Modellernes virkelighed eller Transportanalyser i byplanleggingen bidrar til vekst i biltrafikken
|
|
- Leif Berntsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Modellernes virkelighed eller Transportanalyser i byplanleggingen bidrar til vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH, Institutt for by- og regionplanlegging Areal- og transportplanlegger fra Forsker på Norsk institutt for by- og regionforskning, NIBR, siden 1999
2 Bakgrunn Det finnes klare målsettinger om å redusere (veksten i) biltrafikken i byene i de fleste politiske og faglige dokumenter som omhandler miljø, byutvikling og transport, på alle politiske nivåer Det finnes en tilsynelatende stor faglig konsensus om hva som skal til for å redusere biltrafikken Det offentlige har relativt stor kontroll over de viktigste virkemidlene
3 Problemstilling Hvorfor fortsetter man da å produsere, vedta og realisere planer, som i følge anerkjent faglig kunnskap om sammenhenger mellom byutvikling (inkludert byens transportsystem) og utvikling i personbiltrafikken, bidrar til at biltrafikken fortsetter å vokse? Mitt utgangspunkt var målsettingene om bærekraftig utvikling, som krever reduserte klimagassutslipp og dermed redusert biltrafikk
4 Flere hypoteser Mål- og verdikonflikter Uenighet og usikkerhet rundt bruk av virkemidler Kunnskap, holdninger og oppfatninger av årsakvirkningsforhold hos forskjellige aktører Fokus i planleggingen Politikkens og politikernes rasjonalitet Lobbyvirksomhet Fagfolkenes rasjonalitet Institusjonelle og organisatoriske faktorer Uklar fremstilling av verdivalg Dagens bruk av transportanalyser i planleggingen
5 Påstand Bruk av transportanalyser i planleggingen bidrar til at veibygging velges i stedet for transportreduserende virkemidler Ny veikapasitet gir vekst i biltrafikken Bruk av andre (transportreduserende) virkemidler kan bidra til reduksjon av biltrafikken
6 Forskjellige teorier Trafikkproblemene har tradisjonelt vært forsøkt løst ved å bygge ny veikapasitet ny veikapasitet gir bedre flyt og dermed mindre tidsforbruk og mindre forurensing Opponerende teorier sier at ny veikapasitet i områder med press på trafikksystemet gir ny biltrafikk, slik at man får vekst i biltrafikken og etter hvert like mye kø som før
7 Mer veikapasitet gir mer biltrafikk
8 Transportreduserende virkemidler Det som kan redusere biltrafikken er: Fysiske og fiskale restriksjoner på biltrafikken (inkludert parkering) forbedring av kollektivtilbudet og av forholdene for gang- og sykkeltrafikken styring av arealbruken (redusert byspredning, riktig lokalisering)
9 Forskjellige oppfatninger om årsak-virkningsforhold Forskjellige oppfatninger om blant annet Konkurranseflater mellom transportmidlene Langsiktige sammenhenger mellom utvikling av transportsystemet og utviklingen i arealbruken, som igjen gir endringer i biltrafikkmengdene Forskjellige oppfatninger om årsakvirkningsforhold gir forskjellige oppfatninger om hvilke virkemidler som er hensiktsmessige
10 Transportanalyser er usikre og subjektive Transportanalyser er usikre og relativt subjektive, de krever mye skjønn og tolkning Transportanalysene fremstår sikrere og mer objektive enn de er Transportanalysene er blackboxer få skjønner dem og kan stille kritiske spørsmål De som gjør transportanalysene har dermed stor innflytelse på resultatene og anbefalingene Da spiller det rolle hvordan de som gjør transportanalysene oppfatter viktige årsakvirkningsforhold
11 Hvorfor transportanalyser (TA) bidrar til vekst i biltrafikken TA undervurderer effekten av transportreduserende virkemidler TA er ikke gode til å håndtere trendbrudd TA undervurderer de trafikkskapende effektene av ny veikapasitet Det gjennomføres ikke likeverdige transportanalyser med transportreduserende virkemidler TA fortrenger andre analyser og betraktningsmåter Feilaktige resultater fra TA resirkuleres som sannheter i faglige og politiske miljøer
12 TA undervurderer effekten av transportreduserende virkemidler Transportmodellene (TM) er lite følsomme for transportreduserende virkemidler TM er spesielt dårlig på å kombinere slike virkemidler i helhetlige analyser TA kan ikke og forsøker ikke å få med langsiktige effekter Svakhetene forsterkes ved at analysene forenkles med faste matriser og eksogene variable
