbare: Hva er gjort, hvordan, hvilke forståelser er lagt til grunn, hva er funnet? Med referanser Forståelige: Hva som er gjort, hvordan, hva man har funnet, hva det betyr slik at ufaglærte forstår Tydeliggjøre usikkerhet Ta høyde for at det er flermålsanalyser Side 16

17 Barriere: Plananalysene er ikke gode nok Evaluering av plananalyser: Stor variasjon! Beskrive systematikken bedre, og inkludere nødvendige steg Forklare årsak-virkningssammenhenger som legges til grunn, med referanser Alltid ha et nullalternativ Beskrive hvordan alternativene er analysert mot målene, rangering for hvert mål, hvis kun ett alternativ kan det rangeres mot nullalternativet Det bør fremgå hvordan man har gått frem for å rangere total måloppnåelse for de ulike alternativene, og hvorfor man anbefaler det alternativet man gjør (Tennøy mfl. 2017) Vi bruker fortsatt transportmodeller, NK-analyser, mv. som ikke er tilpasset nye mål og virkemidler Side 17

18 Noen barrierer: Oppsummert Endringene er krevende At planleggerne ikke utvikler gode alternative løsninger At plananalyser ikke i tilstrekkelig grad er systematiske, kunnskapsbaserte og etterprøvbare eller innrettet mot nye mål At fagfolk ikke er godt nok oppdatert på eller bruker dokumentert kunnskap i planlaging, analyser, utvikling av alternativer, diskusjoner, mv. Side 18

19 Hva kan planforskningen bidra med? Stille spørsmål: Når vi ikke vet svaret, når noe virker ulogisk, ikke funker, går i feil retning, mv. Forstå, forklare: Årsak- virkningssammenhenger, hvordan det funker (teori) Dokumentere: Innhente data ex post for å beskrive og/eller finne svar (empiri) Myteknekking: Stille spørsmål ved gamle sannheter som virker tvilsomme Formidle: Samle og forklare egen og andres forskning på en slik måte at det er brukandes Være opplest og videreformidle: Forskning og eksempler fra andre steder Utrede(?): Bruke forskningsbasert kunnskap for å finne ut om noe bidrar positivt eller negativt til måloppnåelse, hva som bør gjøres, mv. (ex ante) Side 19

20 Planforskning om Om byene, bytransportsystemene, menneskene, miljø Effekter og konsekvenser av å utvikle byene og bytransportsystemene på miljø, samfunn, økonomi, attraktivitet, levekår, livskvalitet, rettferdighet... Om planleggingen, planene, planleggerne, systemene, institusjonene, prosessene Planleggere, planlaging, plananalyser, bruk av kunnskap, metoder, fremgangsmåter, verktøy, dokumentasjon, mv. Plan- og beslutningsprosessene, systemene, lovene, institusjonene, organiseringen, virkemidler, medvirkning, målsettinger, kunnskap, makt Side 20

21 Byene, bytransportsystemene, folkene, miljøet Engebretsen og Christiansen (2011:56) Side 21

22 Side 23

23 ByBy-konferansen 2018: Om byene, bytransportsystemene, folkene, miljøet Livskvalitet i tette og mindre tette byområder Kjønn og mobilitet bærekraft og rettferdighet Gangvennlighet Sykkel i små og store byer Kollektivtrafikk i små og store byer Klimaeffekter av lokalisering av arbeidsplasser Klimaeffekter av relokalisering av godsterminaler for å gi plass til byutvikling Effekter av veikapasitet på trafikk, kø og klimagassutslipp Side 24

24 Plan- og beslutningsprosesser Mål: Det vil alltid være målkonflikter i planprosesser Kunnskap: Hvilken kunnskap skal legges til grunn Makt: Ulike typer, fordelt på flere Direkte makt: For å vinne i åpne kamper Agendasettende makt: For å påvirke hva som blir viktige agendaer Strukturell makt: Definerer the order of things, og aktørenes roller i dette Om og hvordan makten utøves (Lukes 2005) 25

