Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
|
|
- Therese Corneliussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters, fordi vi da er avhengig av å importere mye for å dekke behovet. Hvis strømforbruket reduseres i disse periodene reduseres importbehovet og prisene holdes nede. Å løse disse utfordringene ved å bygge ny produksjonskapasitet for strøm er dyrt. De beste løsningene ligger i å endre energibruk og adferd (forbruksvalg). Finn fram til løsninger som gjør det mulig for husholdningene, kontorbygg og bedrifter å redusere strømforbruket sitt mest mulig når det er på det aller kaldeste. Hvordan vil dette framtidsscenarioet se ut for Trøndelag i 2050? Oppgave 2. Ressurser i vårt mangfold: Overalt på vår planet finnes det livsformer i alle variasjoner som er nøyaktig tilpasset sitt leveområde. Biologisk mangfold er et fellesbegrep for denne variasjonen av liv på jorda. Mennesket har alltid påvirket mangfoldet gjennom sitt levesett, slik som ved fangst og fiske. Etter hvert påvirker mennesket i stor grad mangfoldet også gjennom arealendringer som hogst, landbruk, industri og bebyggelse. Helt siden jordbruksrevolusjonen har menneskene påvirket økosystemene. En stadig stigende verdensbefolkning, økende forbruk og flere tekniske muligheter for å endre vegetasjonen, legger i dag et sterkt press på det biologiske mangfoldet. I de kommende årene må vi regne med at menneskeskapte klimaendringer vil stå for en økt trussel mot mangfoldet. Hvordan vil et framtidsscenario (2050) se ut om vi i Trøndelag kan utnytte våre ressurser slik at ikke mangfoldet presses unødig?
2 Oppgave 3. Klimagassutslipp og kortreist mat: Transport av mat er forbundet med utslipp av fossilt brensel. Jo kortere maten vi spiser reiser jo mindre forurensning vil den gi i gjennom transport. Men det betyr ikke alltid at produktet som er produsert i nærheten er mer miljøvennlig, selv om transporten har vært kort. Et annet aspekt ved å kjøpe lokalprodusert mat er at dette bidrar til å støtte lokale krefter og opprettholde det norske kulturlandskapet. Det er påvist at klimaendringer har konsekvenser på økologiske systemer, menneskers helse og ulike samfunnssektorer. I en situasjon med økende global etterspørsel etter mat, har vi i Trøndelag et ansvar for å utnytte regionens forutsetninger for matproduksjon best mulig. Mange byer og tettsteder i Trøndelag har blitt til med utgangspunkt i landbruksnæringen, og er omgitt av regionens beste dyrkajord. Det kan være klimamessig gunstig å samle bo - og næringsarealer, fordi man da kan få bedre energi- og transportløsninger. Men dette hensynet kan til tider komme i konflikt med jordvernet, altså behovet for å verne dyrket mark. Mange hevder at det for dyrt å produsere mat i Norge, og at vi i stedet bør satse på økt import av mat. Om vi skal ivareta lokale ressurser samtidig som vi vil redusere klimagassutslipp- hvordan vil et framtidsscenario for 2050 da se ut? Oppgave 4. Bærekraftig forbruk: Dagens forbruk er stort i den vestlige verden. Et samfunn i økonomisk vekst vil gi økte mengder med avfall. Dette gir et stort press på jordas ressurser, mer energibruk når vi lager produktene, mer utslipp av klimagasser og mer avfall. Til tross for økt vekst ser det ut til at vi blir flinkere til å utnytte mer av avfallet vårt. I følge våre myndigheter blir nå tre firedeler av innsamlet avfall brukt til å lage nye produkter. For 10 år siden ble bare en tredel innsamlet. Bærekraftig forbruk handler om å finne praktiske løsninger på sosiale og økologiske skjevheter ved at alle handler mer ansvarlig. Målet er å sikre at basisbehovene for hele det globale samfunnet dekkes, at det sløses mindre og at vi unngår å skade miljøet. Bærekraftig forbruk er et nødvendig ledd i en bærekraftig utvikling. Bærekraftig forbruk ikke bare er et miljøspørsmål, men det handler også om å fremme en verdig levestandard for alle. Hvordan kan Trøndelag bidra i framtiden (2050) mot et mer bærekraftig forbruk?