13 TA er dårlige til å håndtere trendbrudd Transportanalyser er basert på fremskriving av erfaringsdata Da er det vanskelig å regne på trendbrudd Hva skjer med biltrafikken når veikapasiteten reduseres? Redusert biltrafikk krever trendbrudd OG transportreduserende virkemidler
14 TA undervurderer trafikkskapende effekt av ny veikapasitet TA regner for liten eller for langsom overgang fra andre transportmidler til bil ved bedret fremkommelighet på veinettet TA tar ikke med de langsiktige effektene av at endringer i transportsystemet gir endringer i arealbruken, som igjen påvirker biltrafikkmengdene
15 Det gjøres ikke likeverdige TA med transportreduserende virkemidler Transportmodeller og transportanalyser er ikke konstruert for å regne på transportreduserende virkemidler eller å optimalisere løsninger i forhold til redusert biltrafikk Dersom man forsøker å legge inn slike betraktninger, er det arbeidskrevende og det blir ikke bra Derfor lager man ikke likeverdige analyser for transportreduserende alternativer, og politikerne kan dermed ikke mellom velge slike alternativer TA fokuserer på store infrastrukturtiltak
16 TA fortrenger andre analyser og betraktningsmåter TA tar så mye av ressursene; tiden, pengene, menneskene, fokuset at det ikke blir rom for andre diskusjoner og betraktninger eller likeverdig gjennomføring av andre slags analyser
17 Feilaktige resultater fra TA resirkuleres som sannheter Resultater fra TA blir lett del av den felles kunnskaps- og erfaringsbasen blant fagfolk og politikere Gitt at min kritikk er riktig, bidrar dette til at transportreduserende virkemidler oppfattes som mindre effektive og brukbare enn de er, mens veibygging oppfattes som nyttigere og nødvendigere enn det er
18 Oppsummering I modellernes vikelighed er mer vei nesten alltid den beste (og eneste?) løsningen pga: Svakheter i transportanalysenes håndteringen av sentrale årsak-virkningsforhold Det blir ikke gjort likeverdige analyser av transportreduserende virkemidler Ny veibygging gir mer biltrafikk Bruk av transportanalyser i byplanleggingen bidrar dermed til at det lages og vedtas planer som gir vekst i biltrafikken
19 Foredraget bygger på Tennøy, Aud (2003): Prediksjoner og usikkerhet i trafikkfaglige rapporter i KU. NIBR rapport 2003:13 Tennøy, Aud (2004a): Hvorfor og hvordan vedtas planer som gir vekst i biltrafikken? Forstudie av lokal by- og transportplanlegging, i lys av målsettinger om redusert personbiltrafikk. NIBR-notat 2004: Tennøy, Aud (2004b): Transportanalyser i planleggingen til hinder for bærekraftig byutvikling? NIBR-notat 2004: Tennøy, Aud (2004): Transportanalyser i planleggingen til hinder for bærekraftig byutvikling. I Samferdsel 9/04.
20 Eksempel E 18 fra vest mot Oslo sentrum Vekst i befolkning og arbeidsplasser Overbelastning av veisystem og kollektivsystem. Hva kan/bør gjøres? Å utvide veikapasiteten er dyrt og konfliktfylt, kan man løse problemet med forbedring av kollektivsystemet etc.? Transportanalysene sier klart nei, veien må bygges (med 10 felt). Biltrafikken vil fortsette å vokse uansett hvilke virkemidler man setter inn
21 Eksempel Min kritikk: Det er ikke gjennomført en helhetlig analyse av om og evt. hvordan problemet kunne vært forsøkt løst ved bruk av transportreduserende virkemidler, enda det var dette politikerne ba om Vurderingen av effekter av kollektivtrafikken gjelder i all hovedsak infrastrukturforbedringer og langdistanse kollektivtrafikk (dobbeltspor på jernbanen, kollektivfelt ) Selv om følsomhetsanalysene viser til dels store effekter av enkelttiltak (forbedre en bussforbindelse etc.), utvides effektene ikke til å gjelde planområdet, og de sees ikke i sammenheng. Arealbruk og bilhold er holdt som eksogene variable, man tar altså ikke hensyn til de langsiktige arealutviklingseffektene Det er brukt fast matrise i den sammenlignende analysen av to veialternativer, noe som garantert gir mest nytte ved størst veikapasitet Det innrømmes at de fleste transportreduserende virkemidlene er for dårlig vurdert, men det gjøres ingen alternativ analyse Politikerne får kun veibyggingsalternativer å velge mellom
22 Hva bør vi gjøre Vi må spørre Hva vil vi? Hvordan kommer vi dit? Kan transportanalysene være til hjelp? Er det andre metoder som fungerer bedre?