25 Planalyser Systematisk planfaglig resonnering 1. Beskrive dagens situasjon og definere viktige utfordringer 2. Definere viktige mål 3. Utvikle kunnskapsgrunnlag: Beskrive og dokumentere viktige årsak-virkningssammenhenger 4. Utvikle eller definere alternativer 5. Bestemme kriterier alternativene skal analyseres opp mot 6. Analysere effekter og konsekvenser av hvert alternativ for hvert mål, rangere alternativene for hvert mål 7. Sammenstille alternativene, rangere dem og angi viktige betingelser 8. Presentere planen for politiske beslutningstakere og andre Undersøkelser av norske planalyser I varierende grad systematiske, kunnskapsbaserte og etterprøvbare (Tennøy 2012, Tennøy mfl. 2016, Tennøy mfl. 2017) Side 26

26 ByBy-konferansen 2018: Om plan- og beslutningsprosesser, metoder Metoder for å undersøke gangvennlighet Areal i byvekstavtaler Side 27

27 ByBy-konferansen 2018: Endring i betingelser som påvirker byutviklingen Ny teknologi i samferdselssektoren - hvordan forholde seg til det i byplanleggingen? Hvordan påvirker klimaendringer reisevaner, og hvordan kan vi forholde oss til det i transportplanleggingen? Side 28

28 Formidling TØI-rapporter Oppsummeringer av eksisterende kunnskap lett tilgjengelig Artikler i populærvitenskapelige tidsskrift Plan, Samferdsel, mv. Bidrag i pressen Foredrag og forelesninger Artikler i vitenskapelige tidsskrifter Papers på vitenskapelige konferanser ByBy-konferansen! Side 29

29 Hvordan kan forskninga hjelpe? Bruk og nytte av forskning Direct hits Knowledge creep Enlightment Vanskelig å måle impact Forstå sammenhenger, dokumentere effekter Reduserer usikkerhet og feil, kan gi større grad av måloppnåelse Kritisk undersøke metoder og fremgangsmåter Påpeke svakheter, utvikle nye metoder Avdekke svakheter ved systemer og prosesser Øker mulighetene for at de kan bli forbedret Beskrive og formidle gode løsninger Bringe forskningsbasert kunnskap inn i diskusjoner og prosesser Mer kunnskapsbasert planlegging Side 30

30 Takk! IKKE ATTRAKTIV IKKE KLIMAVENNLIG ATTRAKTIV & KLIMAVENNLIG BYUTVIKLING 31

31 Referanser (egne) Tennøy, A., Øksenholt, K.V., Tønnesen, A. og Hagen, O.H. (2017) Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer. TØI-rapport 1593A/2017. Tennøy, A., Øksenholt, K., V. og Hagen, O.H. (2017) Systematiske, kunnskapsbaserte og etterprøvbare plananalyser. TØI-rapport 1594/2017. Tennøy, A. and Øksenholt, K.V. (2018) The impact of changed structural conditions on regional sustainable mobility planning in Norway. Planning Theory & Practice, 19:1, Tennøy, A., Hansson, L., Lissandrello, E. og Næss, P. (2016) How planners use and non-use of expert knowledge affect the goal achievement potential of plans: Experiences from strategic land use and transport planning processes in three Scandinavian cities. Progress in Planning, 109, doi: /j.progress Open access: Tennøy, A. (2012) How and why planners make plans which, if implemented, cause growth in traffic volumes. Explanations related to the expert knowledge, the planners and the plan-making processes. PhD thesis 2012:01 at Norwegian University of Life Sciences, Department of landscape architecture and spatial planning. Tennøy, Aud (2010) Why we fail to reduce urban road traffic volumes: Does it matter how planners frame the problem? Transport Policy, 17, doi: /j.tranpol Side 32