3 Oppgave 5. Energibehov og klima i endring: En av vår tids utfordringer er hvordan vi skal kunne oppfylle kravet om nok energi til en stadig økende etterspørsel og samtidig bidra til å redusere våre klimagassutslipp. Store deler av verdens kraftproduksjon kommer fra fossile energibærere som kull, olje og gass. I Trøndelag ønsker man derfor en balansert og bærekraftig utvikling innenfor kraftproduksjon samtidig som både industri, offentlig virksomhet og private husholdninger jobber aktivt for å redusere sitt energibehov. Midt-Norge er i dag et underskuddsområde på kraft, underdekningen vil øke de nærmeste årene. Statnetts prognoser viser et beregnet kraftunderskudd på 8,5 TWh i 2010 (normalår). Kraftunderskuddet har satt industri- og annen næringsutvikling på vent i Trøndelag. Hvordan vil framtidsscenarioet 2050 se ut for Trøndelag om dette løses? Her må dere se på de ulike politiske beslutningsprosessene og naturressurser som må ligge til grunn for å få løst kraftkrisen. Kan individuelle holdningsendringer være med i denne prosessen? Oppgave 6. Fremtidens energiressurser: I dag får vi energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder. For Norges del er vannkraft og fossilt brennstoff fremdeles de klart viktigste kildene til energi for husholdninger og industri. Mange nye energiressurser er imidlertid under utvikling og testing. Lag et framtidsscenario som viser hvilke energiressurser som er viktige i Trøndelag i Oppgave 7. Transport og samferdsel: I perioden har utslippene av klimagasser fra transportsektoren økt med 29 prosent. Vegtrafikken står for omlag 19 prosent av nasjonale klimagassutslipp og transportsektoren samlet for 24 prosent. Transportsektoren har store klimagassutslipp og bidrar til regionale luftforurensningsproblemer som sur nedbør. I tillegg påvirker sektoren det biologiske mangfoldet, særlig ved at leveområder for planter og dyr splittes opp. Støy og lokal luftforurensning bidrar til helseproblemer,
4 spesielt i byområdene. Trafikk beslaglegger store arealer, og gir framkommelighetsproblemer i rushtiden. Mange tiltak er foreslått for å begrense disse problemene, og alt fra høyhastighetstog, nullutslippsteknologi og alternative drivstoff, samt restriksjoner på biltrafikk i de største byene er blitt lagt frem som mulige løsninger. Ta utgangspunkt i Trøndelag og beskriv et framtidsscenario når det gjelder utviklingen i transport av personer, varer og tjenester frem til Oppgave 8. Energiforbruk: Energibruken i verden er økende og basert på mye bruk av ikke fornybare energikilder. Forbruket av ikke fornybare energikilder settes i sammenheng med pågående klimaendring. Et bærekraftig energiforbruk i framtiden innebærer en overgang til større bruk av fornybare energikilder, og en reduksjon i den total energibruk. En reduksjon i energiforbruk vil kun gi betydning om befolkningen aksepterer de konsekvenser dette innebærer. Lag et framtidsscenario hvor dette er blitt mulig. Hvilke løsninger har man måtte tatt i bruk? Oppgave 9. Kampen om arealene: Med en økende befolkning på jorden er det behov for en større matproduksjon. Klimaendringer vil føre til at produksjonsforholdene for mat, og følgelig også denne næringen vil endre seg. Noen steder vil det bli bedre å dyrke mat, mens andre steder vil det forverre seg. I dag importeres mye av den maten som konsumeres i Trøndelag. Ved å produsere mer mat lokalt vil forsyningssituasjonene for matvarer på verdensbasis kunne bedres. Matproduksjonen krever arealer til dyrking eller beiteland. Produksjon av kjøtt ved å ta i bruk utmarksbeiter i større grad kan skape konflikter for eksempel i forhold til forvaltning av rovdyr. Hvordan vil et framtidsscenario hvor man har stor lokal matproduksjon se ut, og hvordan er det mulig å komme dit?