23 Bærekraftig utvikling Menneskelig aktivitet må foregå innenfor de rammer som jordens økologiske kapasitet setter for forbruk av ressurser og utslipp av forurensing. Rettferdighet i tid og rom; i tid ved at dagens jordboere ikke kan forbruke og forurense slik at vi overleverer kloden til senere generasjoner i dårligere stand enn vi selv overtok den, og i rom ved at de som har det best må redusere forbruk og utslipp, slik at de som har det verst kan heve sin levestandard, innenfor jordas økologiske kapasitet. For dagens nordmenn betyr det av vi må bidra til at Utslipp av klimagasser reduseres Det biologiske mangfoldet sikres Forbruket av ikke fornybare ressurser reduseres
24 Dette har noe med areal- og transportutvikling å gjøre: Byspredning og veibygging legger under seg natur- og kulturlandskap, og fungerer som barrierer i landskapet. Den spredte byen bidrar til å svekke mulighetene for å opprettholde det biologiske mangfoldet ved at de tar opp plass og skaper barrierer, og til å forbruke jordbruksareal. Byspredning gir mer biltrafikk enn fortetting, og biltrafikken er en stor kilde til utslipp av klimagassen CO2. Bygging av veier, tunneler og bruer, asfaltering, brøyting og annet drift og vedlikehold, samt produksjon av biler, bidrar ytterligere til veitrafikkens CO2-utslipp. Olje er dessuten en ikke-fornybar energikilde, som det brukes mye av til drift av personbiltransport. Byspredning i småhus medfører større energibehov til oppvarming av boliger enn fortetting i blokker og bygårder
25 Støtte til forlengelse av bomringen under gitte forutsetninger, 2004 Det er vedtatt at bomringen skal fjernes ved årsskiftet 2007/2008. Mener du at bomringen uansett bør fjernes på dette tidspunktet, eller kan du støtte en forlengelse under gitte forutsetninger? Ja, hvis pengene går til veibygging Ja, hvis pengene går til koll.transport Ja, hvis redusert biltrafikk/miljøproblem Kan akseptere forlengelse 56 % Vet ikke 3 % Ja, hvis det fører til mindre kø Ja, hvis kostnadene fordeles mer rettferdig Nei, vil uansett fjerne bomringen Vil uansett fjerne bomringen 41 % Vet ikke 2 3
Noen hypoteser fra tidligere arbeider
Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,
DetaljerAv sivilingeniør Aud Tennøy, forsker på Norsk institutt for by- og regionforskning. Paper til Trafikdage på Aalborg Universitet, 22. 23.
Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken. Av sivilingeniør Aud Tennøy, forsker
DetaljerHva mener politikere og fagfolk om viktige aspekter i areal- og transport planleggingen?
Aud Tennøy Hva mener politikere og fagfolk om viktige aspekter i areal- og transport planleggingen? NOTAT 2005:132 Tittel: Forfatter: Hva mener politikerer og fagfolk om viktige aspekter i areal- og transport
DetaljerAreal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer
Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerHvordan dempe biltrafikken i en by i vekst?
Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst? Aud Tennøy Seniorforsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Stipendiat, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for landskapsplanlegging 04.04.2011
DetaljerBærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold
Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold
DetaljerElektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem
Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet
DetaljerReduksjon av klimagassutslipp, fortetting og bokvalitet. Aud Tennøy
Reduksjon av klimagassutslipp, fortetting og bokvalitet Aud Tennøy Areal- og transportplanlegger fra institutt for by- og regionplanlegging ved NTH Stipendiat ved UMB, ILP, by- og regionplanlegging Seniorforsker
DetaljerErfaring med handelsanalyser i Framtidens byer
TØI-rapport 1071/2010 Forfatter(e): Aud Tennøy, Tanja Loftsgarden, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Oslo 2010, 100 sider Sammendrag: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer Handelsanalyser kan
DetaljerHvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?
Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,
DetaljerSamle, utvikle, tilgjengeliggjøre og formidle kunnskap om samordnet arealog transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer
Samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og formidle kunnskap om samordnet arealog transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer Søknad til Transnova, frist 11. oktober Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging
DetaljerOslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune
Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune Konklusjon Oslopakke 3 er ment å løse vekst-utfordringer framfor klimapolitiske utfordringer.
DetaljerHvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?
Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerHva skal til for å redusere klimagasser fra samferdselssektoren og samtidig gjøre Tønsberg til en attraktiv by?
Hva skal til for å redusere klimagasser fra samferdselssektoren og samtidig gjøre Tønsberg til en attraktiv by? For Naturvernforbundet i Vestfold, Tønsberg, 8. november 2012 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging
DetaljerBomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden
DetaljerHvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren?
Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren? Fagseminar miljøstrategi, Hordaland fylkeskommune, 5.6.2013 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder,
DetaljerSentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren?
Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren? Klimaomstilling 2018, i Sogndal 26. april 2018 Aud Tennøy Siv.ing. og PhD By- og regionplanlegging
DetaljerVeikapasitet, arealutvikling og trafikk
Veikapasitet, arealutvikling og trafikk Naturvernforbundet seminar Klima lokalt Oslo, 20. februar 2016 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging,
DetaljerNy infrastruktur og grønn mobilitet på Hedmarken. Anders Tønnesen Forsker Transportøkonomisk institutt
Ny infrastruktur og grønn mobilitet på Hedmarken Anders Tønnesen Forsker Transportøkonomisk institutt Lik befolkningsmengde ulikt transportbehov Side Arealbruk og transport Newman & Kenworthy (1989) Side
DetaljerHvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?
Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp
DetaljerVårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum
Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100
DetaljerTogsuksess i Hamar byutvikling og stasjonslokalisering
Togsuksess i Hamar byutvikling og stasjonslokalisering For Kommunestyret i Hamar, 29. januar 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerORGANISERING AV JERNBANESEKTOREN I EN TID MED VEKST OG KONKURRANSE
27. november 2013 ORGANISERING AV JERNBANESEKTOREN I EN TID MED VEKST OG KONKURRANSE Geir Isaksen NORGES BEFOLKNING VOKSER RASKT OG VEIENE ER FULLE Norges befolkning øker raskt, spesielt i storbyregionene
DetaljerFylkeskommunenes muligheter til å styre areal- og transportutviklingen
Fylkeskommunenes muligheter til å styre areal- og transportutviklingen Nettverk for regional og kommunal planlegging Hotell Bristol, 6. desember 2017 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerNår bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?
Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums
Detaljerstat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og
Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet
DetaljerSammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon
Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte
DetaljerBomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden
DetaljerBISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen
BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen Kåre Skullerud, Farideh Ramjerdi & Jon Martin Denstadli BISEK Workshop, Januar 26, 2015 Oslo Disposisjon Holdningsundersøkelse i Trondheimsregionen
DetaljerBomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2011 PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 31.01.2012 Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig
DetaljerHvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser. Frokostseminar 22.mai 2019
Hvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser Frokostseminar 22.mai 2019 MISSUM-prosjektet Analysere statlige insentivordninger for mer bærekraftig bytransport Stadsmiljøavtaler
DetaljerBærekraftig transport i en rural kontekst
Bærekraftig transport i en rural kontekst Arbeidsverksted Lillestrøm 23. november 2015 Anders Tønnesen PhD Samfunnsgeografi Seniorforsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt
DetaljerBomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden
DetaljerSentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service
Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-
DetaljerE18-korridoren i Asker
E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet
DetaljerKlimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)
Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt transportbehov Side Hvordan redusere
DetaljerKVUer - transport- og bypolitikken. Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012
KVUer - transport- og bypolitikken Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012 1. Nye politiske signaler med NTP 2010-2019 to delt politikk- by/land For byer legges vekt på: - helhetlig
DetaljerByutvikling og kollektivsatsing i NTP
Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerByene i lavutslippssamfunnet
Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse
DetaljerI byen uten bilen! Hvor avhengige er vi av bilen - egentlig?