5 Oppgave 10. Arbeidsliv i Trøndelagsregionen: For å sikre arbeidsplasser i regionen er det viktig med nyetablering og nytenking innenfor næringslivet. Gamle næringsveier blir borte og nye vil komme til. Det vil også være interessekonflikter knyttet til utviklingen av nye næringer. Hvilke naturressurser skal en satse på og hvor går grensen mellom bærekraftig bruk og utnyttelse av ressursene? Er nye arbeidsplasser viktigere enn å ta vare på omgivelsene? Lag et framtidsscenario der de mulighetene for innovasjon og utvikling i Trøndelag blir synliggjort og satt i sammenheng med framtidens arbeidsmarked. Oppgave 11. Steder å bo steder å leve: Trøndelag vil trolig oppleve betydelig økning i folketall i løpet av de kommende femti årene. Det vil medføre økt ressursbruk og press på miljøet lokalt og regionalt. Det vil også bety at byer, tettsteder og bygder vil oppleve tilflytting og endringer i befolkningens sammensetning. Behovet for boliger vil øke. Hvis folk må bo tettere, vil sannsynligvis også etterspørselen etter trivelige og miljøvennlige boligmiljøer øke. Dessuten må vi regne med at et økende antall mennesker vil ønske å bo i rimelige og miljøvennlige boliger. Energiøkonomisering, gjenbruk og bærekraftig utvikling kan komme til å bli slagord for utviklinga av steder å bo og steder å leve i Trøndelag om 39 år. Hvordan bør boliger, boligområder og bosteder være utformet, hvis de skal oppfylle disse forventningene? Hvor i Trøndelag bør befolkningsveksten komme, hvis utviklinga i landsdelen skal bli bærekraftig? Lag et framtidsscenario hvor dere ser på disse faktorene.
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerKlima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef
Klima- og miljøplan 2018-2030 Næringsforeningen, 12.03.2019 Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Ny klima- og miljøplan vedtatt av Bystyret 26.11.2018 Planen beskriver viktige
DetaljerKommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerMiljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.
Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerOpprinnelsesgarantier for fornybar energi
Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerKlima- og energihensyn i saksbehandlingen
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og
DetaljerVERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER
PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerHvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?
Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere
DetaljerHvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus
Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret
Detaljer«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»
«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100
DetaljerHvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerKlima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en
DetaljerKlimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerHvordan blir været, og hva betyr det for landbruket
Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer
DetaljerUtforskende undervisning for bærekraftig utvikling
Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling 5E-modellen 17. September 2014 Tenk på en gang du følte du virkelig hadde lært noe hva kjennetegnet den læringssituasjonen? Hva vet vi gir læring? Elever
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerBlir landbruk og dyrka mark tatt hensyn til i arealpolitikken?
Blir landbruk og dyrka mark tatt hensyn til i arealpolitikken? Statssekretær Heidi Sørensen Miljøverndepartementet Seminar om areal- og transportplanlegging Litteraturhuset 14.02.11 Jordvern en global
DetaljerKONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern
KONKLUSJONER TILFØRSEL AV NATURGASS TIL ØSTFOLD På bakgrunn av det kartlagte startmarkedet*, anbefales det at tilførsel av naturgass til Østfold bør skje i form av LNG på skip: til dekking av et startmarked
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerFelles fylkesplan 2009-2012
Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by
DetaljerLUFTFART KLIMAVENNLIG?