I byen uten bilen! Hvor avhengige er vi av bilen - egentlig? Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI I tette byer er vi mindre avhengig
DetaljerBærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox
Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert
DetaljerTransportmønstrene i praksis Grep for smartere og mer bærekraftige byer
Transportmønstrene i praksis Grep for smartere og mer bærekraftige byer Oslo Future Living Vulkan Oslo, 11. mai 2016 Aud Tennøy Siv.ing. og PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, kollektivtrafikk,
DetaljerKlima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
DetaljerHvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet
Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Lillehammer 5.september 2012 1 Hvorfor fortette? Struktur for innlegget Hva er fortetting? Byene vokser Kravene til effektivitet øker Miljøkravene skjerpes Samfunnsfokus
DetaljerNoen forventinger til NTP
Utslipp fra vegsektoren øker og utslippet fra vegtrafikken utgjør ca 20 prosent av det totale klimagassutslippet i Norge. I Region øst er vegtrafikken en dominerende utslippskilde og står for ca 50 prosent
DetaljerByutvikling og bytransportsiste nytt fra forskninga
Byutvikling og bytransportsiste nytt fra forskninga Byutvikling og bytransport Aud Tennøy Anders Tønnesen Kjersti Visnes Øksenholt Marianne Knapskog Petter Christiansen Jan Usterud Hanssen Oddrun Helen
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerI regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:
I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.
DetaljerTallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder Tore Leite Planavdelingen, byutviklingsseksjonen Fellesprosjektet
DetaljerEnergistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål
Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan
DetaljerVurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst
Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes
DetaljerMiljøeffekter av sentral knutepunktutvikling
Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene
DetaljerMyter og fakta om køprising
Myter og fakta om køprising James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 1 Problemstillingen 1. Fagfolk er enig om at køprising en effektiv måte å redusere køer i rushtiden og derigjennom redusere miljøulempene trafikken
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerHvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
DetaljerTankene bak rapport og strategier
Tankene bak rapport og strategier Osloregionen styreseminar 18.01.08 Ved fagkonsulent for arbeidet Njål Arge, Civitas AS Fra mandatet for arbeidet Mer samordnet areal- og transportutvikling Større gjennomslag
DetaljerNy E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016
Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig
DetaljerVeien mot lavutslippsamfunnet
Veien mot lavutslippsamfunnet Kjennskap og holdning til Norges klimamålsetting 14. januar 2019 18101426 Innhold 1 Oppsummering av funn 3 2 Kjennskap og holdning til klimamålet 5 3 Oppfatninger om hva skal
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk
Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...
DetaljerKROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM
Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad
DetaljerStrategiske analyser. Eksterne. Etatene. Felles stratdok fra etatene. Fylkeskommune. Oppsummering av analysene. Storbyer
Strategiske analyser Etatene Eksterne Felles stratdok fra etatene Fylkeskommune Storbyer Oppsummering av analysene Innspill fra eksterne organisasjoner Næringslivets transportbehov og prioriteringer Transportbrukenes
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling
DetaljerMobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten?
Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten? Plantreff 2016 Njål Nore, 19.01.2016 Dag 2 - program 09.00-10.40 Foredrag mobilitet -Mobilitetsprogram for delregionene Njål Nore AFK -Regional veileder
DetaljerBransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben
Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen
DetaljerFremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef
Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger
DetaljerSaksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid
Saksframlegg Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid Arkivsak.: 13/35917 Forslag til vedtak: Bygningsrådet vedtar Grønn strek for en trygg fremtid Kommuneplanmelding
DetaljerHvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?
Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Kommunekonferansen Politikk og Plan Oppdal, 30. januar 2015 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og
DetaljerOm ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager
Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål Eva Britt Isager KLIMASJEF Kommuneplanens samfunnsdel Vår strategi og våre virkemidler Grønt næringsliv Transport
DetaljerBERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor
BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saknr 7-13 Emnekode 5120 Arkivsak 201203247 Til Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Forslag til kommunal planstrategi 2012-2015 Bergen bystyre behandlet saken
DetaljerATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK
ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på
DetaljerArealbruk og transport: Hvordan henger det sammen? Hvordan kan SATP bidra til en attraktiv og levende by?
Arealbruk og transport: Hvordan henger det sammen? Hvordan kan SATP bidra til en attraktiv og levende by? Konferanse om byutvikling, Kongsvinger 27. august 2015 Aud Tennøy Siv.ing. og PhD By- og regionplanlegging
DetaljerTransport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel
Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerKlimavennlige og attraktive byer: Hva er barrierer? Hvordan kan forskningsbasert kunnskap hjelpe?
Klimavennlige og attraktive byer: Hva er barrierer? Hvordan kan forskningsbasert kunnskap hjelpe? Aud Tennøy Forskningsleder byutvikling og bytransport PhD By- og regionplanlegging Klare mål for byutviklingen
DetaljerSlik har Trondheim stanset veksten i biltrafikken
Slik har Trondheim stanset veksten i biltrafikken Kjennetegn ved Miljøpakken Viktige grep Resultater Bymiljøavtale Kjetil Strand Strategisjef Statens vegvesen Region midt Vegen og vi nr 3 2007.. Nedlegging
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen
DetaljerStorbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer
Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge
Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Ole Martin Lund AsplanViak Stavanger, tidl rådgiver Regionalplanseksjonen RFK Regionalplankonferanse 11.05.2011 Hovedutfordring Andelen av reisene med
DetaljerBilaksjonen.no. Bedreveier.org
Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store
DetaljerSkaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand
Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:
DetaljerKunnskapsgrunnlag for areal- og transportutvikling i Buskerudbyen 2025 og 2050
TØI-rapport 1020/2009 Forfatter(e): Aud Tennøy, Annelene Holden Hoff, Tanja Loftsgarden og Jan Usterud Hanssen Oslo 2009, 121 sider Sammendrag: Kunnskapsgrunnlag for areal- og transportutvikling i Buskerudbyen
DetaljerTransportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen
Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller
DetaljerFramtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer
Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer Knut H. Ramtvedt, Samfunnsplanavdelingen, Østfold fylkeskommune Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeid mellom staten, næringslivet
DetaljerVeolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim
Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere
DetaljerTØI-rapport 1027/2009 Forfatter(e): Arvid Strand m fl Oslo 2009, 96 sider. Sammendrag: Gir bedre veger mindre klimagassutslipp?
TØI-rapport 1027/2009 Forfatter(e): Arvid Strand m fl Oslo 2009, 96 sider Sammendrag: Gir bedre veger mindre klimagass? Rapporten fastslår at spørsmålet om hvorvidt bedre veger gir mindre klimagass i hovedsak
DetaljerSimulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning?
Transportmodeller Simulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning? Guro Berge, Statens vegvesen Bedre byluft forum, 18. april 2018 MOBILITET
DetaljerKvantifisering i transportmodeller - KIT
Kvantifisering i transportmodeller - KIT Samordnet FoU-innsats i KMD (planavd.), KS og Vegdirektoratet. MÅL: Data- og metodegrunnlag for mer presis behandling av reiser til fots, på sykkel og kollektivt
DetaljerSaksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915
Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.
DetaljerArealendringer og tap av biologisk mangfold. Hva er verst klimaendringer eller arealtap?
Arealendringer og tap av biologisk mangfold Hva er verst klimaendringer eller arealtap? Hva er den største trusselen? 1. Etter mitt syn verken klimaendringer eller arealtap 2. Men derimot sneversynte og
DetaljerByen vokser hvordan unngå voksesmerter?
Byen vokser hvordan unngå voksesmerter? Utvikling av transportsystemet og gatebruk i Drammen Bertil Horvli Frokostmøte 28.09.10 Utfordringene må vurderes på flere nivå: Buskerudbyen Utfordringene må vurderes
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom
DetaljerAreal- og transportutvikling for klimavennlige & attraktive byer
Areal- og transportutvikling for klimavennlige & attraktive byer Dialogsamling for areal- og transportplanlegging for Mjøsbyen Lillehammer, 14. november 2017 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerHvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim
Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim Finnes den perfekte bypakken??? «Myter og Fakta» «Vi vet hva som skal gjøres Nå er det bare å sette i gang?» «Behov for ulike doser medisin» Fra strategi
DetaljerAreal- og transportutvikling Grunnlag for revisjon av byplanen
Lysbilde 1 Areal- og transportutvikling Grunnlag for revisjon av byplanen 11. Januar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Byplanen skal revideres: Kommunedelplan for sentrum Leiret Kommunedelplan
Detaljer