LUFTFART KLIMAVENNLIG? Plankonferansen 2014 Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS
DetaljerKlima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef
Klima- og miljøplan 2018-2030 Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt 6.6.2019 Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Ny klima- og miljøplan vedtatt av Bystyret 26.11.2018
DetaljerKlima, miljø og livsstil
Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter
DetaljerKlima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal
DetaljerKlima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980
DetaljerMiljø, forbruk og klima
Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerSaksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet
DetaljerRegionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen
Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier
DetaljerSaksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915
Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerNæringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
DetaljerLørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:
Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre
DetaljerKraftmarkedet tilbake til normaltilstand
Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt
DetaljerOffentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@md.dep.no. Oslo, 27. februar 2007 Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA
DetaljerHvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi
DetaljerVerdiskaping, energi og klima
Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet
DetaljerGU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57
GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la
Detaljer1. Energi, klima og framtidens byer
Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp
DetaljerKlimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST
Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer
DetaljerSamfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking
Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1 Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerGenerelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:
Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider
DetaljerVannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
Detaljer17.11.2009 OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK ENERGIBRUK I OSLO
17.11.2009 OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK Hver innbygger i Oslo har et økologisk fotavtrykk på 80 000m2 = 11 fotballbaner 4 000 000 ha biologisk produktivt areal = 21 800m2/person 90 x kommunens samlede flateinnhold
DetaljerUtviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted. 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad
Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad Kampen om arealene «Distriktene omkring Oslofjorden er den del av vårt land som fra naturens side er den mest
DetaljerVISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
DetaljerHØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND
HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet
DetaljerRegionplan Agder 2030
Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet Grønt senter, 17. oktober 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan Agder 2030 Regional planmyndighet
Detaljer2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN
1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser
DetaljerVekstmuligheter i en ny region
Næring Vekstmuligheter i en ny region Faktaunderlag Næringsplan 2019 [Tilleggsinformasjon] 1 Sammendrag Notatet gir en kort beskrivelse av vekstmuligheter for Larvik, både i forhold til tilflytting og
DetaljerListerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann
Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerGrimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser
DetaljerGRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015
GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi
DetaljerRegionplan Agder 2030 Status planarbeidet
Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030
DetaljerCato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo
Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde
DetaljerDato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune
Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010
DetaljerEnergistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål
Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan
DetaljerEnergi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
DetaljerInnholdsfortegnelse innkomne uttalelser
Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet
DetaljerUtbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser
Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.
DetaljerHovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen
Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan
DetaljerFra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet
DetaljerKlima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerNorge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015
Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede
DetaljerEnergiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry
1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene
DetaljerKlimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet
Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner
DetaljerFramtidens byer en mulighet for din bedrift
en mulighet for din bedrift «Framtidens byer» er et samarbeidsprogram mellom fire departementer, KS og de 13 største byområdene i Norge. Programmet er styrt av Miljøverndepartementet og er planlagt å vare
DetaljerBergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen
Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerKjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i
Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerGjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.
Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Hva har vi av planer? Hva
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerKlimavennlig transport
Klimaskolen, 1. sept. 2009 Nord-Trøndelag fylkeskommune Klimavennlig transport - er miljøvennlig transport mulig? Astrid Bjørgen Sund og Tomas Levin Transportforskning astrid.bjorgen.sund@sintef.no tomas.levin@sintef.no
DetaljerEnergimuligheter for Norge med fokus på innlandet
Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser
DetaljerEr det et klimatiltak å la oljen ligge?
Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak
DetaljerKlimarisiko. Anders Bjartnes 3. Juni 2019
Klimarisiko Anders Bjartnes 3. Juni 2019 Norsk klimastiftelse Norges grønne tankesmie «Stiftelsens allmennyttige formål er, gjennom egen virksomhet, herunder formidling av kunnskap og forslag fra anerkjente
Detaljer